Skoleskyss

Fylkeskommunen har ansvar for skoleskyss til elever i grunnskolen og den videregående skolen i Telemark. 

Skoleskyss i Telemark (Farteskyss)

Fylkeskommunen skal sørge for en rasjonell organisering og gjennomføring av skoleskyssen, både av hensyn til økonomi og miljø.

Hva er skoleskyss?

Hva er skoleskyss?

Skoleskyss er skyss mellom hjem og skole til skolens ordinære start- og slutttid (skolens åpningstid).

Skoleskyssen blir i hovedsak organisert med det ordinære kollektivtilbudet. I tilfeller der eleven mangler kollektivtilbud, kan eleven søke om skyssgodtgjørelse for at elev/foresatte utfører skoleskyssen selv.

Hvis eleven har medisinske behov for skoleskyss med taxi/maxitaxi, må behovet dokumenteres med legeattest.

Organisering av skoleskyssen

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9, Udir-2-2019, vegtrafikkloven

Fylkeskommunen skal finansiere skyss til videregående opplæring i samsvar med opplæringsloven.

Skoleskyssen utføres i henhold til vegtrafikklovens bestemmelser med tilhørende forskrifter.

Skoleskyss organiseres fortrinnsvis med ordinær kollektivtransport som buss, ferje eller tog.

Fylkeskommunen kan velge å organisere skoleskyssen med kollektivtilbudet eller overlate til eleven å ordne skyssen selv mot full skyssgodtgjørelse.

Se eget punkt for mer informasjon hvis eleven ikke kan bruke kollektivtilbudet på grunn av funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom.

Forvaltningsrutiner

Forvaltningsrutiner

Fylkeskommunen har overordnet ansvar for lokalt kollektivtilbud og skoleskyss.

Fylkeskommunens saksbehandling utøves i tråd med de til enhver tid gjeldende lover, regler og retningslinjer for skoleskyss.

Behandling av personopplysninger (GDPR)

Kilde: Personopplysningsloven artikkel 6 nr. 1, bokstav c) og artikkel 9 nr. 2 bokstav g). 

Når det søkes om skoleskyss, lagres det personopplysninger. Grunnlaget for behandlingen av personopplysninger i forbindelse med søknad om skoleskyss, er hjemlet i personopplysningsloven artikkel 6 nr. 1 bokstav c) og artikkel 9 nr. 2 bokstav g). Fylkeskommunen har i tillegg utredningsplikt i henhold til forvaltningsloven kapittel 3-5, det vil si plikt til å få den enkelte sak tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes. Alle personlige opplysninger blir forsvarlig lagret og fortrolig behandlet. 

Når vi behandler personopplysninger, gjelder en rekke lovfestede rettigheter. Dette gjelder blant annet rett til å be om innsyn i personopplysninger og rett til korrigering av uriktige eller ufullstendige personopplysninger. Hvis søker ønsker å benytte seg av sine rettigheter, kan søker kontakte fylkeskommunen på post@telemarkfylke.no. Merk henvendelsen: «Personopplysninger». 

Dersom søker har innvendinger på måten fylkeskommunen behandler personopplysninger, kan søker klage på behandlingen til datatilsynet. Kontakt datatilsynet på epost; postkasse@datatilsynet.no. 

Klageadgang

Kilde: Forvaltningsloven kapittel 6, opplæringsloven § 29-1

Vedtak om skoleskyss er enkeltvedtak.

Et enkeltvedtak kan klages på av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken innen tre uker fra det tidspunktet vedtaket er gjort kjent for søker.

Klage på vedtak fattet av fylkeskommunen sendes til: Telemark fylkeskommune, postboks 2844, 3702 Skien. Klagen merkes med «skoleskyss» og sendes enten i konvolutt eller via eDialog (sikker digital post).

Dersom klagen ikke tas til følge, sender fylkeskommunen klagen til endelig behandling hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Statsforvalters vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Kildehenvisninger

• Forvaltningsloven
• Opplæringsloven
• Prop. 57 L (2022-2023)
• Privatskoleloven
• Barneloven
• Barnevernloven
• Barnekonvensjonen
• Vegtrafikkloven
• Fagskoleloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven
• Skadeerstatningsloven
• Personopplysningsloven
• Folkeregisterloven
• Forskrift om utdanningsstønad
• Pasientreiseforskriften
• Lovforarbeider og meldinger fra Stortinget og regjeringen
• Rundskriv, brev, veiledere og tolkningsuttalelser fra Utdanningsdirektoratet og aktuelle departement
• Vedtekter for transport med rutegående busstrafikk i Norge (befordringsvedtektene)
• Regelverk for skoleskyss i Telemark fylkeskommune

Kildene omfatter i tillegg til lovbestemmelsene også tilhørende forskrifter og kommentarer. Kildehenvisningen er ikke uttømmende.

Det kan ha kommet lovendringer, tolkninger eller presiseringer, som ikke er omtalt i denne versjonen av retningslinjene. Ved motstrid mellom gjeldende lovverk og disse retningslinjene, går lovverket alltid foran retningslinjene.

Elektronisk søknad

Skoleskyss med buss, tog, ferje

Søknader om skoleskyss registreres elektronisk. 

Videregående elever som reiser med kollektivtilbudet (buss, tog, ferje) søker selv om dette ved å logge seg inn på farteskyss.farte.no eller ved å følge linken under. Alle videregående elever som mener å ha rett på skoleskyss med kollektivtilbudet må logge seg inn og søke om dette. Vedtak om skoleskyss gjelder for inntil ett skoleår. Det må søkes på nytt i forkant av hvert skoleår.

Elektronisk søknad om kollektivtransport for videregående elever i Telemark 

Har du spørsmål om skoleskyss kan du finne mer informasjon på skoleskyss@telemarkfylke.no eller kontakte administrasjonen på skolen.

Annen type skoleskyss

Videregående elever som mener å ha rett på annen type skyss enn kollektivtilbudet, må kontakte skolens administrasjon. Skolen registrerer søknad for eleven. Alle nødvendige vedlegg/dokumentasjon må foreligge før skolen kan legge inn søknad, og dokumentene lastes opp samtidig med søknad. Søknader som ikke er fullstendig utfylt eller opplyst, kan bli avslått.

Innvilget søknad et tidligere skoleår kvalifiserer ikke til skyssrett senere skoleår. Dersom reglene eller forutsetningene for skyss endres, gir ikke tidligere vedtak og praksis presedens (for eksempel ved kontrollmåling av avstand eller endring av busstilbud).

Søknadsfrist

Søknadsfrist for skoleskyss er 1. april hvert år for elever som tas inn etter individuell behandling/fortrinn. Dersom det søkes etter denne fristen, kan fylkeskommunen ikke garantere at skyssen er klar til skolestart i august. Det må regnes med saksbehandlingstid, og elevene oppfordres til å søke så fort tilbud om skoleplass er akseptert.

Saksbehandling

Kilde: Forvaltningsloven kapittel 3-5

Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Det skal fattes enkeltvedtak før eventuell skyss igangsettes. Vedtaket er gyldig for den perioden som angis i vedtaket.

Fylkeskommunen skal påse at saken er tilstrekkelig belyst før enkeltvedtak fattes (utredningsplikt). Søker er selv ansvarlig for at søknaden og eventuell dokumentasjon/vedlegg inneholder alle nødvendige og relevante opplysninger.

Mangelfull dokumentasjon på elevens skyssbehov kan føre til at søknaden avslås. Nødvendig dokumentasjon må leveres på nytt for hvert skoleår.

Fylkeskommunens saksbehandlere for skoleskyss har taushetsplikt etter forvaltningslovens bestemmelser.

Saksbehandlingstid

Kilde: Forvaltningsloven kapittel 3-5

Søker må akseptere saksbehandlingstid før vedtak om skoleskyss er klart.

Fylkeskommunen benytter saksbehandlingstiden til å utrede saken og fatte vedtak.

Elev/foresatte må selv organisere eventuell skoleskyss i saksbehandlingstiden.

Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad/henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned fra den er mottatt.

Høring av barnet og vurdering av barnets beste

Barnets beste og retten til å bli hørt

Kilde: Opplæringsloven kapittel 10, Barnekonvensjonen, forvaltningsloven, Udir-2-2019

Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12 og forvaltningsloven § 17 krever at alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

Hensynet til barnets beste er en rettighet, et grunnleggende hensyn og en saksbehandlingsregel.  Barnets beste skal ha større vekt enn andre hensyn, men det vil ikke nødvendigvis være avgjørende. I vurderingen av hva som er barnets beste, vil elevens oppfatning være sentral. Det er imidlertid ikke alltid at eleven eller foreldrenes mening er til det beste for barnet.

Alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette gjelder uavhengig av alder eller forutsetninger. Det må alltid vurderes om eleven er hørt godt nok i saken eller om en må høre eleven selv. Utgangspunktet er at fylkeskommunen skal høre eleven direkte, men eleven kan også høres gjennom objektive personer, foreldre, gjennom brev m.m. Det kan også tenkes at elevens stemme kommer tydelig nok frem i annen dokumentasjon. Eleven har ikke en plikt til å uttale seg.

Fylkeskommunen har utarbeides et enklet spørreskjema som kan benyttes for høring av barnet. Spørreskjemaet finnes under fanen "Viktige skjema". 

Skyssrett

Skyssrett

Kilde: Opplæringsloven §§ 5-1, 21-1, kapittel 9, Udir-2-2019

Skyssordningen omfatter videregående elever som er folkeregistrert i Telemark fylke, og som er tatt inn til ordinær videregående opplæring etter kapittel 5 i opplæringsloven. Elever som er tatt inn til videregående opplæring har skyssrett etter opplæringslovens bestemmelser.

Skyssretten gjelder også for elever som benytter seg av retten til omvalg og har «fullføringsrett».

Skoleskyss mellom hjem og skole

Skoleskyss er skyss mellom hjem og skole.

Skyssgrenser

Kilde: Opplæringsloven § 9-1

Videregående elever som har mer enn 6 km mellom hjem og skole én vei har rett til skoleskyss.

Når det er nødvendig, har elever rett til skyss med båt uten hensyn til avstanden mellom hjem og skole.

Avstandsmåling dør til dør

Kilde: Udir-2-2019, merknader fra Pror. 57 L (2022-2023) til § 9-1

Ved beregning av avstanden mellom hjem og skole, er det den korteste gangbare/farbare veien som legges til grunn. Farbar vei kan være både offentlig og privat vei, gårdsvei eller sti. Så lenge det er fysisk mulig å ferdes til fots, med sykkel eller liknende, vil strekningen være gjenstand for oppmåling. Det er ikke korteste bilvei eller den traseen bussen kjører som legges til grunn. 

Avstanden skal måles dør til dør. Dersom det er flere inngangsdører eleven kan bruke på skolen, skal det måles til døren lengst unna, uavhengig av om eleven faktisk bruker denne døren.

Tidspunkt for skyss

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9, § 28-7

Skyssrett gjelder på ordinære skoledager i henhold til felles, fastsatt skolerute. Skoleruta er utarbeidet i samarbeid med et fagutvalg i KS (organisasjonen til kommunesektoren), der fylkeskommunen og kommunene deltar. Dersom en skole velger å avvike fra felles, fastsatt skolerute, må skolen organisere og betale skyss for avvikende dager.

Fylkeskommunen har ansvar for én reise til skolen og én reise hjem fra skolen pr dag, tilknyttet skolens ordinære start- og sluttid. Skolens ordinære start- og sluttid er de tidspunkt flertallet av skolens elever starter/slutter. Fylkeskommunen dekker som hovedregel ikke skyss utenom disse tidene.

Dersom skolen velger å organisere skoledagen slik at elever ved samme skole starter og/eller slutter til ulike tider, er skolen økonomisk ansvarlig for ekstra kostnader til skyss. Dette kan for eksempel gjelde ved kortere siste skoledag før juleferie/sommerferie, skoleavslutning, kveldsarrangement, forskyvninger i skoletiden, fleksibel skoletid eller at elevene jobber med lekser på skolen.

Skyssen organiseres ved ordinær skoleslutt også på dager med heldagsprøver, tentamen eller eksamen.

Den enkelte skole er ansvarlig for eventuell skyss i løpet av skoledagen (for eksempel ved ekskursjoner, klasseturer, skoleturer og lignende).

Akseptabel reise- og ventetid

Kilde: Opplæringsloven § 9-1, Udir-2-2019

Skoleskyssen skal organiseres slik at elevene får akseptabel reisetid.

Ved vurdering av akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddelet sees i sammenheng.

Om morgenen beregnes reisetiden fra eleven reiser hjemmefra og frem til ordinær skolestart. Tilsvarende gjelder ved ordinær skoleslutt om ettermiddagen, frem til eleven ankommer hjemmet.

Hva som er akseptabel reisetid avgjøres etter en konkret vurdering.

Ved valg av videregående skole langt fra hjemmet, må det aksepteres økt ventetid/reisetid, og eventuelt transportbytter.

For videregående elever er hybel et alternativ dersom reiseveien er for lang til at daglig skyss vurderes forsvarlig. Ved reisetid over 1,5 time én vei og/eller mer enn 40 km skolevei, vil eleven kunne søke borteboerstipend fra Statens lånekasse for utdanning.

Skyss for elever ved privatskoler

Kilde: Opplæringsloven § 22-1 andre ledd, privatskoleloven § 3-7, Udir-2-2019

Elever ved videregående privatskoler som mottar statsstøtte har rett til skyss etter de samme reglene som elever ved offentlige skoler.

Retten til skyss, reisefølge og tilsyn for elever ved private videregående skoler gjelder kun innenfor fylkesgrensen i det fylket der eleven er folkeregistrert. Dette vil gjelde uansett grunnen til skyss, også for elever med nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom.

Særlig farlig eller vanskelig skolevei

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Elever i videregående skole har ikke lovhjemlet rett til skoleskyss på bakgrunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Disse bestemmelsene i opplæringsloven gjelder kun for elever i grunnskolen.

Elever i videregående skole med særlig farlig skolevei, der skoleskyssen ikke kan utføres av ordinære bussruter, kan likevel søke om skyssgodtgjørelse.

Voksne elever

Kilde: Opplæringsloven kapittel 18 og kapittel 19, Udir-2-2019

Voksne som tas inn på ordinær videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 5, har rett til skyss etter vanlige regler.

Voksne som mottar videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 18, har ikke rett til skoleskyss.

Elever på VG4 påbygging

Kilde:    Opplæringsloven § 5-1, kapittel 9

Elever som har fullført og bestått fag- og svenneprøve som en del av ungdomsretten, kan ha rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4).

Elever på Vg4 har elevstatus, og dermed rett til skyss etter vanlige regler.

Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb

Kilde:    Opplæringsloven kapittel 7, Udir-2-2019, brev fra Utdanningsdirektoratet til Kollektivtrafikkforeningen 16.09.2020

Reglene om skyss gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb, da disse ikke defineres som elever.

Når lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb får undervisning på skolen, gjelder reglene for elever. Det betyr at de kan ha rett til skyss mellom hjem og skole, de dagene skoleundervisningen foregår.

En lærling har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve.

En lærekandidat har skrevet en opplæringskontrakt med en bedrift, med sikte på en mindre omfattende prøve (kompetanseprøve) enn en lærling.

En praksisbrevkandidat har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på praksisbrevprøve. Praksisbrevordningen er et toårig opplæringsløp på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Ordningen foregår hovedsakelig i bedrift. Praksisbrevkandidater har i tillegg til opplæring i et lærefag, yrkesrettet opplæring i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag.

En kandidat for fagbrev på jobb har skrevet en kontrakt om opplæring på grunnlag av allsidig praksis og realkompetanse med sikte på fagprøve eller svenneprøve.

Oppfølgingstjenesten og/eller VG3 uten læreplass

Kilde: Opplæringsloven kapittel 5, § 9-4, kapittel 7, Udir-11-2012, Udir-2-2019, brev fra Utdanningsdirektoratet til Kollektivtrafikkforeningen 16.09.2020

Ungdom med rett til videregående opplæring, som følges opp av Oppfølgingstjenesten, men som ikke er i opplæring eller arbeid, har ikke status som elev. Disse personene har ikke skyssrettigheter etter opplæringslovens bestemmelser.

Videregående elever som har fullført Vg2, og som ikke har fått lærlingplass, og som får et tilbud på Talenthus/Kompetansesenter eller lignende i påvente av eventuell lærlingplass, har skyssrettigheter etter opplæringslovens bestemmelser de dagene de får opplæring i fag på en videregående skole. Skyssretten er tilknyttet skolens ordinære start- og sluttider. Ordningen gjelder til om med det skoleåret ungdommen fyller 21 år.

Videregående elever som har fullført Vg2, og som ikke har fått lærlingplass, og som får opplæring på en videregående skole (alternativt Vg3), har status som elev. Opplæringen er en kombinasjon av skole- og bedriftsopplæring. Disse elevene har skyssrettigheter til både skole og bedrift etter opplæringslovens bestemmelser. På dager med skyss til bedrift gjelder reglene for skyss til utplassering.

Hospitanter

Kilde:    Opplæringsloven kapittel 9

En hospitant har ikke elevstatus og ingen elevrettigheter. Hospitanter har derfor ikke rett til skyss.

Studenter ved fagskoler

Kilde:    Fagskoleloven

Elever ved tekniske fagskoler har status som studenter og omfattes ikke av opplæringslovens bestemmelser. De har dermed ikke rett til skyss.

Skyss til/fra behandling

Skyss til/fra behandling er ikke definert som skoleskyss.

Fylkeskommunen dekker ikke skyss i forbindelse med for eksempel behandling hos lege, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor eller lignende. I slike tilfeller må elev/foresatte ta kontakt med behandler.

Ulike typer skoleskyss

Ulike typer skoleskyss

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9, Udir-3-2011, Udir-2-2019, befordringsvedtektene

Skoleskyss kan organiseres med offentlig transport, taxi, privat bil, båt eller tog. Det er den som er ansvarlig for skyssen som avgjør hvilket/hvilke transportmiddel eleven skal benytte. Det avgjørende er hva som vil være forsvarlig for den enkelte elev. Dette gjelder både hvilket transportmiddel som benyttes og hvordan den totale skyssen er satt sammen.

Skyss med kollektivtilbudet (buss)

Skoleskyss skal som hovedregel foregå med det ordinære kollektivtilbudet (buss, ferje, tog). Dette gjelder også for funksjonshemmede elever, og elever med midlertidig skade eller sykdom.

Dersom eleven ikke har kollektivtilbud, er alternativet full skyssgodtgjørelse.

Skyss med båt/ferje

Når eleven bor slik til at det er nødvendig å benytte båt/ferje for å komme til skolen, har eleven rett til slik skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole.

Ved bruk av ferje utstyres eleven med skolereisekort.

Skyss med tog

Elever som reiser med tog, får tilsendt kode til EnTur-app på e-post. Koden sendes den e-posten eleven registrerte når det ble søkt om skoleskyss.

Skolereisekort

Elever som får innvilget skoleskyss med kollektivtilbudet, får skolereisekortet sitt utlevert på skolen.

Skolereisekortet er personlig, og skal ikke brukes av andre enn eleven. Kortet må medbringes hver dag og skal registreres på hver reise.

Skolereisekortet virker på ordinære skoledager i henhold til skoleruta. Kortet er gyldig for én reise til skolen og én reise hjem fra skolen pr skoledag.

Skolereisekortet er fylkeskommunens eiendom. Elev/foresatte må betale erstatningsgebyr for mistet eller ødelagt skolereisekort. Nytt skolereisekort må bestilles, eventuelt må skolen kontaktes.

Gangavstand til/fra kollektivtilbudet

En elev som er innvilget skyss har ikke rett på skyss fra dør til dør. Det forventes at eleven går en rimelig distanse fram til en oppsamlingsplass/holdeplass.

Hva som er rimelig distanse for den enkelte elev må avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det blant annet blir lagt vekt på elevens alder, trafikksikkerhet og framkommelighet på strekningen.

Skysstilbudet skal dekke størstedelen av totaldistansen mellom hjem og skole.

Fylkeskommunen legger til grunn at funksjonsfriske videregående elever normalt kan gå 3 km – 3,5 km for å komme til kollektivtilbudet. Gangavstanden er ikke absolutt og må vurderes som veiledende i hvert enkelt tilfelle.

Elever som bor langt fra kollektivtilbudet kan søke om skyssgodtgjørelse for å kjøre selv på strekningen mellom hjemmet og holdeplassen. Skyssgodtgjørelse mellom hjem og holdeplass er et tiltak for å korte ned gangavstanden for eleven.

Manglende kollektivtilbud

Elever som bor slik til at de mangler kollektivtilbud på hele eller deler av skoleveien, kan søke om full skyssgodtgjørelse for å kjøre selv.

Alternativet til skyssgodtgjørelse er at eleven flytter på hybel eller internat nærmere skolen.

Skyssgodtgjørelse (elev/foresatte utfører skoleskyssen selv)

Etter avtale med fylkeskommunen, kan foresatte/elev ordne skyssen selv. I slike tilfeller skal de nødvendige, faktiske kostnadene til foresatte/elev dekkes. Kostnadene skal dokumenteres. Valg av transportmiddel skal avklares med fylkeskommunen så snart som mulig etter at eleven har fått tildelt skoleplass, og det må søkes om skyssgodtgjørelse. Avstand oppgitt i enkeltvedtak skal legges til grunn.

I tillegg til utgifter til drivstoff, skal skyssgodtgjørelse kunne dekke utgifter til bompenger, ferjeturer og parkering. Tapt arbeidsinntekt dekkes ikke. Tilleggsutgifter må dokumenteres. Ved bompasseringer forutsettes det at bilen er utstyrt med bombrikke som gir rabatt ved bompassering.

Det innvilges ikke full skyssgodtgjørelse dersom eleven kan følge kollektivtilbudet.

Refusjon av innvilget skyssgodtgjørelse gjelder fra dato fastsatt i enkeltvedtak. Det er derfor vesentlig at det søkes i forkant av hvert skoleår.

Skyssgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis.

Tilrettelagt skoleskyss

Skoleskyss skal som hovedregel foregå med det ordinære kollektivtilbudet.

Tilrettelagt skoleskyss for videregående elever vurderes kun i de tilfeller hvor det er dokumentert at eleven har et særskilt behov for slik transport. I de tilfeller fylkeskommunen innvilger tilrettelagt skoleskyss, praktiseres samkjøring av flere elever i samme kjøretøy.

Tilrettelagt skoleskyss er å regne som ordinær skyss i rute. Det innebærer at eleven må forholde seg til oppsatte rutetider for transporten, slik som ved bruk av ordinært kollektivtilbud.

 

Elevens bosted

Elevens bosted - folkeregistrert adresse

Kilde: Forskrift om folkeregistrering § 5-1

Med bosted menes den adresse eleven er registrert med i folkeregisteret.

Når elever søker om skoleskyss, legges folkeregistrert adresse til grunn for avstandsberegningen.

Ved flytting i løpet av skoleåret plikter eleven å melde fra til fylkeskommunen. I slike tilfeller må eleven søke om skyss på nytt.

Folkeregistrert adresse må være oppdatert før søknad om skoleskyss kan behandles.

Hybel eller internat

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Dersom elever bor på hybel eller internat, regnes hybel- eller internatadressen som elevens bosted.

Skyss for elever innlosjert på hybel eller internat, følger de vanlige reglene for skoleskyss. Elevene plikter å oppgi hybeladresse når de søker om skyss. Det er denne adressen som skal legges til grunn ved avstandsberegningen.

Elever som bor på hybel og internat under skolegangen har ikke rett til skyss hjem i helgene. Funksjonshemmede elever på skoler med helgestengt internat, kan ha rett på skyss hjem i helger dersom hjemreiser ikke dekkes av skolen.

Elever som flytter til eller fra hybel eller internat i løpet av skoleåret, eller på annen måte bytter bosted, plikter å melde fra til fylkeskommunen. I slike tilfeller må eleven eventuelt søke om skyss på nytt.

Innlosjering

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for videregående elever som bor slik til, eller som har så lang reisevei, at de ikke kan benytte daglig skyss til skolen.

Skoleskyss ved delt bosted

Kilde: Udir-2-2019, barneloven kapittel 5 og 6

Elever som har delt bosted vil være folkeregistrert på én adresse selv om de deler tiden mellom to hjem. Formålet med skyssreglene og hensynet til barna det gjelder, tilsier at det avgjørende må være at barnet faktisk bor to steder.

For å ha rett til gratis skoleskyss, må elevens opphold hos hver av foreldrene være en rimelig fast, planlagt og regelmessig ordning, og ikke improviserte enkeltbesøk.

Bekreftelse og turnus for delt bosted, signert av den/de foreldrene der det søkes om skyss fra, skal sendes sammen med søknad om skyss.

Elever med to hjem vil kunne ha rett til skyss til og fra begge hjemmene, selv om det ene hjemmet ligger i en annen kommune eller i et annet fylke enn skolen eleven går på. Vurderingen av om eleven har rett til skyss, hva som er akseptabel reisetid og hva som er forsvarlig skyss skal avgjøres selvstendig og konkret for begge hjemmene. Det forutsettes at eleven oppfyller øvrige vilkår for skyss, for eksempel avstandskrav.

Ved praktisering av delt bosted må økt reisetid/ventetid og eventuelt transportbytter for eleven aksepteres som en konsekvens av foresattes valg av bosted. Dette gjelder særlig dersom en av foreldrene bor i en annen kommune/annet fylke.

Vurderinger knyttet til forsvarlig reisetid, vil kunne avgrense retten til skyss fra begge bosteder. Der eleven har delt bosted og daglig skyss til et av hjemmene ikke vil være forsvarlig, må foreldrene enten selv ordne skyss, revurdere barnets bosituasjon eller innlosjere barnet.

Eleven har ingen ubetinget rett til å bringe med seg ekstra bagasje eller utstyr ved bytte av bosted i forbindelse med delt bosted.

Avlastningsbolig

Kilde: Opplæringsloven § 28-7, tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet 29.06.15, Udir-2-2109

For elever som har fått offentlig vedtak om avlastning, regnes avlastningsboligen som elevens hjem de dager eller perioder eleven har fått innvilget avlastningsopphold.

Fosterhjem

Kilde: Opplæringsloven § 28-7, Udir-2-2019

Skyss mellom varig fosterhjem og skole dekkes etter vanlige skyssregler.

Midlertidig bosted

Kilde: Opplæringsloven § 28-4, Udir-3-2009, Udir-6-2014, Udir-2-2019

I noen situasjoner kan en elev måtte bo utenfor hjemmet i en periode. Dette kan for eksempel være på krisesenter, barneverninstitusjon, helseinstitusjon, korttidsinstitusjon, beredskapshjem og midlertidig avlastningsbolig. Elevene vil i utgangspunktet ha rett til å fortsette på den skolen de går på. I de fleste situasjoner vil elevene ha rett til skyss til og fra det midlertidige hjemmet dersom vilkårene for skyss er oppfylt. Dette gjelder uavhengig av i hvilken fylkeskommune det midlertidige hjemmet ligger. Retten til skyss vil ikke gjelde private ordninger som ikke kommer av offentlige vedtak.

Der det statlige eller kommunale barnevernet har fattet vedtak om at eleven skal bo på krisesenter, barneverninstitusjon, korttidsinstitusjon, beredskapshjem eller midlertidig avlastningsbolig, vil det statlige eller kommunale barnevernet som har fattet vedtaket, også ha det økonomiske og praktiske ansvaret for skyssen.

Når det er fattet vedtak om at en elev skal bo midlertidig på helseinstitusjon, er det den fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger, som vil være ansvarlig for opplæringen for pasienter etter opplæringsloven § 13-3a. Det innebærer også ansvaret for eventuell skoleskyss.

Dersom en elev i en periode velger å oppholde seg midlertidig utenfor fylkeskommunen, bortfaller eventuell skyssrett.

Elever bosatt i institusjon

Kilde: Opplæringsloven § 28-4, Udir-10-2009, Udir-2-2019

Når det blir gjort vedtak om plassering av elever i institusjon, er det den fylkeskommunen hvor institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring, spesialpedagogisk hjelp og skoleskyss. Elever som bor på institusjon, vil ha rett til å fortsette på den skolen eleven har skoleplass ved.

Dersom eleven kommer fra et annet fylke, har fylkeskommunen der institusjonen ligger rett til refusjon av utgifter til opplæring og skoleskyss fra elevens hjemfylke.

Elever som bor flere steder i forbindelse med næringsdrift

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Dersom familien i forbindelse med næringsdrift bor fast flere steder i løpet av skoleåret, kan eleven ha rett til skyss etter vanlige skyssregler. Dette gjelder eksempelvis ved stølsdrift eller overnattingsbedrift med sesongdrift, som krever at familien er fast bosatt på stedet deler av året.

Eleven har ikke rett til skyss hvis bostedet kun har funksjon som sommer- eller fritidsbolig.

Elever som bor i asylmottak

Kilde: Opplæringsloven § 5-1, brev fra Utdanningsdirektoratet til Kollektivtrafikkforeningen 03.01.2017

Ungdom som er i Norge, har som hovedregel rett til opplæring. Dette gjelder også asylsøkere.

En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og som ikke har fått søknaden sin endelig avgjort.

Ungdommer som har rett på ordinær videregående opplæring, har rett til skyss etter vanlige skyssregler.

Hovedregelen er at ungdom i alderen 16-24 år, som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring (ungdomsrett).

Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge.

Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn 3 måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. For de som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, gjelder retten til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak.

Bosatte flyktninger

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9, brev fra Utdanningsdirektoratet til Kollektivtrafikkforeningen 03.01.2017

En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge, og som er bosatt som ordinær innbygger i en kommune.

Det betyr at flyktninger, altså personer som har fått oppholdstillatelse som flyktning, har de samme rettigheter til opplæring og skoleskyss som øvrige elever.

Elevens skole

Skolens beliggenhet

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Fylkeskommunen har ansvaret for daglig skyss til/fra den videregående skolen eleven er tatt inn på, forutsatt at eleven oppfyller skyssvilkårene.

Skyssretten gjelder til/fra skolens faste, geografiske beliggenhet. Elever ved videregående skoler som har to eller flere avdelinger, har skyssrett til den avdelingen eleven tilhører. Skolen er selv ansvarlig for eventuell skyss til aktiviteter/undervisning som legges utenfor skolens geografiske område.

Skyss til utplassering/bedrift

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9

Videregående elever kan ha rett til skyss til utplassering, dersom utplasseringen er en obligatorisk del av undervisningen i faget.

For å ha rett til skyss ved obligatorisk utplassering, må det være minimum 6 km mellom hjem og utplassering/bedrift.

Det må søkes om eventuell skyss i forkant av utplasseringen.

Skyss ved utplassering følger de vanlige reglene for skoleskyss. Det betyr at eleven som hovedregel skal reise med kollektivtilbudet, og at eventuell skyssrett kun gjelder på ordinære skoledager (ikke helger, helligdager eller andre skolefridager).

Utplassering skal primært skje innenfor Telemark fylke. Det utbetales ikke stønad til boutgifter eller kostutlegg i forbindelse med utplassering.

Elever som har et skolekort, skal bruke dette til/fra utplassering. Hvis eleven ikke har et skolekort, men skal reise regelmessig til utplasseringsbedriften, kan det søkes om et skolekort i forbindelse med utplasseringen. Det må regnes med ventetid før/etter arbeidstid.

Elever som ikke har et skolekort fra før, og som sporadisk skal reise til utplasseringen, kan søke om refusjon av utlegg til billetter. Utgifter blir kun refundert etter rimeligste reisemåte. Dette innebærer at periodekort skal kjøpes dersom det totalt sett er en rimeligere løsning enn at eleven kjøper enkeltbillett.

Eleven er selv ansvarlig for å undersøke hva som er rimeligst. Det er kun dokumenterte utgifter som refunderes.

Hvis det mangler kollektivtilbud, må eleven kontakte skolen, slik at skolen kan registrere søknad om skyssgodtgjørelse for eleven, på den strekningen eller det tidspunkt det mangler kollektivtilbud.

Alternativ opplæringsarena

Kilde: Opplæringsloven kapittel 9, Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning (juni 2014)

Andre opplæringsarenaer enn skolen kan kun brukes dersom det er hjemlet i elevens enkeltvedtak om spesialundervisning.

Elever som får opplæring utenfor skolens geografiske område, kan ha rett på skyss. Eleven skal som hovedregel reise med kollektivtilbudet.

Gjesteelever

Kilde: 

I forskrift til opplæringsloven er gjesteelev definert som en elev som er tatt inn til videregående opplæring i et annet fylke enn det fylket eleven er folkeregistrert i pr 1. januar det kalenderåret skolen starter. Telemark fylkeskommune praktiserer 1.juli som endelig dato. Elever som har folkeregistrert adresse i Telemark fylke pr 1.juli får eventuell skoleskyss for påfølgende det skoleåret dekket av Telemark fylkeskommune.

Fylkeskommuner som har ledig kapasitet, har plikt til å gi tilbud til søkere fra andre fylker.

Hjemfylket skal refundere utgiftene til vertsfylket for elever som får skoleplass i et annet fylke enn der de bor.

Dersom Telemark fylkeskommune betaler elevplass i annet fylke (gjesteelev), er Telemark fylkeskommune ansvarlig for eventuell skoleskyss. Eleven innvilges skyss med kollektivtilbudet når avstanden mellom hybel/internat og skole overstiger 6 km en vei.

Elever som bor på hybel/internat i forbindelse med skolegang i annet fylke, har ikke rett på skyss hjem i helgene.

Ved flytting i løpet av skoleåret må eleven søke om skyss på nytt.

Gjesteelever fra andre fylker, som skal gå på skole i Telemark, må henvende seg til hjemfylket sitt for å søke om skoleskyss.

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom

Skyss for elever med funksjonshemming

Kilde: Opplæringsloven § 9-1, Udir-2-2019

Elever kan ha rett på skyss som følge av funksjonshemming eller midlertidig skade eller sykdom. Dette er regulert i opplæringsloven § 9-1, og gjelder uten hensyn til avstanden mellom hjemmet og opplæringsstedet. Disse elevene vil også ha rett til skyss før skoledagen er over, dersom funksjonshemmingen, skaden eller sykdommen gir behov for det.

Ved behov for skyss ved funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom skal det leveres legeattest der skyssbehovet er tydelig beskrevet, før skyss eventuell kan innvilges og igangsettes.

Fylkeskommunen har utarbeidet en standard legeattest til dette formål, som anbefales brukt. Skjemaet kan lastes ned fra www.telemarkfylke.no/skoleskyss under fanene "Viktige skjema".

Legen kan, om ønskelig, utforme legeattest i eget skriv, forutsatt at det tas stilling til alle de punkter/opplysninger fylkeskommunen etterspør i sin standard legeattest. Fylkeskommunen er ikke bundet av anbefalingene som gis i legeattesten. Det er fylkeskommunen som skal vurdere hvorvidt den medisinske tilstanden gir rett til skyss.

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom skal som hovedregel reise med kollektivtilbudet.

Det er ikke nok at eleven regnes som funksjonshemmet for å få rett til skyss. Det er funksjonshemmingens betydning for elevens mulighet til å ta seg frem på skoleveien som skal vurderes.

Det er ikke et krav om at funksjonshemmingen gjør det umulig for eleven å gå til skolen. Spørsmålet er om funksjonshemmingen representerer en byrde ut over det vanlige på skoleveien, og at eleven således bør skysses for å oppfylle retten til opplæring.

Skyssretten er ikke knyttet til hvorvidt eleven får spesialundervisning, men til om funksjonshemmingen gjør det nødvendig med skoleskyss.

En funksjonshemming/diagnose gir ingen rett til at ett bestemt skyssmiddel skal benyttes. I spesielle tilfeller organiseres det tilrettelagt skoleskyss med privatskyss, taxi eller maxitaxi. Tilrettelagt skoleskyss vurderes kun i de tilfeller hvor det er dokumentert at eleven ikke kan bruke kollektivtilbudet av medisinske årsaker.

Skyss for elever med midlertidig skade eller sykdom

Elev/foresatt må ta kontakt med skolen ved behov for skyss på grunn av midlertidig skade eller sykdom.

Vedtak om midlertidig skyss innvilges kun for kort periode. Dersom skolen er i tvil om eleven har rett til skyss, skal skolen kontakte fylkeskommunen.

Dersom fylkeskommunen finner at skyss er igangsatt på feil grunnlag eller at det er bestilt feil type skyss, vil fylkeskommunen inndra eller endre skyssen med umiddelbar virkning. Et eksempel på dette kan være at det er igangsatt skyss med taxi til elever som kan benytte buss.

Skyssbehov på bakgrunn av funksjonshemming, skade eller sykdom må dokumenteres med legeattest som tydelige beskriver skyssbehovet til eleven.  

Manglende eller mangelfull dokumentasjon på elevens skyssbehov vil føre til at søknad avslås. Det kreves ny, oppdatert legeattest for hver skyssperiode.

Fylkeskommunen har utarbeidet en standard legeattest til dette formål, som anbefales brukt. Skjemaet kan lastes ned fra www.telemarkfylke.no/skoleskyss under fanene "Viktige skjema".

Legen kan, om ønskelig, utforme legeattest i eget skriv, forutsatt at det tas stilling til alle de punkter/opplysninger fylkeskommunen etterspør i sin standard legeattest. Fylkeskommunen er ikke bundet av anbefalingene som gis i legeattesten. Det er fylkeskommunen som skal vurdere hvorvidt den medisinske tilstanden gir rett til skyss.

Skyss før skoledagen er over

Kilde: Opplæringsloven § 9-1, Udir-2-2019

Elever med funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom kan ha rett på skyss ved kortere skoledag, dersom de som følge av funksjonshemming, skade eller sykdom har behov for dette.

Fylkeskommunen stiller et skjerpet krav til legeattest i slike tilfeller. Legeattesten må inneholde en medisinsk begrunnelse for hvorfor eleven ikke kan ha full skoledag.

Busstrening for funksjonshemmede elever

Kilde: Opplæringsloven §§ 1-1, 9-1

Mange elever med funksjonshemming kan mestre å benytte buss hvis de får hjelp til å trene på dette.

Det vil kunne ha en betydelig egenverdi for eleven å mestre å ta buss med tanke på elevens selvstendighet og mestring av eget liv.

Dette er i tråd med opplæringslovens formålsparagraf § 1-1 hvor det heter at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet».

Forventningen om at det aktivt drives busstrening øker i takt med elevens alder og funksjonsnivå. Det er mulig å kombinere busstrening med andre skyssordninger. Når busstrening igangsettes, avbestilles opprinnelig skyss.

I tilfeller der reell individuell busstrening er aktuelt, må skolen eller fylkeskommunen kontaktes. Det skal foreligge en plan for eleven hvor periode og treningsopplegg beskrives. Dokumentasjon lastes opp sammen med søknad om skyss.

Busskort for eventuelle reiser i skoletiden må dekkes av skolen.

Avlastningsbolig/avlastningsopphold

Elever i avlastningsbolig

Kilde: Opplæringsloven § 28-7, tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet 29.06.2015, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, Udir-2-2019

Retten til skyss gjelder i utgangspunktet mellom hjem og skole. Funksjonshemmede elever, som har fått offentlig vedtak om avlastningsopphold, kan i tillegg ha rett på skyss mellom skolen og avlastningsboligen. Retten til skyss vil ikke gjelde private ordninger (privat avlaster) som ikke kommer av offentlige vedtak.

Når det søkes om skoleskyss til/fra avlastning må følgende dokumentasjon vedlegges søknaden:

• Kopi av vedtak om avlastning
• Turnus som viser hvilke konkrete datoer eleven skal til/fra avlastning

Foresatte må sende eventuelle endringer i turnus minimum 5 dager i forkant, dersom det skal vurderes endring i fastsatt skyssmønster.  

Eleven har ingen ubetinget rett til å bringe med seg ekstra bagasje eller utstyr ved bytte av bosted i forbindelse med avlastning.

Ved skyss til avlastningsbolig gjelder ordinære regler for fordeling av skysskostnadene mellom fylkeskommune og kommune.

Reisefølge/ledsager og tilsyn

Reisefølge/ledsager og tilsyn

Kilde: Opplæringsloven §§ 9-2, 28-7, Udir-2-2019

Elever har rett til nødvendig reisefølge/ledsager og tilsyn.

Skolen er ansvarlig for å skaffe, organisere og finansiere reisefølge/ledsager og tilsyn for videregående elever. Kontakt skolen ved spørsmål om ledsager eller tilsyn.

Skolen har ansvar for å informere team skoleskyss i fylkeskommunen dersom eleven har vedtak om reisefølge/ledsager.

Enkelte elever kan ha behov for nødvendig reisefølge/ledsager for å få benyttet seg av skyssen.

Fylkeskommunen krever at elever, som kan ha behov for særskilt oppfølging på grunn av helsetilstand og adferd underveis i transporten, skal ha med reisefølge/ledsager. Sjåfører skal ikke ha ansvar for slik oppfølging.

Elever som har behov for hjelp til klargjøring før eller etter skyss, for eksempel på- og avkledning, hjelp i trapper, oppgang eller gårdsplass, må få dette av foresatte, reisefølge/ledsager eller ansatte ved skolen.

Retten til tilsyn gjelder i hovedsak mens eleven venter på skoleområdet før og etter skoletid, men kan også i særlige tilfeller gjelde når eleven bytter transportmiddel.

Elevenes rett til et godt psykososialt miljø gjelder også på skoleveien og under skoleskyssen. Elevene skal slippe å oppleve krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Et tiltak for å hindre for eksempel mobbing, kan være at skolen må sette inn tilsyn på transportmiddelet.

Andre tema

Utstyr

Kilde: Befordringsvedtektene, opplæringsloven § 28-1, vegtrafikkloven § 23

Ekstra utstyr som ski, akebrett, sykler etc. kan i enkelte tilfeller medbringes etter forhåndsavtale med transportør. Det betinger at det er forsvarlig og at kjøretøyet har kapasitet. Alt løsøre om bord i kjøretøyet skal være forskriftsmessig sikret.

Sjåføren avgjør til enhver tid hvilket utstyr som forsvarlig kan medbringes. Transportøren har ingen plikt til å ta med ekstra utstyr.

Dersom skolen baserer opplæringen på at elevene har med seg utstyr hjemmefra, må skolen dekke ekstrautgiftene dersom det må settes opp større buss eller benyttes tilhenger.

Skader forårsaket av elev

Kilde: Skadeerstatningsloven 

Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at den som har handlet forsettlig (med vilje) eller uaktsomt (uforsiktig), blir erstatningsansvarlig for det hun eller han har ødelagt. Selv om man er mindreårig, kan man få erstatningsansvar.

Skader forårsaket av elev i forbindelse med skyssen, dekkes ikke av fylkeskommunen.

Dette gjelder for eksempel dersom eleven ødelegger seter, belter eller annet.

Inndragelse av retten til skyss

Kilde: Forvaltningsloven

Dersom elever har fått tilbud om skyss på feil grunnlag, kan fylkeskommunen omgjøre vedtaket og inndra skyssretten, for eksempel ved kontrollmåling av avstand.

Det samme gjelder dersom premissene for skyssen endrer seg, for eksempel ved flytting, opprettelse av nytt busstilbud, m.m.

Streik

Kilde: Brev fra Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet 11.11.1996

Fylkeskommunen organiserer ikke alternativ skyss ved streik blant transportører eller skolens ansatte.

Elev/foresatt får ikke refundert eventuelle utlegg til alternativ skyss i forbindelse med streik.

Uforutsette hendelser

Om uforutsette hendelser skulle inntreffe, er det avgjørende med rask og tett dialog rundt skoleskyssen mellom fylkeskommunen/seksjon kollektiv, skoler og transportører.

Dette kan for eksempel gjelde ved stengte veier, begrenset fremkommelighet, ras/rasfare, oversvømmelser og så videre, eller andre hendelser som utløser behov for ekstra beredskap og tiltak rundt skoleskyssen.

Trygt og godt skolemiljø

Kilde: Opplæringsloven §§ 12-2, 12-3, Udir-2-2010, Udir-2-2019

Det er presisert i opplæringsloven at dersom en elev ikke opplever at det er trygt og godt på skoleveien, har skolen en plikt til å hjelpe eleven (aktivitetsplikt). Dette kan føre til at det må settes inn tiltak.

Når det gjelder sjåfører i tjeneste på skoleskyss er ikke disse omfattet av aktivitetsplikten, med mindre de også har en annen rolle ved skolen og denne rollen omfattes.

En sanksjon kan aldri gå ut på å begrense en elevs rettigheter. Det vil si at en elev ikke kan miste retten til skyss på grunn av for eksempel oppførsel på skolebussen. Reisefølge kan være et mulig virkemiddel.

For å sikre det fysiske miljøet, må skyssen gjennomføres i samsvar med de sikkerhetsstandarder som generelt gjelder for offentlig transport (eksempelvis krav til forsvarlig sikring av løse gjenstander).

Skjema

Her finner dere oversikt over gjeldende skjemaer

Regelverk og retningslinjer

Her finner dere oversikt over gjeldende regelverk og retningslinjer