Kilder:
Kilder kan være bøker, nettsider, bilder eller annen skriftlig eller muntlig informasjon.
De ulike kildetypene passer til forskjellig bruk. Ved hjelp av guiden under kan du bestemme deg for hvilken kildetype som egner seg best for deg.
Aviser:
- Fersk informasjon om internasjonale, nasjonale og lokale begivenheter
- Bok- og filmanmeldelser
- Lederartikler, aktuelt kommentatorstoff og debatter
Du kan bruke fysiske og digitale aviser som kilder.
I tillegg til å få fersk informasjon om det som skjer nå kan du bruke eldre aviser til å få et inntrykk av hvordan man reagerte på en hendelse da det skjedde.
Vær obs på at noen aviser, særlig i gamle dager, kan ha et politisk standpunkt som preger måten de dekker saker på.
For å kunne bruke A-tekst, Pressreader, Nasjonalbiblioteket og psykologisk.no må du være tilkoblet skolens nett.
Bøker:
- Gir mye informasjon om et emne, en person eller en hendelse
- Fagbøker gir både bredde og dybde
Du kan bruke fysiske og digitale bøker som kilde.
Vær obs på at bøker ikke blir oppdatert etter at de har blitt gitt ut og at det kan ha kommet nyere forskning som ikke er med i boka.
Biblioteket kan hjelpe deg med å låne bøker fra andre bibliotek. Ta kontakt med oss!
Forskningsartikler hos Idunn:
- Kvalitetssikrede tekster skrevet av forskere
- Du kan søke i og lese over 40 000 artikler og bokkapitler innenfor flere fagområder
- Nye artikler, tidsskrifter og bøker blir fortløpende lagt til
For å kunne bruke Idunn må du være tilkoblet skolens nett.
Offentlig informasjon:
- Skal være gratis og tilgjengelig for alle
- Offisiell politikk, politiske debatter og vedtak
- Saksdokumenter fra kommuner og fylkeskommuner
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Referanseverk (leksika og andre oppslagsverk)
- Fakta og definisjoner
- Bakgrunnsinformasjon om emner eller personer
- Sentrale begreper og viktige tidsepoker
Kildekritikk:
Når du har funnet en kilde du vil bruke må du utøve kildekritikk.
TONE er en grei huskeregel:
Troverdig: Er kilden sikker?
- Hva vet du om personen som har skrevet teksten?
- Har forfatteren relevant utdannelse eller erfaring for å si noe om emnet?
Objektiv: Er kilden nøytral?
- Hva var hensikten med å skrive teksten? Forsøker teksten å overbevise deg eller selge deg noe?
- Er informasjonen lagt frem på en nøytral og balansert måte? Blir ulike synspunkt presentert?
Nøyaktig: Finner du slurv og juks?
- Slurvefeil kan bety at teksten ikke har blitt jobbet så mye med, men det betyr ikke automatisk at det er en dårlig tekst.
- Når ble kilden publisert og sist oppdatert?
- Opgir forfatteren kildene sine? Bruker forfatteren kilder du ikke ville ha brukt?
Egnet: Kan du finne de svarene du trenger?
- Er informasjonen relevant for oppgaven din?
- Er du innenfor tekstens målgruppe? Er innholdet beregnet på elever på videregående og studenter, eller forskere?
- Forstår du det som står i teksten?
Når skal du oppgi kilder?
Du skal oppgi kilder når du bruker noe andre har skrevet i oppgaven din. Det er ikke tillatt å skrive av andres arbeid uten å oppgi dem som kilde.
Vi oppgir kilder for at de som leser teksten skal kunne finne frem til kildene vi har brukt. Da kan leseren lese kilden selv og kontrollere fakta. Når du henviser til en kilde vil det også komme tydelig frem i teksten hva som er dine egne bidrag og hva som er fra kildene.
Om du skriver noe som er almenn kjent trenger du ikke å oppgi kilde. For eksempel trenger du ikke å oppgi kilder hvis du skriver at Martin Ødegaard er en norsk fotballspiller. Du må derimot oppgi kilder hvis du skriver om hvor mange kamper han har for landslaget og hvor mange mål han har scoret. Er du i tvil kan du spørre læreren din.
Hvordan unngå plagiat?
Å ikke angi kilder = plagiat
Det viktigste er å aldri klippe og lime fra andre uten å oppgi kilden. Du kan enten gjengi sitatet ordrett med hermetegn (direkte sitat). Eksempel:
"Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting" (Førland, 1996, s. 11).
Hvis et direkte sitat er under 40 ord (eller tre linjer) skriver du sitatet rett inn i teksten med hermetegn.
Hvis sitatet er på mer enn 40 ord skal sitatet skrivet i et eget avsnitt med innrykk. Da trenger du ikke å bruke hermetegn.
Du kan også parafrasere (skrive innholdet med egne ord). Eksempel:
I samfunnsfag og humanistiske fag må studentene skrive innenfor en akademisk sjanger. Drøfting er et særtrekk ved denne sjangeren (Førland, 1996, s. 11).
Litteraturliste og henvisning i teksten:
Litteraturlisten (også kalt kildeliste eller referanseliste) er en oversikt over alle kildene du har brukt i oppgaven din. Det finnes forskjellige måter å lage litteraturlisten på, men på skolen vår bruker vi referansestilen APA 7. Hos Kildekompasset kan du finne informasjon om hvordan de ulike kildene du har brukt skal henvises til, både i teksten og i litteraturlisten.
Litteraturlisten skal være alfabetisk etter forfatterens etternavn. Husk at alle kildene du har brukt skal være med i litteraturlisten. Hos Søk & Skriv kan du lese mer om hvordan litteraturlisten skal settes opp.
Noter alltid hvilke kilder du har brukt og når du hentet informasjonen. Da blir det enklere å lage litteraturlisten.
Ta gjerne kontakt med oss på biblioteket hvis du lurer på noe!
Kilder:
Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (2023, 11. mai). APA 7th. Hentet fra sokogskriv.no
Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (2023, 9. mai). Korleis skal en referere. Hentet fra sokogskriv.no
Idunn. (u.å.). Om Idunn. Hentet 10. mai 2023 fra Idunn.no
NTNU. (u.å.). Bruke og referere til kilder. Hentet 15. mai 2023 fra i.ntnu.no
Roland, E. S & Thilsesen, T. (2018). Tone : strategi for kildekritikk. Hentet fra ndla.no