Hvorfor trenger vi et arealregnskap?
I Telemark har det samlede arealet til bebyggelse og samferdsel økt med 17 km² i perioden fra 2011 til 2021. Selv om fylket arealmessig er stort, med store sammenhengende skogs- og fjellområder er det et betydelig press på arealene. Dette gjelder spesielt for fjell- og kystområdene.
Fjellområdene i Telemark er unike og inneholder viktige naturtyper. Her er flere sårbare arter som er tilpasset en karrig natur og røffe klimaforhold. Samtidig er områdene populære når det gjelder fritidsbebyggelse, utvikling av turisme og friluftsliv. For kystområdene i Telemark gjelder samme utfordring. En stadig mindre del av kysten er uberørt av mennesker. Det er utfordrende å balansere hensynet til bevaring av naturmangfold opp mot behovet for areal til for eksempel bolig- og næringsutvikling, infrastruktur og allmennhetens tilgang til sjø og fjell.
Endring i arealbruk er den klart viktigste negative påvirkningsfaktor for truede arter (Artsdatabanken 2021), og fører i tillegg til økte utslipp av klimagasser, særlig om arealer med store karbonlagre som produktiv skog og myr bygges ned.
Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark i fylket er enda et argument for å få et verktøy til å sikre os oversikt. Det er mye godt landbruksareal rundt og nær byer og tettsteder i fylket, områder som er ettertraktet til bolig- og næringsformål eller infrastruktur. I 2022 ble det omdisponert 759 dekar dyrka og dyrkbar jord i Telemark. Dette er mer enn samlet omdisponert areal for de seks foregående årene.
Arealforvaltning er nøkkelen i arbeidet med å stanse tap av natur og kulturmiljøer, redusere klimagassutslipp og tilpasse oss et endret klima. Det er derfor behov for en samlet oversikt over hvilke arealtyper som finnes, hvordan disse arealene brukes nå og hva de er planlagt brukt til framover.
Klikk deg videre for å se arealregnskapet for fylket og for din kommune:
Arealregnskapet kan bidra til bedre arealforvaltning
En forutsetning for god arealforvaltning er at arealressursene og naturmangfoldet er kartlagt. Telemark sitt nye arealregnskap skal gi oss oversikt over:
- Hvilke arealtyper vi har
- Hvilke arealer er bebygd eller opparbeidet – og til hva
- Hvordan vi planlegger fremtidig bruk av arealene våre
- Hvilke konsekvenser en endring i arealbruk vil få
Regnskapet skal være et nyttig verktøy for å kunne gjøre vurderinger av hvordan arealene disponeres både på regionalt og lokalt nivå.
2023 er det første året det lages et slikt arealregnskap i fylket, og kommer dermed til å være et slags nullpunkt. I årene som kommer kan vi få innsikt i hvordan vi forvalter arealene våre.
Laget i samarbeid med fylkets kommuner
I 2021 vedtok fylkestinget i Vestfold og Telemark at fylkeskommunen skulle utarbeide et arealregnskap. I vedtaket står det:
"I arbeidet med arealregnskapet ønsker fylkeskommunen å bidra til koordinering, veiledning og motivasjon for kommunene i deres del av arbeidet. Målet med arealregnskapet er å kartlegge hvilke naturverdier som finnes i fylket, hva vi bygger ned og hvordan vi kan ta vare på dem".
For å sikre god dialog og forankring opprettet fylkeskommunen en arbeidsgruppe bestående av representanter fra egne fagmiljøer og fra kommunene i fylket. I gruppen satt fagfolk med både plan- og GIS-kompetanse. Arbeidsgruppen har underveis kommet med innspill og de har hatt anledning til å teste ut og gi tilbakemelding på førsteutkast på verktøyene.
Hva er et arealregnskap?
Arealregnskapet består av to verktøy. Det ene er en statistikkløsning hvor du blant annet kan få fram arealregnskap for kommunene. Det andre viser den samme statistikken i en kartløsning. Begge verktøyene gir mulighet til å dykke ned i arealtyper og arealbruk.
Arealregnskapet tar utgangspunkt i kommunale arealplaner (kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner), offentlig tilgjengelige kartdata for areal og naturinformasjon, utslippsdata fra Miljødirektoratet, samt tall fra SSB sin arealbruksoversikt. Dette arealregnskapet er en første versjon. Verktøyet vil utvikles i samarbeid med kommunene og andre relevante aktører etter hvert som data og informasjon oppdateres eller det kommer nye datasett.
Ingressfoto: Eva Susanne Drugg
Rådgiver GIS, kart og kartanalyser