Hun gjør den usynlige jobben

Vår ytremiljøkoordinator Lene Rougthvedt viser våre rensebasseng
Lene Roughtvedt er ytre-miljøkoordinator og passer på at vi setter minst mulig spor i naturen etter oss. Foto: Tor Arvid Austråt Gundersen

Av:

Tor Arvid Austråt Gundersen

Publisert:

03.05.2024

Oppdatert:

12.07.2024 kl.11:33

Ingen vil se jobben Lene Rougthvedt har gjort etter at Gassvegen blir ferdig bygd. Hadde hun ikke gjort jobben, ville alle sett det.

Lene er ytre miljøkoordinator (YM-koordinator) og hovedoppgaven er å sørge for at påvirkningen på naturen blir minst mulig.  Når vi bygger ny veg i tildeles jomfruelig terreng, er det ikke til å stikke under stol at vi setter spor i naturen etter oss. 


Starter før alle


- Vi har en rekke krav fra Statsforvalteren og andre myndigheter, som vi skal følge, forklarer YM-koordinatoren.
Arbeidet begynner i god tid før maskinene blir kjørt fram, allerede før hogsten.  I prosjektet Fv. 353 Rugtvedt-Surtebogen er det en rekke bekker som går igjennom anleggsområdet.  Vannet og livet i disse skal bli minst mulig påvirket.  Når et slikt veganlegg som dette tar til, blir det naturlig nok først hogd og ryddet for skog. Allerede nå oppfører naturen seg annerledes og ved regnvær vil mer partikler fra jord og leire følge med regnvannet. 

Vannet som renner ut fra anlegget skal rent
Når vannet er filtrert gjennom rensebassengene tvinges det gjennom et måleinstrument som kontinuerlig logger kvaliteten på avløpsvannet.

 

Renses i filtre


- Vi samler opp alt vannet som renner fra anlegget i rensebasseng. Slike har vi flere steder i anleggsområdet.  Her bremser vi opp farten til vannet som renner, forklarer hun.
Når farten blir bremset i bassengene, faller de tyngste partiklene ned i bunnen, mens vannet siver videre gjennom sandfiltre. På veien videre blir vannet renset flere ganger før det til slutt renner ut i bekkene. Når vannet renner ut skal det være så rent at det ikke påvirker fisken negativt. 

Rensebassengene sørger for at vannet blir renset før det når bekkene
Slike basseng er bygd opp flere steder langs veglinja.


Måles kontinuerlig

t fra bassengene blir det tvunget gjennom en målestasjon. Her har vi plassert måleinstrumenter som kontinuerlig overvåker og logger verdiene. Først og fremst er det turbiditet og pH, altså hvor klart vannet er og hvor surt eller alkalisk vannet er.  Hvis det siver ut for mye partikler fra jord, leire og sand, vil måleapparatene varsle slik at feilen kan rettes opp. I verste fall vil anlegget bli midlertidig stanset for å få kontroll på hva som renner ut.
Findalbekken er en av bekkene som er svært viktig at arbeidet ikke forstyrrer livet. Her holder smolten til før den vandrer ut med strømmen og ut i saltvannet når den er ferdig tilpasset et nytt liv i saltvann.  Først og fremst er det sjøørret i denne bekken. 


Slipper fisken ut


Utenfor bekkeos er det også noen steder satt ut store siltgardiner. Dette er vevde duker med svært fine masker, slik at de fungerer som et filter. Disse er til for at om det skulle komme utslipp av vann med for høy turbiditet, vil tekstilgardinene fange opp finstoffet slik at det ikke ødelegger for dyre- og planteliv.  Likevel, nå når smolten skal ut i havet på våren er det nødvendig å slippe opp for at fisken skal komme fri.  I denne perioden vil det ikke bli gjort noe i anlegget som kan forstyrre fisken eller føre til at faren for forurensning øker.

Tre rensebasseng
Vannet som renner i terrenget blir fanget opp av i disse bassengene hvor hastigheten går ned, de tyngste partiklene felles til bunn og de mindre partiklene blir igjen inne i sandfiltre.