Mobilisering for voksnes læring - ny reform på gang

To damer og to menn smiler mot kamera
Viktige bidragsytere når ny opplæringsmodell skal settes ut i praksis, fra venstre; Hanne Sondresen, daglig leder ved Opplæringskontoret for salg, service-, restaurant- og matfag i Telemark (OSS & RM), Siv Jakobsen, leder i prøvenemda for kokkefaget, Arve Paulsen, lærer og fagkonsulent ved Notodden ressurssenter og Ben Leirvåg, seksjonsleder for Kompetanse og integrering i Telemark fylkeskommune. Foto: Kjersti Isachsen

Av:

Kjersti Isachsen

Publisert:

06.05.2024

Oppdatert:

12.07.2024 kl.11:33

I august rulles det ut en ny reform for videregående opplæring for voksne. I den nye reformen blir arbeidslivet en mer sentral opplæringsarena, og man vil ikke bruke ressurser på å lære bort fag eleven allerede har kompetanse i.

– En viktig intensjon med reformen er å i enda større grad verdsette den kompetansen mange voksne allerede har i ryggsekken før de starter opplæringen, sier Ben Leirvåg, seksjonsleder for Kompetanse og integrering i Telemark fylkeskommune. -Den kommende reformen vil påvirke alle som er involvert i videregående opplæring for voksne, så her vil samarbeid og koordinering bli viktigere enn noen gang.

Starter til høsten

De store endringene vil først merkes i fagene helsefagarbeider, kokk, logistikk og salg. Der skal endringene igangsettes allerede fra høsten.

En av de største endringene består i at læreplanene deles opp i mindre moduler, såkalt modulstrukturering. Innholdet i læreplanene er det samme, men struktureringen i moduler gjør det lettere å vurdere om kandidaten allerede har kompetanse i deler av lærerplanen. Denne vurderingen kalles realkompetansevurdering. Hvis kandidaten allerede har kompetanse i noen av modulene, skal det ikke brukes ressurser på å lære dette en gang til. Dette vil framover stille andre og større krav i gjennomføring av realkompetansevurdering.

Tidligere ut i   arbeidslivet

Den mest gjennomgripende endringen blir selve organiseringen av opplæringen. Her blir arbeidslivet mer sentral som opplæringsarena. I fagene helsefagarbeider, kokk, logistikk og salg skal mer av opplæringen gjennomføres ute på arbeidsplasser allerede fra høsten.

-Det blir ikke lenger et klart skille mellom hvilke deler av opplæringen som skal foregå på skolen og hvilke deler som skal foregå ute i bedrift. Dette skillet er jo klart definert i dagens modell. Fra høsten blir det full frihet til å organisere dette i samarbeid mellom fylkeskommunen, opplæringskontor og bedrifter. Dette vil kreve samarbeid og koordinering på et helt annet nivå enn tidligere, understreker Leirvåg.

– Lengter etter å jobbe

I siste halvdel av april samlet fylkeskommunen ca. 80 deltakere til en todagerssamling i Bø der nettopp realkompetansevurdering var hovedtema. Her deltok aktører som møter reformen fra ulike ståsted.

Arbeidsgiversiden var representert på samlingen i Bø, både med opplæringskontor og deltakere fra aktuelle prøvenemder. Hanne Sondresen, daglig leder ved Opplæringskontoret for salg, service-, restaurant- og matfag (OSS & RM) trekker fram det positive i at voksne elever kan starte opplæringsløpet i bedrift tidligere enn før.

- Mange lengter etter å være en del av et samfunn ute i en bedrift, og å få lov til å jobbe, sier hun.

Hun er spent på om reformen vil mobilisere flere voksne til utdanning innen restaurant og matfag og da særlig kokkefaget. Det håper hun. Bransjen har et stort behov for arbeidskraft.

Reformen gir også en del utfordringer sett fra opplæringskontorets perspektiv.

- Utover tett oppfølging av de voksne elevene, er den viktigste suksessfaktoren at bedriftene er villige til å prøve ut denne modellen og at vi i apparatet rundt tilrettelegger for at de lykkes, sier Sondresen.

Nå som det har tegnet seg et klarere bilde av hvordan reformen vil spille seg ut i praksis, vil opplæringskontoret ha stort fokus på informasjon og dialog med medlemsbedriftene framover.

Vil ikke senke kravene

Leder i prøvenemda for kokkefaget, Siv Jakobsen, er i likhet med Sondresen positiv til reformen. En suksessfaktor er imidlertid at de samme høye standardene for fagbrevet fortsatt skal gjelde uansett hvilken vei kandidatene har hatt fram til fagprøven.

-Det krever mye å få fagbrev i Norge. Et fagbrev henger høyt, og det betyr kvalitet. Når du står med et fagbrev i hånda betyr det at du skal kunne jobbe som kokk overalt,understreker Jakobsen.

Hun håper også at all fagkompetansen medlemmene i prøvenemdene har, vil benyttes inn i realkompetansevurderingen på en god måte. Det ligger en spennende utfordring i det å få fram hva kandidatene har av kunnskap og praktisk kompetanse.

-Dette gjelder særlig når vi tenker på kandidater som har sin arbeidserfaring fra andre verdensdeler, sier Jakobsen. -Der kan det være en helt annen forståelse av eksempelvis råvarer og renhold enn det vi har i Norge. Her vil bruk av tolk bli et viktig verktøy i vurderingen av kandidatenes medbrakte kompetanse.

En reform i både by og bygd

Arve Paulsen er lærer og en erfaren fagkonsulent i helsefag ved Notodden ressurssenter. Han har mange kandidater fra øvre Telemark. Paulsen er opptatt av at vi må klare å løse de praktiske utfordringene i distriktskommunene når store deler av opplæringen nå skal foregå ute på arbeidsplasser.

– Et begrenset kollektivtransporttilbud, og manglende sertifikat eller bil hos mange av kandidatene, er en praktisk utfordring som må løses. Jeg har stor tro på opplæringsmodellen. Den vil fungere godt i mer urbane strøk, men skal vi lykkes må det være rom for tilpasninger slik at modellen også favner distriktstelemark. Lokal tilpasning er derfor viktige stikkord fra mitt ståsted, sier Paulsen

Den nye opplæringsmodellen er på ulike måter langt mer tilpasset de voksnes liv og forpliktelser. I tillegg skal det også bli lettere å ta et fagbrev nummer to. De som har tatt studiespesialisering på videregående, men som likevel ønsker seg en mer praktisk rettet utdanning, får nå rett til ny utdanning om de ønsker å ta fagbrev. Elever kan videre velge voksenopplæring fra det skoleåret de fyller 19 år. Samlet skal de ulike grepene i reformen sikre arbeidslivet fagutdannet arbeidskraft, og voksne skal mobiliseres til utdanning.

Godt i gang, men veien må bli til mens vi går

Voksenopplæringen i fylkeskommunen er godt i gang med forberedelsene til høsten. Gjennom dialog med de berørte opplæringskontorene foreligger det nå en skisse til hvordan reformen kan gjennomføres i samhandling mellom skole, bedrifter og opplæringskontor.

-Vi må lytte til opplæringskontorene og bedriftene, og sammen med dem finne gode løsninger, sier Leirvåg, som legger til at endringene ikke kommer helt uten utfordringer.

- For skolene som har voksenopplæring i disse fagene er det en utfordring å gå fra faste timeplaner til stor grad av fleksibilitet. Vi skal imidlertid gjøre alt vi kan for å ivareta alle parter i den omstillingen vi nå står ovenfor, også våre egne dyktige lærere som blir direkte berørt ute på skolene våre.


Emneord:

Utdanning