Akkurat nå holder vegplanleggerne våre å lage reguleringsplan slik at vi kan gjøre fylkesveg 37 en meter bredere fra Dale til Miland. Alltid når slike planer legges, skal området vurderes med tanke på kulturarv.
Leser terrenget
- Vi ser alltid på om det er gjort andre funn i nærheten, deretter forsøker vi å lese terrenget. Finnes spor etter bosetning eller er det andre tegn på aktiviteter etter mennesker i området? forteller arkeolog Brynhildur Baldursdottir i Telemark fylkeskommune.
Vegen som planlegges utbedret, går i Vestfjordalen. Alle som har vært her vet at dalen er trang, det er begrenset areal som folk kan ha bodd på. Trolig har det vært folk her helt siden steinalderen. Den gang så heller ikke verden lik ut i dag. I steinalderen var Tinnsjøen en fjordarm, i dag ligger overflaten rundt 190 meter over havet.
Kikker tilbake i tid
For å kikke ned i gammel tid, markerer arkeologene små stykker de vil undersøke nærmere. Disse sjaktene er som regel fire meter brede og er 10-25 meter lange. Her skaves det øverste laget av overflaten av, ned til overgangen matjord og undergrunn. Der kan arkeologen finne rester etter strukturer som i sin tid ble gravd ned i bakken. Dette kan for eksempel være stolpehull eller kokegroper. En kokegrop er enkelt foralt ildsteder hvor maten ble tilbredet.
- Vi jakter spor etter dyrking av marken og spor etter aktivitet. Denne gang fant vi to dyrkingsflater og to kokegropfelt, fortsetter arkeologen.
Eldgammel samlingsplass
Dyrkningslagene vet man ikke så mye om foreløpig, men kokegropene kan man uten videre klassifisere som fra før reformasjonen i 1537. Det betyr at de automatisk er fredet. I det største feltet, nær Skeie, ble det funnet et felt med 16 kokegroper i samme område. Dette funnet indikerer at plassen har vært en slags samlingsplass, men hva som skjedde på akkurat denne plassen får man neppe svar på noen gang.
Dette kan ha vært et sted hvor det kanskje var kappløp eller ridning. Egentlig ikke overraskende, navnet på gården «Skeie» kan nemlig bety nettopp samlingsplass. Men det kan også ha vært en handelsplass.
Jernalderen
Kokegropene kan meget mulig være fra jernalderen, men eksakt når vites ikke. Ett av de to funnene av dyrkingslag, altså spor etter dyrking i fortid, er på Miland. Her vet man fra før at det har vært jordbruk i lang tid, gården Miland søndre skal ha vært i nåværende families eie siden 1591. Funn på stedet viser at det har vært drevet jordbruk der tidligere.
- Trolig er dette spor etter en eldre fase av jordbruksaktivitet. Vi har sendt inn prøver vi har tatt til C14-datering, slik at vi kan bli mer sikre på hvor gamle funnene er.
Foreløpig er funnet datert uspesifikt til tid før reformasjonen, men tidligere funn i området er datert som sannsynligvis fra jernalderen eller middelalder. Et funn er tidligere datert til 170 f. Kr – 30 e.Kr. C14-resultatene vil foreligge i løpet av våren 2026.
Ringspenne i sølv
I tillegg til disse funnene er det også funnet blant annet en ringspenne i sølvlegering, og flere andre ting. Felles for alle funnene er at ingen av dem endrer historien, men de er med på å styrke hva man allerede vet. Ringspenna er datert til jern- og middelalder, mens en hel rekke norske kronestykker er fra over hundre år og nyere.
I forbindelse med vegutbygging er det kun innenfor reguleringsplanområdet det blir utført undersøkelser.