Verdensarven forfaller: - Trenger 1, 5 milliarder

Bilde av tre menn i dress og en kvinne som står i en maskinhall på Vemork.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sammen med fylkesvaraordfører Terje Riis-Johansen, verdensarvkoordinator Juliana Strogan og fylkesordfører Sven Tore Løkslid i maskinhallen på Vemork. Foto: Hege Løvdal Gulseth

Av:

Hege Løvdal Gulseth

Publisert:

30.04.2024

Oppdatert:

12.07.2024 kl.11:33

Et viktig stykke norgeshistorie står for fall. Rjukan – Notodden industriarv trenger 1,5 milliarder for å finansiere alle vedlikeholdsbehov.

Rjukan - Notodden Industriarv er del av UNESCOs verdensarvliste. Her utviklet Norsk Hydro den elektrokjemiske industrien som revolusjonerte verdens matvareproduksjon.

En plass på verdenarvslisten forplikter. Og koster. Masse.

–Skal vi formidle denne unike industrihistorien til resten av verden må vi ha penger til vedlikehold. Vi trenger 1,5 milliarder kroner for å ta igjen det kalkulerte etterslepet, sier fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap), som mandag var del av en stor delegasjon som viste fram verdensarven til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

IMG_0557.jpg
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen får omvisning i verdensarven av Eystein M. Andersen i Telemark fylkeskommune. Foto: Hege Løvdal Gulseth.

Er stolt

Den spektakulære naturen i området Rjukan-Notodden ga grunnlag for kraftproduksjon, fabrikker, industribyer og nye transportårer. 

–Vi har all grunn til å være stolte av verdensarven vår, sier Løkslid.

Industrieventyret som startet på Notodden og Rjukan er historien om hvordan et land kan bygges og historien om hvordan naturressurser kan brukes til å skape kraft og nye arbeidsplasser.

–Dette er tema og problemstillinger som er svært aktuell i 2024 også, sier Løkslid.

Krevende

Det er krevende å ta vare på historien. Industriarven består av mange elementer, både bygg, båt, jernbane, taubane og kraftstasjon er en del av det som må tas vare på. Mer enn 500 bygg inngår i verdensarven på Notodden og Rjukan, 200 av dem er store industribygg som er kostbare å sette i stand.

Verst er det for Tinnosbanen og Rjukanbanen. Det er krav om at begge banene må være kjørbare. Da må blant annet både togsett, bygninger, skinner og signalanlegg settes i stand. Sikkerheten må også ivaretas, forklarer verdensarvkoordinator Julianna Strogen.

–Vi har fått til å kjøre tog på Rjukanbanen i fram til nå, men denne sesongen ser det ikke lovende ut, forteller hun.

IMG_0680.jpg
Togsettene på Tinnosbanen og Rjukanbanen er i dårlig stand. Foto: Hege Løvdal Gulseth.

Er bekymret

Fylkesordfører Løkslid ser alvorlig på situasjonen.

–Helt ærlig, så er jeg bekymret for hva som skjer hvis ikke vi får økte rammer til vedlikehold. Jeg er redd vi mister verdensarvstatusen hvis ikke forholdene bedrer seg. Det har skjedd med andre, og det kan skje med oss. Når vi står på Unescos liste over verdensarvsteder, har vi forpliktet oss til å forvalte området på en god måte, sier han.

IMG_0774.jpg
Klima- og miljøministeren fikk også innspill fra lokalbefolkningen. Foto: Hege Løvdal Gulseth.

Hjelper det å få besøk av en minister da?

Vi trenger økt politisk oppmerksomhet fra regjering og storting for å sikre oss mer penger til vedlikehold. En minister har mye makt, så det er viktig for oss å vise fram det vi er opptatt av, sier Løkslid.

Industriarven

  • Norge har åtte områder på Unescos over verdensarvområder, Rjukan-Notodden industriarv er en av dem.
  • Norge er forpliktet til å ta vare på verdensarvområdene for nåværende og fremtidige generasjoner.
  • Klima- og miljødepartementet er øverste ansvarlige myndighet for oppfølgingen av verdensarven i Norge. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har det faglige ansvaret.

Industrieventyret

  • Et møte i 1903 mellom ingeniøren Sam Eyde og professor Kristian Birkeland var det som skulle til for å gjøre alvor av ideene om industriell produksjon av gjødsel.
  • Sammen fant de ut hvordan man kan hente nitrogen ut av luften og lage mat for planter.
  • Gjødselen fikk fart på avlingene og bidro til økt matproduksjon.
  • Vannet fra Hardangervidda som renner østover til Rjukan og Notodden, ble brukt til å skape energi som var nødvendig for den kjemiske prosessindustrien.
  • Eyde og Birkeland hadde enormt pågangsmot og kreativitet. De greide å stable på beina 1,5 ganger Norges statsbudsjett for å komme i gang med sitt prosjekt.