Kystområdene er under press
De unike kystområdene i Vestfold og Telemark har blitt til gjennom geologiske prosesser over tusenvis av år. Disse har lagt grunnlaget for det landskapet vi ser i dag, og er forutsetningen for det biologiske mangfoldet, menneskenes aktiviteter og samfunnsutviklingen i kystområdene.
Ti kommuner i Vestfold og Telemark har kystlinje. En tredjedel av kystkommunenes virksomheter og arbeidsplasser befinner seg langs kysten. Alle de fem største byene i fylket ligger ved kysten, og der finner vi også noen av tettstedene med størst befolkning. Over 112 000 personer bor innenfor Kystsona er her området dekket av Regional plan for kystsonen i Vestfold (2014) og Planprogram for kystsoneplan for Telemark (2017). , noe som utgjør 31 % av kystkommunenes innbyggere.
Det er langs kysten av fylket vi har noen av de beste jordbruksarealene i landet, med høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong. Tilgangen til havner og sjøtransport er viktig for næring og industri. Områder med utsikt til sjø er ofte attraktive til boligformål. Ikke minst er fritidsboliger ved sjøen ettertraktet og vanskelige å få slått kloa i. Områdene ved kysten er rett og slett under stort press fra mange kanter.
Strandsona blir stadig mindre tilgjengelig
Det blir stadig mindre av sammenhengende områder som vi mennesker ikke har lagt beslag på. Antall bygg i Strandsona, som også kalles 100-metersbeltet, er arealet fra kystlinja ved alminnelig høyvann og hundre meter inn på land. Dette området er omfattet av et generelt bygge- og deleforbud etter plan og bygningsloven. øker år for år. Veksten er riktignok avtagende, men antallet bygg øker like fullt. Figur 1 viser at det var nesten 6000 flere bygg i strandsona i Vestfold og Telemark ved inngangen til 2022 enn det var i 2000.
Figur 1. Antall bygninger i strandsonen i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 06505 Bygninger i strandsonen
SSB beregner hvert år det potensielt tilgjengelige arealet i strandsona. Statistikken omfatter fastland og øyer med fastlandsforbindelse, og inneholder areal i strandsona som ligger mer enn 50 meter fra nærmeste bygg, ikke er dyrket mark og ikke er brukt til veg eller jernbane. I 2000 var andelen potensielt tilgjengelig areal i strandsona 45 %. I 2022 hadde dette arealet blitt redusert med 3,5 kvadratkilometer, og andelen redusert til 41 % (figur 2).
Figur 2. Andel tilgjengelig strandsone for fastland og øyer med fastlandsforbindelse, Vestfold og Telemark fylke. Kilde: SSB, tabell 08917
Det er i kommunene Kragerø, Færder og Larvik vi finner mest strandsoneareal blant kystkommunene i fylket. I seks av kystkommunene er over halvparten av strandsonearealet på fastlandet berørt av tekniske inngrep. I fire av kommunene (Færder, Bamble, Porsgrunn og Holmestrand) er rundt 60 % av strandarealet berørt av tekniske inngrep.
Hva som er tilgjengelig avhenger blant annet av hvor mye helling terrenget har. 22 % av det tilgjengelige arealet har så liten terrenghelling at det er muligheter for telting. 30 % har noe helling med mulighet for opphold, 33 % har stor helling som bare gir mulighet for ferdsel og 15 % har så stor helling at det er definert som for bratt for ferdsel. Disse tallene sier kun noe om hvor tilgjengelig strandsona er for oss mennesker.
Sjekk ut kartet nederst i artikkelen for å se det potensielt tilgjengelige arealet langs kysten av fylket (figur 3).
Kystområdene inneholder mange viktige naturtyper
FNs klimapanel vurderer at virkningene klimaendringene har på naturen er mer omfattende enn tidligere antatt, og det haster mer enn tidligere å forberede natur og samfunn på klimaendringene. Å bevare økosystemer er svært viktig i en slik omstilling.Hovedfunn i andre del i sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, Miljødirektoratet.
Jomfruland og Stråholmen i Kragerø kommune og Færder i Færder kommune er 2 av til sammen 46 utvalgte kulturlandskap i Norge. Disse har fortidsminner fra bronsealderen og har et rikt naturmangfold blant annet som følge av lang tids bruk som beite og annet landbruk.
Kystsona i fylket har i tillegg 167 områder med vernet natur, der Færder nasjonalpark og Jomfruland nasjonalpark er de to største.
De ulike naturtypene langs kysten er viktige leveområder for mange dyre- og plantearter. De marine naturtypene langs kysten er viktige beiteområder for fugl og fisk, og spiller også en stor rolle for andre arter.
Kommunene har ansvaret
Det er et generelt byggeforbud i strandsona som innebærer at det ikke er tillatt å bygge, rive, endre eller endre bruk av bygninger. Det er heller ikke lov med andre tiltak som konstruksjoner og anlegg, terrenginngrep eller annen endring av eiendom. Det er kommunen som har ansvaret for å ivareta byggeforbudet, men kommunen kan åpne for utbygging gjennom kommunale planer.
I 2021 kom det nye statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Etter disse skal strandsoneforvaltningen bidra til en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål. Det skal tas særlige hensyn til natur, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i strandsona.
Les mer om kysten vår i Kunnskapsgrunnlag om kystsona.
Figur 3. Potensielt tilgjengelig strandsone for fastland og øyer med fastlandsforbindelse 2022, Vestfold og Telemark fylke. Kilde: SSB
Rådgiver GIS, kart og kartanalyser