Det har aldri blitt født færre barn i Norge enn i 2022, og det samme gjelder både Vestfold og Telemark. Det vanligste målet på fruktbarhet er samlet fruktbarhetstall (SFT), som beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fødedyktige periode (15–49 år) Under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer. . Fruktbarhetstallet i Norge har variert gjennom historien.
På slutten av 1800-tallet ble det i gjennomsnitt født 4,7 barn per kvinne. Utover 1900-tallet sank barnedødeligheten, og familier trengte ikke å få like mange barn for å sikre seg etterkommere. I 1935 ble det i gjennomsnitt født 1,9 barn per kvinne, før fødselstallet igjen tok seg opp, til 2,75 i 1968. Økt bruk av prevensjon på 70-tallet førte så til en ny nedgang. Etter relativt stabile tall på 80-, 90- og 2000-tallet kom siste topp i 2009, da det ble født ca. to barn per kvinne. I 2022 ble det født i gjennomsnitt 1,41 barn per kvinne i Telemark. Dette er på nivå med landet som helhet (fig. 1). Kilde: SSB, tabell 04232
Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) i Telemark og landet fra 1968 til 2022. Kilde: SSB, tabell 04232.
Fødselstallene i Telemark synker jevnt
Fødselstallene i Telemark har fulgt den nasjonale trenden, og har falt jevnt siden 2009 (fig. 1). Dette skyldes først og fremst at mange venter lenger med å få barn – gjennomsnittlig alder på førstegangsfødende i Norge har i dag bikket 30 år (fig. 2). Kilde: SSB, tabell 07872 De langsiktige trendene viser at de utsatte fødslene ikke blir hentet inn på et senere tidspunkt – kvinner som får tre eller flere barn er synkende. Kilde: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/faerre-fodte-og-flere-eldre-gir-sterkere-aldring I tillegg til at mange velger å få færre barn, er det også en økende andel barnløse.
Det er mange faktorer som påvirker valget om å få barn eller ikke. En mulig forklaring til de fallende fødselstallene etter 2009 kan være usikre økonomiske tider etter finanskrisen i 2008. Kilde: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/lavere-fruktbarhet-ved-okonomisk-usikkerhet Å være i arbeid, og å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, har de siste årene fått økt betydning i valget om å få barn. Kilde: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/lavere-fruktbarhet-ved-okonomisk-usikkerhet
Selv om fødselstallene har vært jevnt fallende siden 2009, så man i både Telemark og landet som helhet økte fruktbarhetstall i 2021. Årsakene er sammensatte, men kan være delvis relatert til koronapandemien. At fødselstallene økte kan være et tegn på at vi selv under pandemien følte oss ganske trygge – og kanskje kjedet oss litt...?
Figur 2. Kvinners gjennomsnittlige alder ved første fødsel. Norge, 1961–2022. Kilde: SSB, tabell 07872.
Økende fødselsunderskudd i Telemark, men likevel befolkningsvekst i de fleste kommunene
Med få unntak har Telemark hatt fødselsunderskudd de siste 25 årene. I 2022 var fødselsunderskuddet rekordhøyt, med 419 færre fødte enn døde (fig. 3). Kilde: SSB, tabeller 06013 og 13605. Den store forskjellen fra året før kan skyldes at mange fikk barn i 2021 (og dermed ikke ga seg i kast med ny runde i 2022), samt at dødeligheten i Norge i 2022 var høy på grunn av koronapandemien.
Ifølge SSBs befolkningsframskrivinger vil fødselsunderskuddet fortsette å øke fram mot 2050 (fig. 3).
Figur 3. Fødselsoverskudd i Telemark i perioden 1951–2022 (søyler), samt framskrevet fødselsoverskudd mot 2050 (etter SSBs hovedalternativ) (linje). Kilde: SSB, tabeller 06013 og 13605.
Det er likevel ikke slik at befolkningen i fylket som helhet krymper. Befolkningsveksten vil imidlertid være sterkest i sentrale strøk, mens mange distriktskommuner kan forvente en nedgang i innbyggertallet. Det er nettoinnvandring som opprettholder og driver veksten i fylket (fig. 4), og alle kommuner i Telemark har hatt nettoinnvandring de siste 20 årene. Kilde: SSB, tabell 01223 Innvandring har særlig vært viktig i mange distriktskommuner, som ellers ville hatt en ytterligere nedgang i folketallet. I tillegg lever vi lenger enn før, slik at vi blir flere i de eldste aldersgruppene.
Figur 4. Årlig folkevekst i Telemark og kommunene i fylket fordelt på fødselsoverskudd, innenlands flytting og innvandring. Kilde: SSB, tabell 01223.
Lag flere barn! Eller?
Når dagens unge får færre barn enn sine besteforeldre, vil aldersfordelingen i befolkningen endre seg. Allerede i 2024 vil det være flere eldre (65+) enn yngre (0–19) innbyggere i Vestfold og Telemark. Dersom «eldreveksten» fortsetter, vil det bli stadig færre i yrkesaktiv alder per person under 15 og over 67 år, som igjen betyr at færre må forsørge flere. Dette utfordrer den norske velferdsmodellen, noe som i sin tid fikk statsminister Erna Solberg til å oppfordre nordmenn til å lage flere barn. Dette står i kontrast til den globale diskusjonen, som i dag handler om å redusere befolkningsveksten, fordi den kan knyttes til fattigdom og klimaproblemer. Med dette etiske dilemmaet takker ukens faktafredag for seg, og ønsker leseren en god helg!
PS: Husk levende lys, rolig musikk og dempet belysning…