Mesteparten av landarealet i fylket er dekket av skog, åpen fastmark og annet ubebygd areal. Areal til jordbruk utgjør bare 2 %.
Areal til jordbruk
Fulldyrka jord - areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.
Dyrkbar jord - arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til å holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Andelen jordbruksareal i Telemark er lavere enn for landet samlet. Kommunene med størst areal til jordbruk er Midt-Telemark, Skien og Nome (fig. 1). Tilsammen har disse tre kommunene 42 % av jordbruksarealet i fylket
Figur 1. Jordbruksareal per kommune i 2023. Kilde: SSB, tabell 09594.
Arealene til jordbruk i Telemark varierer fra god jord med gode dyrkingsforhold i områdene sør i fylket til et fjellandbruk med skrinnere jord og beiteareal i kommunene i nord og vest. Figur 2 viser at 82 % av jorda i fylket er fulldyrka jord.
Figur 2. Jordbruksareal i fylket etter fulldyrka og ikke fulldyrka jord. Kilde: SSB, tabell 09594.
Omdisponering av dyrka mark
Den mest produktive jorda ligger ofte i eller i nærheten av byene og tettstedene. Det medfører at jordbruksarel er utsatt for press fra utbygging av boliger, næringsområder og infrastruktur. Figur 3 viser kommunenes rapporterering av jordbruksareal og dyrkbar jord som blir vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk gjennom KOSTRA. I 2022 ble det omdisponert hele 795 dekar dyrka og dyrkbar jord i Telemark. Dette er rekordmye, og faktisk mer enn samlet omdisponert areal for de seks foregående årene.
Figur 3. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, i fylket eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903
Siden 2015 har nesten 1800 dekar jordbruksareal blitt omdisponert til andre formål. Det klart største formålet med omdisponeringen er næring og tjenesteyting (43 %). Deretter følger samferdsel og teknisk infrastruktur (16 %) og boligbebyggelse (14 %). I figur 4 kan du se tall for hver enkelt kommune og hvert enkelt år fra 2015.
Tallene skiller seg en del fra en rapport som viste hvilke formål jordbruksareal ble omdisponert til i perioden 2004-2015. Rapporten Nedbygging av jordbruksareal viste at av jordbruksareal som var gått tapt i denne perioden, var de to største formålene landbruksbebyggelse (28 %) og boligbegyggelse (28 %). Næring og tjenesteyting utgjorde bare 10 %.
Figur 4. Nedbygd jordbruksareal i Telemark, etter ulike formål i perioden 2015 - 2022. Kilde: SSB, tabell 11776.
Ved omdisponering av jordbruksareal har det blitt vanligere at det stilles krav om kompensasjon ved nydyrking eller jordflytting. Det er imidlertid sjelden at nydyrkede arealer fullt ut kan erstatte de etablerte jordbruksarealene som har gått tapt. Dette skyldes at nydyrkede arealer ofte er mindre og ligger mer spredt, og at både jordkvalitet og beliggenhet gir mindre produksjonsevne.
Figur 5 viser at det i Telemark for årene 2016-2021 ble godkjent mer areal til nydyrking enn hva som ble omdisponert til annet enn landbruk. I 2022 ble det derimot bare en tredel av det omdisponert areal erstattet med nydyrket areal. For de siste fem årene tilsammen er det imidlertid godkjent 320 dekar mer areal til nydyrking (gule stolper) enn det er omdisponert jordbruksareal (grønne stolper).
Figur 5. Areal godkjent til nydyrking og omdisponert jordbruksareal, i Telemark eller valgt kommune. Kilde: SSB, tabell 07903.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården