Merknad til leser: Følgende tekst bygger i så stor grad som mulig på fylkesdelte tall, men er ellers basert på tall for Vestfold og Telemark samlet. Nettsidene oppdateres løpende etterhvert som nye, fylkesdelte data blir tilgjengelig.
En viktig del av folkehelsearbeidet er å bedre befolkningens helsetilstand. Det er mange faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, og kunnskap om disse er viktig for å gi et overordnet bilde av folkehelseutfordringene.
Mange vurderer sin egen helse som god
I Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 svarte 70 % av deltakerne fra Telemark at de vurderer sin egen helse som god eller svært god. Andelen som opplever at de har god eller svært god helse øker med utdanningsnivå (fig. 1) og alder. I Ungdata-undersøkelsen svarer 66 % av ungdomsskoleelevene og 64 % av elevene i videregående opplæring i fylket at de er fornøyde med egen helse. På alle klassetrinn svarer gutter i større grad enn jenter at de er fornøyde med helsen sin. Kilde: Ungdata-undersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021.
Figur 1. Andel i Telemark som vurderer egen helse som god eller svært god, fordelt etter utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, 2021.
Se kommunevise resultater fra Folkehelseundersøkelsen 2021
Økt sosial ulikhet i forventet levealder
Indikatoren «forventet levealder» beskriver hvor lenge en person som blir født i dag, i gjennomsnitt er forventet å leve, forutsatt at denne personen lever hele sitt liv under de dødelighetsforholdene som gjelder i dag. ved fødsel har økt betydelig over mange år, og forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn har også blitt redusert. I Vestfold og Telemark var forventet levealder ved fødselen 84,1 år for kvinner og 80,8 år for menn i perioden 2014 – 2020. Kilde: FHI/Norgeshelsa statistikkbank. Forventet levealder er høyere blant de med høy utdanning enn med de med lavere utdanning (fig. 2). I alle utdanningsgrupper har levealderen økt over tid. Økningen har likevel vært lavere for de med lavere utdanning, noe som bidrar til å øke de sosiale forskjellene i levealder.
Figur 2. Forventet levealder i Vestfold og Telemark fordelt på utdanningsnivå. Syvårige gjennomsnitt fra 1990 til 2021. Kilde: FHI/Norgeshelsa statistikkbank.
Dødeligheten faller
Den vanligste dødsårsaken forårsaket av sykdom er kreft, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Kilde: FHI/Norgeshelsa statistikkbank Dødeligheten som følge av sykdommer har sunket de siste 30 årene, og skyldes i stor grad en reduksjon i dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer. Vestfold og Telemark har tilnærmet fulgt de nasjonale trendene. Raten for død etter sykdom er noe høyere i Vestfold og Telemark enn i resten av landet (fig. 3). I 2021 hadde Vestfold og Telemark 838 dødsfall per 100 000 innbyggere grunnet sykdom, mot 767 av 100 000 i landet som helhet.
Trenden for voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) de siste 30 årene viser også en nedgang i antall årlige dødsfall. I 2021 var den årlige raten 68 per 100 000 innbyggere i Vestfold og Telemark, mot 52 av 100 000 i landet som helhet (fig. 3).
Figur 3. Dødsfall som følge av sykdom, og voldsomme dødsfall, i perioden 2002–2022. Femårige gjennomsnitt. Tall for Vestfold og Telemark samlet. Kilde: FHI/Norgeshelsa statistikkbank.
Årsakene til den synkende trenden i dødsfall av sykdom er mange og sammensatte. I hovedsak er de ikke tilfeldige, og finnes både i og utenfor helsevesenet. Den nedgående trenden for voldsomme dødsfall er ikke like markert som for sykdommer. Flere av disse dødsfallene ses ofte på som mulige å unngå, men krever systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid.
Vestfold og Telemarks sykdomsbyrder
Hva som regnes som de største folkesykdommene og helseutfordringene har endret seg gjennom historien og varierer geografisk. Norge deltar i det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease, underlagt Verdens helseorganisasjon. Her beregnes sykdomsbyrde på ulike geografiske nivå, som følge av dødelighet og helsetap (dødsårsaker, sykdommer, følgetilstander og risikofaktorer). De nasjonale resultatene og analysene fra prosjektet gir kunnskap om de største sykdomsbyrdene i vårt samfunn, og bidrar med viktig kunnskap om hvilke sykdommer som påvirker folkehelsa. Sykdomsbyrdeberegninger kan være et nyttig utgangspunkt for planlegging, dimensjonering og prioritering av helsetjenester og folkehelsearbeid.
Det er tre ulike mål på sykdomsbyrde: tapte leveår (Years of Life Lost – YLL), tap av friske leveår (Years Lived with Disability – YLD) og summen av disse (Disability Adjusted Life Years – DALY), som er et mål på total sykdomsbyrde.
Mål på sykdomsbyrde
Overordnet kan vi si at Sykdomsbyrde = Dødelighet + Helsetap
Tapte leveår er et mål på dødelighet basert på alder ved dødsfall. Jo tidligere i livet dødsfallet skjer, jo flere tapte leveår vil det forårsake. Tapte leveår forkortes YLL, etter "Years of Life Lost".
Ikke-dødelige helsetap, eller tap av friske leveår, er produktet av sykdommens forekomst i befolkningen og sykdommens alvorlighetsgrad uttrykt ved en såkalt "helsetapsvekt". Denne vekten er et tall mellom 0 (helt frisk) og 1 (død), og uttrykker størrelsen på helsetapet forbundet med sykdommen eller skaden. Ikke-dødelige helsetap forkortes YLD, etter "Years Lived with Disability".
Helsetapsjusterte leveår er summen av tapte leveår (YLL) og ikke-dødelige helsetap (YLD), og reflekterer derfor den totale sykdomsbyrden. Helsetapsjusterte leveår forkostes DALY, etter "Disability-Adjusted Life Years".
Tapte leveår
I 2019 døde 3862 mennesker i Vestfold og Telemark, med tilsvarende 59 645 tapte leveår (YLL). Dette gir den 3. høyeste raten (YLL per 100 000 innbygger) av tapte leveår blant de 11 norske fylkene. Raten av tapte leveår i Vestfold og Telemark var 17 % over den nasjonale raten. Kilde: Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde (FHI)
Iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe) var den største årsaken til tapte leveår hos både menn og kvinner, etterfulgt av lungekreft og KOLS hos menn, og lungekreft og slag hos kvinner (fig. 4). For begge kjønn var raten for lungekreft signifikant høyere i Vestfold og Telemark enn for landet samlet, og for menn var også KOLS-raten signifikant høyere enn i landet som helhet.
Figur 4. Tapte leveår (YLL) per 100 000 innbygger i Vestfold og Telemark i 2019, fordelt på kjønn. Årsaker man med sikkerhet kan si er hyppigere i Vestfold og Telemark enn i landet som helhet (statistisk signifikant) er merket med stjerne (*). For eksempel tapes flere leveår blant menn til lungekreft og KOLS i fylket vårt sammenliknet med resten av landet. Kilde: Global Burden of Disease.
Ikke-dødelige helsetap
I 2019 var raten av ikke-dødelige helsetap (YLD) i Vestfold og Telemark lik den nasjonale raten. Kilde: Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde (FHI) Årsakene til ikke-dødelige helsetap var hovedsakelig korsryggsmerter, fall og hodepinesykdommer hos både menn og kvinner (fig. 5). Av de ti vanligste årsakene skilte ingen seg signifikant fra den nasjonale raten.
Figur 5. Ikke-dødelige helsetap (YLD) per 100 000 innbygger i Vestfold og Telemark i 2019, fordelt på kjønn.
Helsetapsjusterte leveår
I 2019 var raten helsetapsjusterte leveår (DALY) i Vestfold og Telemark den 3. høyeste blant landets 11 fylker. Kilde: Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde (FHI) Raten var 11 % over den nasjonale raten. De viktigste årsakene til samlet sykdomsbyrde (helsetapsjusterte levekår) hos menn i fylket var iskemisk hjertesykdom, KOLS, lungekreft og fall. Hos kvinner var den viktigste årsaken korsryggsmerter, etterfulgt av iskemisk hjertesykdom, fall og KOLS (fig. 6). Av disse var raten i Vestfold og Telemark signifikant høyere enn den nasjonale raten for KOLS hos menn, og for lungekreft hos begge kjønn.
Figur 6. Helsetapsjusterte leveår (DALY) per 100 000 innbygger i Vestfold og Telemark i 2019, fordelt på kjønn. Årsaker man med sikkerhet kan si er hyppigere i Vestfold og Telemark enn i landet som helhet (statistisk signifikant) er merket med stjerne (*).
På tvers av kjønn forklarte røyking 10 % av totalt antall helsetapsjusterte leveår, etterfulgt av høyt blodsukker (8 %) og høyt systolisk blodtrykk (8 %). Disse tre var blant de største risikofaktorene for både tapte leveår og ikke-dødelig helsetap for begge kjønn, med størst effekt på tapte leveår.
Aldersfordeling i de ulike sykdomsbyrdemålene
Svulster (kreft) og kardiovaskulære sykdommer er hovedårsakene til både dødsfall og tapte leveår, og disse inntreffer først og fremst blant befolkningen over 50 år. Ikke-dødelige helsetap domineres derimot av muskel- og skjelettlidelser, som er relativt jevnt fordelt mellom aldersgruppene blant voksne, og psykiske lidelser, som er mest utbredt hos ungdom og yngre voksne. Kilde: Fylkesvise resultater om sykdomsbyrde (FHI)
Høy andel med psykiske lidelser
De fleste som bor i Norge trives og har god psykisk helse. Samtidig er psykiske lidelser en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer. Psykiske plager henger ofte sammen med andre utfordringer som rusmisbruk, sykefravær, frafall i videregående opplæring, annen fysisk sykdom og lav sosioøkonomisk status.
I Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 svarte 83 % av innbyggerne i Telemark at de er fornøyde med livet. Hvor fornøyd man er, øker med alder (fig. 7) og utdanningsnivå for begge kjønn . Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021
Figur 7. Fornøydhet med livet, fordelt etter kjønn og utdanningsnivå. Gjennomsnittsscore på en skala fra 0 til 10. Telemark, 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Blant ungdomsskole- og videregåendeelever i Vestfold og Telemark er det også mange som er godt fornøyd med livet. 94 % av guttene og 84 % av jentene på ungdomstrinnet er enig i at «livet mitt er bra», mens 92 % av guttene og 88 % av jentene på videregående har svart det samme. Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021
Om lag 14 % av den voksne befolkningen i Vestfold og Telemark er ganske plaget av psykiske plager. Andelen som er ganske plaget psykisk synker tydelig med økt utdanningsnivå og alder blant både kvinner og menn (fig. 8). Kvinner sliter i større grad enn menn med psykiske plager, spesielt i den yngste aldersgruppen (18 – 29 år). Kilde: Folkehelseundersøkelsen, 2021 19 % av ungdomsskoleelevene og 22 % av videregåendeelevene i fylket opplever også mange psykiske plager. Kilde: Ung i Vestfold og Telemark 2021
Figur 8. Psykiske plager, fordelt etter kjønn og utdanningsnivå. 2021. Tall kun tilgjengelig for Vestfold og Telemark samlet. HSCL-5 er et mål på psykiske plager, og jo høyere tall, jo høyere grad av plager. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Vestfold og Telemark ligger høyt på selvmordsstatistikken
Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre i nær omgangskrets, og for samfunnet for øvrig. I Vestfold og Telemark har i snitt 62 personer tatt livet av seg hvert år de siste ti årene. Dersom man regner ti etterlatte per selvmord, vil 620 nye etterlatte bli berørt hvert år. I 2022 lå Vestfold og Telemark tredje øverst i landet på selvmordsstatistikken, med 13,4 selvmord per 100 000 innbygger i fylket. Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI Totalt ble det registrert 57 selvmord, en nedgang fra 81 året før. Det er flere menn enn kvinner som begår selvmord, både nasjonalt og i fylket. Denne trenden gjør seg gjeldende på tvers av fylker, og har holdt seg stabil over tid.
Stor variasjon i legebesøk grunnet muskel- og skjelettsykdommer
Muskel- og skjelettplager utgjør en stor sykdomsbyrde i Norge og er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Blant voksne i yrkesaktiv alder er muskel- og skjelettlidelser den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd samlet sett. Smertetilstander i rygg og nakke er også den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap og samlet sykdomsbyrde i Norge.
I Norge henvender i gjennomsnitt 315 personer per 1000 innbygger seg til primærhelsetjenesten på grunn av muskel- og skjelettplager og -diagnoser hvert år. Vestfold og Telemark ligger akkurat på snittet. Kilde: FHI/Norgeshelsa statistikkbank
I Telemark varierer antallet henvendelser stort blant kommunene, fra 263 per 1000 innbygger i Kviteseid til 348 per 1000 innbygger i Nome (fig. 9).
Figur 9. Antall personer per 1000 innbygger med henvendelse til primærhelsetjenesten hvert år grunnet muskel- og skjelettplager og -diagnoser. Alder 0 – 74 år, Telemark, 2018 – 2020. Kilde: FHI/Kommunehelsa statistikkbank.
Antallet henvendelser er høyere kvinner enn for menn, selv når svangerskapsrelaterte plager og sykdommer ikke er med i regnestykket.
Mange av sykdommene knyttet til muskel- og skjelettsystemet henger tett sammen med sittestillende levevaner og delvis overvekt. Overvekt har i flere år vært et økende problem og mange i dagens samfunn har sittestillende arbeid.
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården