Tannhelsen blant innbyggerne i Telemark sier mye om levevaner og levekår i fylket vårt. Kunnskap om dette finner vi blant innbyggernes egne svar i Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021, og den offentlige tannhelsetjenestens egne systemer.
Tannhelsen varierer mellom kommunene
I Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark 2021 vurderer 70 % av befolkningen over 18 år i Telemark sin egen tannhelse som god eller svært god. Andelen varierer fra 64 % i Hjartdal til 75 % i Siljan, Tokke, Kviteseid og Seljord (fig. 1).
Figur 1. Andel som vurderer egen tannhelse som god eller svært god, fordelt etter kommune. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Best tannhelse blant kvinner med høy utdanning
Kvinner rapporterer i større grad enn menn om god tannhelse, og for begge kjønn øker andelen som vurderer egen tannhelse som god med økende utdanningsnivå (fig. 2). Kvinner med høyere utdanning (4 år eller mer) scorer aller høyest (81 %), etterfulgt av menn i samme kategori (77 %). Andelen som vurderer egen tannhelse som god eller svært god øker med alderen hos både kvinner og menn (fig. 2). Dette kan virke noe overraskende, da tannhelsen har en tendens til å bli dårligere etter hvert som man blir eldre.
Figur 2. Andel i Telemark som vurderer egen tannhelse som god eller svært god, fordelt etter kjønn, alder og utdanning. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
I årene som kommer vil andelen eldre i fylket øke. I dag beholder flere mennesker egne tenner lenger inn i alderdommen enn før, og det vil derfor sannsynligvis være et større behandlingsbehov blant eldre fremover. Forebygging vil være viktig, og kan styrkes gjennom et tett samarbeid mellom tannhelsetjenestene og pleie- og omsorgstjenesten.
Sosial ulikhet i tannhelse
Sosial ulikhet i tannhelse er et kjent fenomen. I Folkehelseundersøkelsen 2021 svarer nesten 12 % at det er tre år eller mer siden de sist gikk til tannlegen. Andelen er størst blant de yngste aldersgruppene og blant de med lavest utdanning. I tillegg svarer innvandrere i større grad (20 %) dette enn ikke-innvandrere (11 %) (fig. 3).
Figur 3. Andel som svarer at det er tre år eller mer siden sist man var hos tannlege/tannpleier, fordelt etter alder, utdanning og innvandringsbakgrunn. Sistnevnte bygger på samlede tall for Vestfold og Telemark. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Blant de som går ofte til tannlegen er egenrapportert tannhelse bedre enn blant de som går sjeldent til tannlegen (fig. 4). Blant de som sist gikk til tannlegen for mer enn fem år siden svarer 66 % at dette skyldes økonomiske årsaker, 33 % svarer redsel/frykt, 28 % andre årsaker og 1 % problem med transport eller reisevei (man kunne gi flere svar). Blant gruppen som ikke besøker tannlege på grunn av økonomiske årsaker finner man som oftest menn, personer under 40 år, personer med lav utdanning, enslige, innvandrere, personer utenfor arbeid og utdanning, personer som synes det er vanskelig å få inntekten til å strekke til i det daglige, og personer med dårlig egenopplevd helse og tannhelse. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 Blant de som ikke går til tannlegen på grunn av redsel eller frykt er det en overrepresentasjon av personer med psykiske plager, personer med lite sosial støtte og personer med dårligere opplevd livskvalitet.
Figur 4. Egenvurdert tannhelse etter hvor lenge siden man var hos tannlege/tannpleier. Telemark, 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021.
Andelen med hull i tennene øker blant 12- og 18-åringer.
I 2022 hadde 77 % av 5-åringene i Vestfold og Telemark aldri hatt hull i tennene (karies). Når alderen øker blir det vanligere med hull i tennene, og blant 12-åringene i 2022 var andelen som aldri hadde hatt hull redusert til 58 %. Blant 18-åringene hadde kun 29 % aldri hatt hull i tennene. Kilde: SSB, tabell 13033. Andelen uten hull har siden 2017 vært relativt konstant for 5-åringer, mens man for 12- og 18-åringer har sett en økning i andelen med hull i tennene.
Dårligere tannhelse ved forbruk av snus, tobakk og sukkerholdig drikke
Deltakerne i Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 ble også spurt om helsevaner, som forbruk av snus og tobakk, og inntak av sukkerholdig drikke. Andelen som vurderer egen tannhelse som god eller svært god er lavere (62 %) blant de som snuser daglig sammenliknet med de som aldri snuser (75 %). Forskjellen er enda større når det kommer til tobakk, hvor 76 % av ikke-røykerne rapporterer om god eller svært god helse, mot 53 % blant de som røyker daglig. Blant de som sjelden eller aldri drikker sukkerholdig drikke vurderer 76 % egen helse som god eller svært god, mot 60 % blant de som inntar slik drikke fire ganger i uka eller mer.