Bærekraftig ressursforvaltning
Et rikt og mangfoldig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i Telemark. Regionen har verdifullt landbruksareal, og naturressursene langs kysten og i fjellheimen utgjør et vesentlig grunnlag for friluftsliv og utvikling av reiselivet. Store skogressurser kombinert med husdyrgjødsel og matavfall gir et godt utgangspunkt for sirkulær økonomi gjennom bioenergisatsing.
De rike vann- og mineralressursene i regionen kan anvendes til produksjon av miljøvennlig energi og i industriproduksjon. Samtidig må alle disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte for framtidige generasjoner.
Kraftfylket Telemark
I Telemark utgjør ferskvann 10 % av arealet, og fylket har flere store vassdrag. I tilknytning til disse finnes 120 vannkraftverk med en total gjennomsnittlig årsproduksjon på 12,1 TWh. Dette utgjør ca. 9 % av landets totale gjennomsnittlige årsproduksjon fra vannkraft.
Fylkets skoger er en verdifull ressurs
Telemark har store skogressurser av både økonomisk, økologisk og miljømessig verdi. Et bærekraftig skogbruk er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere klimaendringene. Skogene er kilder til fornybar energi og et stadig bredere spekter av produkter. Kilde: Veikart for grønn konkurransekraft for skog- og trenæringen En økt utnytting av skogene vil bidra til en overgang til bioøkonomien, der skogressursene i økende grad er med på å erstatte fossile ressurser med biologiske og dermed redusere klimagassutslippene. Skogen er en viktig del av kabonsyklusen, og i 2015 (nyeste tall) tok skogen i Vestfold og Telemark opp 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Vestfold og Telemark sto i 2021 for 11 % av landets skogplanting Kilde: SSB, tabell 03522. og 10 % av avvirkingen Kilde: SSB, tabell 03795. . Videre finnes halvparten av alle truede arter i Norge, og en rekke truede naturtyper, i skogen. I Telemark ligger seks av de 22 vernede skogsområdene i Norge som er viktige for et stort antall truede arter.
Faktafredag om skogene i fylket
Store mineralressurser i Fensfeltet
Fensfeltet i Nome i Telemark rommer store forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Mineralressurser er en forutsetning for produksjon av miljøteknologi og høyteknologi. Bedre areal-og ressursutnyttelse, reduksjon av avfall, i tillegg til mer miljøvennlig og effektiv teknologi for å redusere klimaavtrykk vil bidra til en mer bærekraftig mineralnæring. De færreste mineralske råstoffer forsvinner etter bruk, og det ligger store miljøgevinster i å tilrettelegge for resirkulering av slike stoffer. Kilde: NGU
Store naturverdier langs kysten
Telemarkkysten har en svært variert og komplisert topografi og omfatter blant annet havbukt, terskelfjorder og et variert skjærgårdslandskap. Regionen har mange nasjonalt utpekte områder med stor naturverdi. Av de nasjonale naturreservatene, landskapsvernområdene og nasjonalparkene i regionen, ligger en betydelig andel langs kysten.
Et høstingsbasert friluftsliv
Stadig flere jegere
Jakt er en populær aktivitet, og de siste tjue årene har det i Vestfold og Telemark vært en økning på i gjennomsnitt 570 jegere per år. Kilde: SSB, tabell 03440 I Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter. 2021/2022 var det 37 700 personer bosatt i Vestfold og Telemark som var registrert i jegerregisteret. Av disse var 14 800 personer på jakt. Flesteparten av jegerne er menn, men andelen kvinner er økende. I 2001 var 8 % av de registrerte jegerne kvinner, og i 2021 hadde denne andelen økt til 15 %. Det er flest kvinnelige jegere i aldersgruppa 40-49 år, mens det er flest mannlige jegere i aldersgruppa 50-59 år.
Figur 1. Andel jegere etter kjønn og alder. Kilde: SSB, tabell 03440.
78 % av jegerne som deltok på jakt i 2021/2022 var med på jakt etter elg, hjort, rein eller rådyr, og 52 % rapporterte at de hadde vært på småviltjakt. Kilde: SSB, tabell 03951
Hjorteviltet er en verdifull ressurs
Forvaltning av vilt er viktig i både et økologisk, økonomisk og miljømessig perspektiv; viltmat er for eksempel kortreist og miljøvennlig. I Vestfold og Telemark har det årlige uttaket av elg siden 2015 ligget på rundt 2000 individer (fig. 2). Kilde: SSB, tabell 06036 Hjortebestanden er i sterk utvikling i regionen, og den foreløpige toppnoteringen i antall felte hjort kom i 2021, da det ble felt 977 hjort. Kilde: SSB, tabell 06307 I tillegg felles det et betydelig antall småvilt. Førstehåndsverdien for felte elg og hjort er årlig cirka 25 millioner kroner, noe som dekker et årlig kjøttforbruk til over 5000 personer.
Figur 2. Antall felte elg og hjort i Vestfold og Telemark. Kilde: SSB, tabell 06036 og tabell 06037.
Faktafredag om jakttradisjoner i fylket
Moderat økologisk tilstand langs kysten
Gjennom regionale vannforvaltningsplaner er det satt mål om at alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Vestfold og Telemark, minst skal opprettholde eller oppnå god kjemisk og økologisk tilstand. I regionens elver og innsjøer er dette tilfellet for hhv. 81 % og 91 % av vannmassene, mens over 60 % av vannet langs kysten (ut til 12 nm utenfor grunnlinjen) holder moderat kvalitet eller dårligere (fig. 3).
Alle store og små vassdrag på Østlandet renner ut i Oslofjorden. Samtidig får Oslofjorden en avrenning fra den svenske vestkysten. Den største tilførselen av ferskvann til Skagerrak kommer fra Østersjøen. Sammen med kyststrømmer fra Danmark og vind påvirker dette Oslofjorden og også kyststrekningen i Vestfold og Telemark. Dette fordrer samarbeid mellom flere land. Økt fokus og kryssende interesser for bruk av havrommet fordrer et større planfaglig fokus på Oslofjorden. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med en helhetlig plan for Oslofjorden. Kilde: Miljødirektoratet - Helhetlig plan for Oslofjorden Her er Telemark fylkeskommune involvert blant annet gjennom sin rolle som vannregionmyndighet, hvis oppgave er å utarbeide en vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram.
Samfunnet må forberedes på og tilpasses klimaendringene
Klimaprofil Telemark beskriver forventede klimaendringer og klimautfordringer i fylket frem mot 2100. Hovedutfordringene i fylket er økt sannsynlighet for kraftig nedbør (overvann), regnflom, jord-flom og sørpeskred, samt stormflo som følge av klimaendringene.
Statistikk fra Norsk Naturskadepool viser at det i Telemark i 2022 ble utbetalt over 14,6 millioner kroner i naturskadeerstatning (for skade som direkte skyldes naturulykke), hovedsaklig som følge av storm.
Klimaendringene påvirker spesielt de næringene som er direkte naturbaserte, slik som landbruket. Kunnskap om forventede klimaendringer i regionen vil derfor ha stor betydning for hvordan man tilrettelegger for et mer klimarobust og produktivt landbruk.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården