Kildebruk

Kilder

Kilder kan være bøker, nettsider, bilder eller annen skriftlig eller muntlig informasjon.

Aviser

• fersk informasjon om internasjonale, nasjonale og lokale begivenheter
• bok- og filmanmeldelser
• lederartikler, aktuelt kommentarstoff og debatter

Søk i A-tekst
Bruk Pressreader

Bøker

• gir mye informasjon om et emne, en person, eller en hendelse
• fagbøker gir både bredde og dybde
• bruk registeret!

Søk i samlingen vår ved Skogmo vgs.

Referanseverk (= leksika og andre oppslagsverk)

• fakta og definisjoner
• bakgrunnsinformasjon om emner eller personer
• sentrale begrep og viktige tidsepoker
• kan være til hjelp når du skal avgrense (snevre inn eller spisse) emnet ditt

Søk i Store norske leksikon

Tidsskrifter

• nyttige i forhold til å holde seg orientert om hva som skjer innenfor ulike fagområder
• historie, forskning, miljø, litteratur, film, musikk, reiseliv... Alle fag- og interessefelt har sitt tidsskrift

Søk etter artikler i Norart

Offentlig informasjon (= informasjon utgitt av staten eller lokale myndigheter)

• skal være gratis og tilgjengelig for alle
• offisiell politikk, politiske debatter og vedtak
• saksdokumenter fra kommuner og fylker

Lover og utredninger via lovdata.no

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå

Stortinget

Regjeringen

Kildekritikk

Når du har funnet informasjon, er det lurt å stille seg disse spørsmålene:

Hvem har skrevet informasjonen? 
Hva slags innhold har informasjonen?
Når ble informasjonen laget?
Hvor ble informasjonen publisert?
For hvem ble informasjonen publisert?
Hvorfor ble informasjonen produsert?

 En grei huskeregel for kildekritikk kan være TONE

Troverdighet

• Hva vet du om forfatteren? Er f.eks. utdanning og stilling oppgitt?
• Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes?

Objektivitet

• Er hovedhensikten å informere? Eller vil forfatteren overtale, overbevise eller selge noe?
• Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte?
• Er informasjonen balansert eller ensidig? Virker informasjonen overdrevet?

Nøyaktighet

• Når ble kilden publisert og sist revidert? Og uavhengig av dato, er informasjonen fremdeles nyttig?
• Oppgir forfatteren kilden til statistikk eller fakta som er brukt?
• Kan informasjonen bekreftes i minst to andre kilder?

Egnethet

• Er informasjonen relevant for oppgaven din?
• Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet?
• Eller er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet?
• Forstår du informasjonen du bruker? 

Chat-GPT, eller annen kunstig intelligens som kilde

Kunstig intelligens er ikke en søkemotor, og heller ikke en godkjent kilde. Informasjonen kan være feil, og du må derfor bekrefte at informasjon er korrekt ved å benytte en pålitelig kilde, som f. eks SNL. Kilder skal kunne etterprøves, og det er ikke mulig med en KI-tjeneste, siden den vil gi ulike svar hver gang

Hugin - En KI-tjeneste for Telemark fylkeskommune

KI-veileder Telemark fylkeskommune

 

Når skal du oppgi kilder?

Som hovedregel kan vi si at du skal oppgi kilde når du:

• siterer
• parafraserer
• henviser

Å ikke angi kilder = plagiering

Det er ikke lov til å skrive av fra bøker, artikler, etc. eller bruke "klipp og lim" fra for eksempel Internett uten at du oppgir hvor du har hentet informasjonen fra.

Det er ikke nødvendig å oppgi kilder hvis du skriver noe som er allment kjent og akseptert. For eksempel:

Det er ikke nødvendig å oppgi kilde hvis du skriver at Norges nasjonaldag er 17. mai.

Hvis du derimot ønsker å oppgi hvor mange som gikk i tog foran slottet, eller hvor mange prosent av Norges befokning som spiser is og pølser på 17. mai, må du oppgi kilder.

Hvorfor skal du oppgi kilder?

• Hvis du ikke angir kilder, betyr det at du utgir andres arbeid som ditt eget. Det regnes som fusk og kan ha innvirkning på karakteren din
• Kildene er med på å legge grunnlaget for vurderingen av din oppgave
• Du skal kreditere forfatterne som har skrevet tekstene (= takke for hjelpen)
• Kildehenvisninger skal gjøre det lett for leseren å skille mellom ditt bidrag og kilder du har brukt
• Den som leser teksten din skal kunne
  • finne tilbake til kildene
  • sette seg inn i emnet
  • kontrollere fakta

Sitering og henvisning

Direkte sitat

• Et sitat er en ordrett gjengivelse av det en annen forfatter har skrevet.
• Sitater på inntil 3 linjer markeres med anførselstegn i løpende tekst.
• Sitater på over 3 linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk, uten anførselstegn.

Eksempel:

«Studenter (og forskere) innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må skrive innenfor en akademisk sjanger. Særtrekket ved denne sjangeren er drøfting» (Førland, 1996, s.11).

Parafrase (indirekte sitat)

• En parafrase er en omformulering av den originale teksten. Parafraser blir også kalt indirekte sitater.
• Det kan ofte være enklere å omformulere fremfor å bruke direkte sitater, for da kan du tilpasse teksten slik at den passer inn i din egen tekst.
• Det er viktig at du beholder det opprinnelige meningsinnholdet.

Eksempel:

Innenfor samfunnsfag og humanistiske fag må studenter skrive innenfor en akademisk sjanger. Drøfting er et særtrekk ved denne sjangeren (Førland, 1996, s.11).

Henvisning

Eksempel:

Førland (1996) tar for seg den akademiske sjangeren og hva som er typisk for denne.

Kildeliste/litteraturliste

En kildeliste/litteraturliste er en oversikt over alle kildene du har brukt/referert til i oppgaven din.

Slik lager du kildeliste

• Kildelisten skal settes opp alfabetisk
• Det skal være samsvar mellom kildehenvisningene du har i oppgaveteksten og det du har satt opp i kildelisten
• Kun de kildene du faktisk har brukt i oppgaven din skal settes opp i kildelisten

Sitat-eksemplene vi brukte ovenfor ville sett slik ut i kildelisten:

Førland, T. E. (1996). Drøft: lærebok i oppgaveskriving. Ad Notam.

Opplysningene vi har med er: Forfatter. (år). Tittel: Undertittel. Forlag.

Dette kaller vi en innførsel i kildelista.

Skal du oppgi lesedato?

Les alltid oppgaveteksten nøye. Kanskje krever oppgaven at du skal ha med lesedato? Hvis oppgaven sier at du skal ha med lesedato settes det inn foran URL-en.

Eksempel:

Universitetet i Agder, Universitetet i Sørøst-Norge & Universitetet i Stavanger. (u.å.).  Kildekompasset. Hentet 8. oktober 2020 fra http://kildekompasset.no/

Skal du sitere fra egen skoleoppgave?

Hvis du siterer fra en oppgave du tidligere har levert via Teams vil dette kunne slå ut på plagiatkontrollen. Skoleoppgaver er som regel upublisert materiale og dermed ikke tilgjengelig for andre.

For å henvise til egen oppgave kan du gjøre det på denne måten: Sett henvisningen inn i oppgaven, rett etter sitatet. Ta med følgende opplysninger: (Eget arbeid levert på Teams, dato for innlevering)
Eksempel: (Eget arbeid levert på Teams, 5. september 2019)

Skoleoppgaven skal ikke føres opp i kildelista til slutt i oppgaven din.

Gode tips når du skriver fagtekst

• Notér kildene dine (hvem, hva, hvor, når) med én gang! Det gjør det mye enklere å sette opp kildelisten.
• Oppgi alltid kilde for bilder.

Last gjerne ned vårt støtteark med tips og regler for hvordan du skriver en faglig tekst

Spør oss gjerne dersom du trenger hjelp til å komme i gang med kildelisten din.

Les mer om informasjonskompetanse og medier

Kildekompasset

Søk & Skriv

VIKO : Veien til informasjonskompetanse

Faktisk - Faktasjekk av samfunnsdebatten

Medietilsynet

Opphavsrett

Hva er opphavsrett? [video]

Skal du bruke bilder, musikk eller andre åndsverk? Sjekk regelverket for opphavsrett, bruk og deling i skolesammenheng:

DelRett - Veiledningstjeneste om opphavsrett og bruk og deling av digitale læringsressurser.

Nettvett

Hvor mye kan fremmede vite om deg ut fra profilen din? Kan skolen sjekke loggen din? Og hvordan skal du egentlig diskutere på nett?

Her er noen retningslinjer:

• Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg.
• Vær forsiktig med å gi ut opplysninger om deg selv.
• Snakk med noen du stoler på hvis du opplever noe ubehagelig på nett.
• Ta med noen du stoler på hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet. Møt dem på et offentlig sted.
• Spør om lov før du skriver om noen eller legger ut bilder av andre.
• Det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt du leser!
• Gi ALDRI ut passordene dine til noen.

Data detox

Du bestemmer

Slett meg

Ung.no

Mobiltelefon - skikk og bruk

• Sett mobilen på lydløst i møter, på konserter, kino, bussen eller på restaurant
• Unngå å prate i mobil der det kan være til sjenanse for andre
• Demp stemmen og begrens samtalen til konkrete beskjeder hvis det ikke er mulig å ta telefonsamtalen et annet sted

Kilder:

Eletikk. (u.å.). Mobilvett: skikk og bruk. Hentet fra: El:etikk.no

Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (2018, 31. oktober). Hvordan referere. Hentet fra https://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/hvordan-referere/

Nettvett. (2017). Redd Barnas nettvettregler. Hentet fra: Nettvett.no

NTNU Universitetsbiblioteket. (2011). VIKO. Hentet fra: http://www.ntnu.no/viko/

Ung.no. (2020). Nettvett. Hentet fra: https://www.ung.no/nettvett/