Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur. Målet er å gi alle barn og unge i Norge muligheten til å la seg inspirere, engasjere og forløse egen kreativitet.
Ordningen er et samarbeid mellom kultursektoren og kunnskapssektoren. Både kunstnere, kulturformidlere, lærere, skoleledere og byråkrater på alle forvaltningsnivå er involvert for å sikre at alle landets skoleelever skal få kulturelle opplevelser i sin hverdag.
Kunst- og kulturmøter på skolene i annerledesåret 2021
Pandemien fikk konsekvenser for både antall forestillinger og utformingen av disse på landsplan. Regionale og lokale smittevernstiltak reduserte omfanget av ordningen. Til tross for lavere aktivitet og mange avlysninger var det i gjennomsnitt 1,8 kunstmøter per elev i 2021. Like mange (eller få!) som i 2020.
Figur 1. Antall kunstmøter per elev i grunnskole og videregående skole fordelt på fylker i 2021. Kilde: DKS årsrapport 2021
I Vestfold og Telemark tegner det seg et likt bilde, også her ble flere aktiviteter og forestillinger avlyst. På tross av pandemi og smittevernstiltak lå det gjennomsnittlige antall kunstmøter per elev i grunnskole og på videregående på henholdsvis 2,3 og 1,5. Særlig interessant er det at antall kunstmøter per elev i videregående skoler er blant de høyeste i landet. En av forklaringene på dette er at i stedet for å avlyse ble forestillingen gjennomført med diverse tilpasninger, som færre i publikum.
For å sikre at skoleelevene til tross for pandemi fikk kultur- og kunstopplevelser var det behov for et utvidet samarbeide mellom fylkeskommune, kommuner, skoleleder, nasjonale myndigheter og kommunelegen.
Figur 2. Kunstmøter per elev i grunnskolen og videregående skole landsoversikt 2018 til 2021 Kilde: DKS-årsrapport 2021
Antall kunstmøter per elev i grunnskolen falt fra 3,8 i 2018 til 3,5 i 2019 (figur 2). I pandemiårene gikk det ned til 2,1. Nedgangen for 2020 og 2021 skyldes primært pandemien, men antall kunstmøter for elever i grunnskolen falt før dette. En del av forklaringen til fallet skyldes at utgiftene vokser raskere enn tilskuddet til ordningen. Færre midler får dermed betydning for antallet og kvaliteten av kunstmøter for den enkelte elev. Kilde: DKS Årsrapport 2019
Kulturarv står sterkt i grunnskolen
Den kulturelle skolesekken omfatter seks ulike kunst- og kulturuttrykk: litteratur, scenekunst, visuell kunst, film, musikk og kulturarv. I tillegg kommer kombinasjonskategorien «kunstarter i samspill». Kunst- og kulturmøtene har ulike former, for eksempel som konsert, forestilling, omvisning eller forfatterbesøk.
Figur 3. Fordeling av deltakere/publikum på de ulike kunst- og kulturuttrykk for grunnskole i Vestfold og Telemark sammenlignet med landet som helhet. Tall for 2021. Kilde: DKS Årsrapport 2021
Kunstarter i samspill er populært i hele landet, kun slått av musikk (figur 3). I Vestfold og Telemark er det litt mindre musikk, men til gjengjeld mer scenekunst.
Sammenlignet med landet står kulturarv spesielt sterkt i Vestfold og Telemark. 16 % av deltakerne fra grunnskolen i fylket vårt fikk møter med kulturarv gjennom den kulturelle skolesekken i 2021, mot 10 % i landet som helhet. Dette henger nok sammen med den rike kulturarven i fylket. Flere kommuner i fylket har f.eks. vikingtid eller industrihistorie som et satsingsområde.
Mest musikk i videregående skole
Elever i videregående skole hadde i gjennomsnitt 1,5 kunstmøter per elev, mot 2,3 i grunnskolen (figur 1). Dette handler både om antallet av elever i grunnskolen og at DKS i hovedsak er en valgfriordning i videregående skole. Kilde: DKS årsrapport 2019
Figur 4. Fordeling av deltakere mellom grunnskole og videregående skole landsoversikt 2021. Kilden: DKS årsrapport 2021
Elever på videregående får betydelig mindre scenekunst enn grunnskoleelevenea og mindre visuell kunst (figur 4). Musikk utgjør den klart største delen av DKS-tilbudet til videregående-elever i fylket vårt. Også litteratur og film presenteres i større grad for ungdommene.
På videregående skole er det temmelig stor forskjell på innholdet i tilbudet i Vestfold og Telemark og i landet som helhet. Musikk er mer enn dobbelt så stort i Vestfold og Telemark som i landet, mens bare 6 % av deltakerne så på scenekunst mot 18 % i landet. Den viktigste forskjellen er likevel at videregående-elevene i Vestfold og Telemark får nesten dobbelt så mange kunstmøter per elev som en norsk gjennomsnittselev (figur 1 og 2).
Figur 5. Prosentvis fordeling av deltakere/ publikum for videregående skole i Vestfold og Telemark sammenliknet med landet som helhet. 2021 Kilde: Årsrapport DKS 2021