I 2021 var utbyttet av elg- og hjortejakt i fylket 307 tonn viltkjøtt. Merverdien av dette, markedsverdien fratrukket kostnadene ved jakt og tilrettelegging, er anslått til rundt 20 millioner kroner. I tillegg kommer 94 tonn reinkjøtt som, samlet for alle villreinområdene i vår region, er beregnet å ha en verdi av 6 millioner kroner.
Det er likevel hverken betydningen av kjøttet som matauk eller verdien det gir som trekkes fram som den viktigste årsaken til at jegerne hvert år bruker mye tid på forberedelser til jakta og på selve jaktutøvelsen. I en undesøkelse Menon Economics gjennomførte blant norske elgjegere i 2019 var spenningen med jakta, det sosiale felleskapet og naturopplevelsen de viktigste motivasjonene jegerne trakk fram. Tilgangen til elgkjøtt kom i den undersøkelsen på fjerde plass.
Den vanligste jegeren i Vestfold og Telemark er mann, mellom 50 og 59 år, jakter elg og bor i Skien
Antall registrerte jegere øker. De siste tjue årene har det vært en økning på i gjennomsnitt 570 personer hvert år.
I jaktåret 2021/2022 Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter. var det 37 700 personer bosatt i Vestfold og Telemark som var registrert i jegerregisteret. Flesteparten av disse er menn, men andelen kvinner er økende. I 2001 var 8 % av de registrerte jegerne kvinner, og i 2021 hadde denne andelen økt til 15 %. Det er flest kvinnelige jegere i aldersgruppa 40-49 år, mens det er flest mannlige jegere i aldersgruppa 50-59 år.
Figur 1. Andel jegere etter kjønn og alder. Kilde SSB, tabell 03440.
Det er imidlertid ikke alle disse som er ute på jakt hvert år. Det var 14 800 personer i fylket vårt som betalte jegeravgift for jaktåret 2021/2022, men bare 10 500 av dem rapporterte at de hadde vært på jakt i løpet av sesongen.
Mange av jegerne deltar nok på ulike former for jakt gjennom en hel jaktsesong. Flest er det som deltar på jakt etter et av hjorteviltene. 78 % av jegerne som deltok på jakt i 2021/2022 var med på jakt etter elg, hjort, rein eller rådyr, og 52 % rapporterte at de hadde vært på småviltjakt. Her var det små forskjeller mellom kjønnene, men det var en større andel av de mannlige jegerne som hadde deltatt på småviltjakt i 2021. Av de kvinnelige jegerne var det flest som deltok på elgjakt, mens av de mannlige jegerne deltok omtrent like mange på jakt etter både elg, hjort, rådyr og annet småvilt.
Figur 2. Andel jegere etter de ulike jakttyper og kjønn for jaktåret 2021/2022. Kilde: SSB, tabell 03951.
I Fyresdal kommune er det registrert 121 jegere per 1000 innbyggere, og med de 145 aktive jegerene i 2021/2022 er det kommunen med høyest tetthet av jegere i fylket. Det er flest jegere blant kommunene vest i fylket, mens de folkerike kommunene i øst har en lavere jegerandel. Flest jegere er det i Skien med 1185 aktive jegere, etterfulgt av Larvik med 1060 aktive jegere.
Figur 3. Antall jegere per 1000 innbyggere i 2021/2022. Kilde SSB, tabell 07709.
Høyest andel kvinnelige jegere er det i Drangedal og Vinje kommuner. Der er det 15 kvinnelige jegere per 1000 innbyggere.
Bestandene av elg og hjort
Fram til det ble tatt i bruk nye driftsformer i skogbruket på 50- og 60-tallet var bestanden av elg ganske stabil. Med flatehogsten fikk elgen større mattilgang, og bestanden vokste raskt.
Bestanden i Vestfold og Telemark var størst i årene rundt årtusenskifte, og i jaktåret 1999 ble det felt over 5700 elg i de da to fylkene Vestfold og Telemark. Fram mot dette toppåret hadde bestanden steget kraftig, og den sank med like stor hastighet etter 2000. Fra 2015 har det årlige uttaket av elg ligget på rundt 2000. I 2021 ble det felt 2000 elg, flest i Vinje med 179 felte elg.
Figur 4. Antall felte elg og hjort i Vestfold og Telemark i 2021. Kilde: SSB, tabell 06036 og tabell 06037.
Hjortebestanden er i sterk utvikling i Vestfold og Telemark. Hjorten trakk inn til våre områder fra andre hjorterike deler av landet, og utover 80- og 90-tallet ble det stadig vanligere å se hjort i skogene i fylket. Den første hjorten ble riktignok felt så langt tilbake som i 1967, men det skulle ta noen år før dette skulle bli vanligere.
Bestanden av hjort har økt jevnt og den foreløpige toppnoteringen i antall felte hjort kom i 2021 da det ble felt 977 hjort. Det ble felt flest hjort i Larvik med 109 felte dyr i 2021.
Bestandene av rådyr og småvilt
Rådyret er et hjortevilt, men det blir regnet som et småvilt. Bestanden av rådyr har variert endel. Det årlige uttaket av rådyr i forbindelse med jakt har ligget mellom 3000 og 5000 dyr. Tidlig på 90-tallet økte antall felte dyr ganske kraftig, og i 1993 ble det felt 8900 dyr. Utover 1990- og 2000-tallet har dette igjen flatet ut og i 2021 ble det felt 4300 rådyr i Vestfold og Telemark. Det ble felt flest rådyr i Larvik, der ble det skutt 820 dyr i 2021.
Figur 5. Antall felte rådyr og annet småvilt i Vestfold og Telemark i 2021/2022. Kilde: SSB, tabell 07513 og tabell 07514.
Bestandene av de andre småviltene har historisk vært mye høyere enn det vi har nå. Fellingsstatistikken viser en nedgang i antall felte småvilt helt fra tidlig på 1990-tallet og fram til i dag. I jaktåret 1992/1993 ble det felt 72 300 småvilt i Vestfold og Telemark mot 20 700 i jaktåret 2021/2022.
Av matvilt ble det ble felt flest ringduer med 4190, liryper med 3500 og orrfugl med 1710. Av smårovvilt og kråkefugl ble det tatt ut flest rødrev med 1350 og kråker med 890.
Rådgiver GIS, kart og kartanalyser