Absolutt ingen vet hvor mye stein det finnes i Telemark. Likevel må vi over fylkesgrensa til Agder for å hente stein til de tre store snøskredvollene vi bygger på Skafsåheia. Geolog Synne Sundvoll Kristiansen(26) har jobbet hos oss det siste året. Henriette Haavind Apalnes (24) studerer geoteknikk og starter om et øyeblikk på sitt fjerde år ved NTNU i Trondheim. I sommer har hun hatt sommerjobb hos oss.
Samarbeid
Begge er glade i stein. Derfor er anlegget Fv. 450 Voilen – Ullsteinane nærmest for paradis å være. Rundt 70 000 kubikkmeter av Lauvåsen er snart på flyttet over til vårt fylke. Når berget blir sprengt i fillebiter og lastet over på lastebiler rommer steinhaugen over 100 000 kubikk, det betyr at det må rundt 10 000 turer med lastebil for å frakte steinen dit den skal være.
Akkurat her er vi nå, hos naboen i vest. For bare et par vintre siden var dette en helt vanlig ås, bortsett fra at bunnen hviler 800 meter over havet. Smeltevann rant ned åsryggen hele vinteren og bygde opp is i vegen. Mye is i vegen. Slik har vi løst et problem for Agder samtidig med at vi løser et problem i Telemark med den samme steinen. Prosjektet er et spleiselag mellom de to fylkene.
Steinglade
Nå når vi i Telemark har tatt et enormt jafs av berget, dukker en ny verden opp. Folk flest ser kanskje bare et stort sår i fjellet. For de to steinglade åpenbarer en gedigen skattekiste seg.
- Se på denne her, Synne! Er den ikke fin?
Henriette holder opp en gråstein. Enda en stein. Helt til jeg stiller inn øynene på samme frekvens som dem. Granitt med litt kvarts, og noe som glimrer. Rett nok ikke gull, men like vakkert:glimmer.
- Når vi har sprengt fram den nye fjellveggen så kommer det jo fram berg som aldri noen har sett før. Se!
Vakkert maleri
Først er det bare mer stein, en grå vegg. Litt etter litt dukker historien opp og du kan lese fjellets historie som er uforståelig gammel. Sprekker som sladrer om at de enorme tektoniske platene som hele vår verden er bygd på, har både kollidert og flyttet fra hverandre. Ikke bare gjennom millioner av år, gjennom flere hundre millioner år. Magma fra der hvor ingen har vært, som har sluppet fri og trengt seg gjennom berget. Når du har sett litt mer på fjellet ser du årene som snor seg inne i fjellet.
Landskapet er dramatisk i denne høyden. Vegen er flyttet ut i vannkanten for å få plass til fangvollene.
Synet av hvordan fjellet ser ut inni kan brukes til mer enn å betraktes som et vakkert maleri. Synne og Henriette ser også framtida i fjellet. For sprekker og årer viser også hvordan fjellet vil oppføre seg i tida framover. Noe av berget er svakt, kanskje må litt mer sprenges vekk, slik at steinblokker ikke raser ned seinere. For selv om fjellet er dødt, så lever det. Når snøen smelter fylles sprekker med vann som frosten lager is av. Når et nytt frø finner litt jord og næring, vokser det seg til og trenger seg ned i en sprekk. Treet vokser og sprenger sprekken større. Kanskje finnes en liten sprekk litt lenger borte. Litt etter litt løsner store steinblokker og faller ned på vegen.
Det vil si, de gjør ikke det. Fordi Synne og Henriette har passet på.
Prosjektet Fv. 450 Voilen-Ullsteinane går nå inn i sin siste fase. De tre fangvollene som skal stanse snøskred har begynt å ta form. Snart skal de få testet seg. Snøskredene skal fanges før de når fylkesvegen over Skafsåheia mellom Telemark og Agder. Resultatet skal bli færre stengninger og tryggere vinterveg.