Arealregnskap

Telemark har fått sitt første arealregnskap. Dette gir en oversikt over arealene i fylket, hva de brukes til nå og hva kommunene planlegger å bruke dem til fremover.
Treet i Skien

Hva er et arealregnskap?

Arealregnskapet består av to verktøy. Det ene er en løsning der arealtyper og arealbruk blir presentert med tall og figurer. Det andre presenterer den samme arealstatistikken i en kartløsning. Begge verktøyene gir mulighet til å dykke ned i arealtyper og arealbruk.

Arealregnskapet tar utgangspunkt i gjeldende arealplaner, offentlig tilgjengelige kartdata, arealbruk fra Statistisk sentralbyrå og utslippsdata fra Miljødirektoratet.

Hvorfor trenger vi et arealregnskap?

Det er kommunene som bestemmer hva som er lovlig bruk av et område, dette går fram av en arealdel til kommuneplanen. I en tid der det er stor oppmerksomhet på klimaendringer og tap av natur og arter, er det avgjørende å vite hvilke arealtyper som finnes, hva som er godkjent arealbruk og hvilke områder kommunene har planlagt for å bruke framover.

I perioden 2009-2023 er det årlig bygget ned mellom 30-35 km2 natur i Norge (Notat Utbygd naturareal 2009-2023, Statistisk sentralbyrå 2.april 2024). Selv om Telemark er  et stort fylke arealmessig, med store sammenhengende skogs- og fjellområder er det et betydelig press på arealene. Dette gjelder spesielt for fjell- og kystområdene.

Fjellområdene i Telemark er unike og inneholder viktige naturtyper. Her lever flere sårbare arter som er tilpasset en karrig natur og røffe klimaforhold. Samtidig er områdene populære når det gjelder fritidsbebyggelse, utvikling av turisme og friluftsliv. For kystområdene i Telemark gjelder samme utfordring. En stadig mindre del av kysten er uberørt av mennesker. Det er utfordrende å balansere hensynet til bevaring av naturmangfold opp mot behovet for areal til for eksempel bolig og fritidsbolig, næringsutvikling, infrastruktur og allmennhetens tilgang til sjø og fjell.

Endring i arealbruk er den klart viktigste negative påvirkningsfaktor for truede arter (Artsdatabanken 2021), og fører i tillegg til utslipp av klimagasser, særlig om arealer med store karbonlagre som produktiv skog og myr bygges ned.

Ofte finner vi den gode landbruksjorda rundt og nært på byer og tettsteder. Dette er arealer som også er ettertraktet til bolig og næringsformål, og det skaper press på verdifull dyrka og dyrkbar jord.

Arealforvaltning er nøkkelen i arbeidet med å stanse tap av natur og kulturmiljøer, redusere klimagassutslipp og tilpasse oss et endret klima. Det er derfor behov for en samlet oversikt over hvilke arealtyper som finnes, hvordan disse arealene brukes nå og hva de er planlagt brukt til framover.

Klikk deg videre for å se arealregnskapet for fylket og for din kommune:

Arealregnskap for Telemark

Arealregnskapet kan bidra til bedre arealforvaltning

En forutsetning for god arealforvaltning er tilstrekkelig oversikt over arealressursene og naturmangfoldet. Telemark sitt nye arealregnskap skal gi oss oversikt over:

  • Hvilke arealtyper vi har
  • Hvilke arealer er bebygd eller opparbeidet – og til hva
  • Hvilke areal planlegges det å bruke framover
  • Hvilke konsekvenser vil den planlagte arealbruksendringen få

Arealregnskapet skal være et nyttig verktøy for å kunne gjøre vurderinger av hvordan arealene disponeres både på regionalt og lokalt nivå.

 

Ingressfoto: Eva Susanne Drugg

Elizabeth Peckel Harjang

Rådgiver GIS, kart og kartanalyser

elizabeth.peckel@telemarkfylke.no

98093783