Hvordan har vi det i Telemark? Høsten 2025 svarte 24 500 telemarkinger over 18 år på spørsmål om livskvalitet, søvn, psykiske plager, helsevaner, tilgang til tilbud i nærmiljøet og mye mer i Folkehelseundersøkelsen. De første resultatene presenteres i dag, 11. mars.
–Det viktigste funnet er at det er godt å bo og leve i Telemark. De aller fleste rapporterer om høy trivsel og tilhørighet og god livskvalitet, sier fylkesordfører Sven-Tore Løkslid.
Særlig når det gjelder ulike mål på livskvalitet svarer telemarkingene mer positivt eller likt i 2025 sammenliknet med 2021, som var forrige gang Telemark gjennomførte undersøkelsen.
Sliter økonomisk
Samtidig øker andelen med økonomiske vansker. Mens 19 % svarte at det var vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige i 2021, svarer hele 25 % dette i 2025.
–Hverdagen har blitt tøffere for en del telemarkinger. Dette er viktig kunnskap å ta med seg når kommunene og andre aktører skal utvikle tilbud og tiltak videre, sier Løkslid.
Andelen med økonomiske vansker er høyest i de yngste aldersgruppene. Blant de under 50 år svarer omtrent 4 av 10 at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige.
Voksen, men sårbar
Unge voksne framstår generelt som en mer sårbar gruppe. De rapporterer oftere om psykiske plager, negative følelser, ensomhet og opplever lavere trivsel og trygghet i nærmiljøet enn eldre aldersgrupper.
På noen områder svarer unge voksne, særlig i alderen 30-50 år, mer negativt i 2025 enn de gjorde i 2021. Dette gjelder for eksempel tilgang på sosial støtte, opplevd ensomhet og hvor ofte de er sammen med venner.
–Dette er en bekymringsfull utvikling. Legger samfunnet nok til rette for å ta vare på unge voksne slik at det er mulig for de å mestre hverdagen? Kanskje denne gruppen, som også inneholder mange småbarnsforeldre, hadde det roligere og hodet mer over vannet i pandemien, sier Løkslid.
Mindre røyk og alkohol
Levevaner påvirker helsen gjennom hele livet. Fra 2021 til 2025 ser vi en nedgang i både dagligrøyking og alkoholbruk i fylket. For kosthold peker pilene andre veien – en høyere andel drikker regelmessig sukkerholdig drikke, og inntaket av frukt, bær, grønnsaker og fisk går ned.
Det er imidlertid store sosiale forskjeller i levevaner og helse. Personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har langt større helseutfordringer og dårligere helsevaner enn personer med høyere utdanning. Det er et gjennomgående trekk i undersøkelsen.
På noen områder har de sosiale forskjellene i helse og helsevaner økt fra 2021 til 2025, for eksempel når det gjelder ensomhet. På andre områder har de blitt mindre.
Høy deltakelse
Høsten 2025 gjennomførte Telemark fylkeskommune folkehelseundersøkelsen i samarbeid med kommunene og Folkehelseinstituttet. Folkehelseundersøkelsen i Telemark har som mål å få oversikt over helse og livskvalitet i den voksne befolkningen, og forhold som påvirker folkehelsa i Telemark. 24 500 telemarkinger over 18 år, eller 43 % av de som ble spurt om å delta, svarte på undersøkelsen.