Sukkerholdig drikke
Høyt inntak av sukker påvirker tannhelsen. Det øker også risikoen for overvekt og fedme, som igjen gir økt risiko for type 2-diabetes.
31 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de drikker sukkerholdig drikke 2-3 ganger i uken eller oftere. Det er en økning fra 2021, da 29 % svarte det samme.
I hver aldersgruppe er det flere menn enn kvinner som svarer at de regelmessig drikker sukkerholdig drikke. Andelen er høyest blant de yngste og går nedover med alderen (fig. 1).
Figur 1. Andel som vanligvis drikker sukkerholdig drikke 2-3 ganger i uken eller oftere etter kjønn og alder. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025.
Inntaket av sukkerholdig drikke er høyest blant personer med grunnskole og videregående som høyeste utdanningsnivå, og betydelig lavere blant de med høyere utdanning (fig. 2). Den sosiale ulikheten er litt større i 2025 enn i 2021.
Figur 2. Andel som vanligvis drikker sukkerholdig drikke 2-3 ganger i uken eller oftere etter utdanningsnivå. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025. Personer som er under 26 år, skoleelever eller studenter er utelatt fra datamaterialet. Variabler fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå gir kun mening dersom man er ferdig med utdanningen, eller har nådd en alder der man normalt skal ha fullført utdanningen man tar.
Frukt og bær
De nasjonale kostrådene anbefaler minst fem, og helst åtte, porsjoner grønnsaker, frukt eller bær hver dag.
31 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de spiser frukt eller bær daglig eller oftere. Dette er en liten nedgang fra 2021, da 32 % svarte det samme.
Det er flere kvinner enn menn som spiser frukt eller bær minst daglig, og andelen øker med alderen (fig. 3).
Figur 3. Andel som spiser frukt eller bær daglig eller oftere etter kjønn og alder. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025.
Daglig inntak av frukt eller bær er lavest blant personer med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå, og betydelig høyere blant personer med høyere utdanning (fig. 4).
Figur 4. Andel som spiser frukt eller bær daglig eller oftere etter utdanningsnivå. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025. Personer som er under 26 år, skoleelever eller studenter er utelatt fra datamaterialet. Variabler fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå gir kun mening dersom man er ferdig med utdanningen, eller har nådd en alder der man normalt skal ha fullført utdanningen man tar.
Grønnsaker
De nasjonale kostrådene anbefaler minst fem, og helst åtte, porsjoner grønnsaker, frukt eller bær hver dag.
41 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de spiser grønnsaker daglig eller oftere. Dette er en nedgang fra 2021 da 45 % svarte det samme.
Det er flere kvinner enn menn som spiser grønnsaker daglig, og andelen øker med alderen (fig. 5).
Figur 5. Andel som spiser grønnsaker daglig eller oftere etter kjønn og alder. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025.
Det er tydelige sosiale forskjeller i daglig inntak av grønnsaker. Andelen som spiser grønnsaker daglig er langt høyere blant de med høyere utdanning enn blant de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Forskjellene har blitt litt mindre fra 2021 til 2025 (fig. 6).
Figur 6. Andel som spiser grønnsaker daglig eller oftere etter utdanningsnivå. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025. Personer som er under 26 år, skoleelever eller studenter er utelatt fra datamaterialet. Variabler fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå gir kun mening dersom man er ferdig med utdanningen, eller har nådd en alder der man normalt skal ha fullført utdanningen man tar.
Fisk
De nasjonale kostrådene anbefaler fisk til middag 2-3 ganger i uken.
41 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere. Dette er en nedgang fra 2021, da 46 % svarte det samme.
I nesten alle aldersgrupper spiser menn og kvinner like ofte fisk, men regelmessig inntak av fisk øker med alderen (fig. 7).
Figur 7. Andel som spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere etter kjønn og alder. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025.
Regelmessig inntak av fisk er lavest blant personer med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå, og betydelig høyere blant personer med høyere utdanning. Forskjellene har imidlertid blitt litt mindre fra 2021 til 2025, men mest fordi fiskeinntaket hos personer med høyere utdanning har gått mye ned i 2025 (fig. 8).
Figur 8. Andel som spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere etter utdanning. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025. Personer som er under 26 år, skoleelever eller studenter er utelatt fra datamaterialet. Variabler fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå gir kun mening dersom man er ferdig med utdanningen, eller har nådd en alder der man normalt skal ha fullført utdanningen man tar.