I folkehelseundersøkelsen er det spørsmål om man har vært plaget av nervøsitet/indre uro, redsel/engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet/tungsindighet og bekymring/uro den siste uka. Fra dette lager man et mål (HSCL-5) på psykiske plager som går fra en til fire.
16 % av de spurte i Telemark i 2025 svarer at de har pyskiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5-skalaen). Dette er en økning fra 14 % i 2021 (fig. 1).
Figur 1. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5). Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025.
Det er langt flere kvinner enn menn som har psykiske plager, og andelen er høyest blant de yngste og går ned med alderen (fig. 2).
Figur 2. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5) etter alder og kjønn. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark 2025.
Det er betydelig sosial ulikhet i psykiske plager. Mens 21 % av de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå rapporterer om psykiske plager, svarer kun 13 % av de med høyere utdanning det samme. Forskjellene mellom høyeste og laveste utdanningsnivå har imdlertid blitt litt mindre fra 2021 til 2025 - men det skyldes at en høyere andel blant de med høyere utdanning rapporterer om psykiske plager (fig. 3).
Figur 3. Andel med psykiske plager (skårer mer enn to på HSCL-5) etter utdanningsnivå. Vektede og ujusterte tall. Kilde: Folkehelseundersøkelsen i Telemark i 2021 og 2025. Personer som er under 26 år, skoleelever eller studenter er utelatt fra datamaterialet. Variabler fordelt etter høyeste fullførte utdanningsnivå gir kun mening dersom man er ferdig med utdanningen, eller har nådd en alder der man normalt skal ha fullført utdanningen man tar.