Mesteparten av kystlandskapet kan beskrives som et kystslettelandskap, med åpne fjorder inn mot landskapet innenfor.
Naturmangfoldet er blant det rikeste i landet og kysten er av de områdene med høyest variasjon i naturtyper og forekomster av truede arter og naturtyper. Det er langs kysten og i de mindre dalførene innover i landet vi finner den beste landbruksjorda i fylket, og sammen med et godt klima gir dette gode vekstforhold.
Kystområdene har vært viktige for menneskene helt fra steinalderen. De seinere årene har kystens attraksjonskraft og betydning som reisemål og arena for næringsvirksomhet knyttet til turisme og opplevelsesnæring også vært sterkt økende.
Utfordringene knyttet til kystarealene i dag er i hovedsak utbygging, privatisering og økt ferdsel, forurensning fra jordbruk og avløp, økt båttrafikk og trusler mot naturmangfoldet. I tillegg kommer endringer i klima som påvirker økosystemet og utfordrer arealforvaltningen.
Kysten har stor tiltrekningskraft
De fire kystkommune Porsgrunn, Skien, Bamble og Kragerø har til sammen 117 500 innbyggere, noe som utgjør 67 % av alle innbyggerne i fylket. I disse kystkommunene bor 34 % i kystsonen. Kilde: Kunnskapsgrunnlag for kystsonene Det er også i kystområdene det er størst tetthet av virksomheter.
Per 1.1.2023 er det totalt 87 000 bygg i kystkommunene, der 44 % er boligbygg og 10 % er fritidsbygg. De siste ti årene har antall bygg i kystkommunene økt med rundt 5,8 %. Veksten av boligbygg har vært på 5,2 % og antall fritidsbygg har økt med 4,6 % (fig. 1).
Figur 1. Prosentvis utvikling i bolig- og fritidsbygg i kystkommunene de siste 10 årene, og fordeling av bygg etter type. Kilde: SSB, tabell 03158 og tabell 03174.
Strandsona er under press
Områder med nærhet til kyst er attraktive både til næring, bolig og fritidsbolig. Utvikling av kystnære bolig- og fritidsboligområder med veger og annen infrastruktur medfører et stort press på arealene langs sjøen. Viktige leveområder for sårbare arter forsvinner og tilgjengeligheten til strandsonen reduseres kraftig.
Samlet areal av strandsonen i Telemark, for både fastland og øyer med fastlandsforbindelse, er 40 300 dekar. Litt over 2 % av dette er dyrket mark og 53 % er areal påvirket av tekniske inngrep. Det resterende arealet, rundt 45 %, er potensielt tilgjengelig strandsoneareal.
Potensielt tilgjengelig strandsone
SSB har definert areal som potensielt tilgjengelig strandsone hvis det er innenfor hundremetersbeltet, ligger 50 meter eller mer fra nærmeste bygg, og ikke er dyrket mark, vei- eller jernbaneareal.
60 % av det tilgjengelige strandsonearealet har en helling på mer enn 10 grader, som gjør området egnet for ferdsel, men ikke for opphold. Figur 2 viser endring i potensielt tilgjengelig strandsoneareal fra 2000 til 2023. I denne perioden er dette arealet redusert med nesten 1800 dekar.
Figur 2. Endringer i potensielt tilgjengelig strandsone i dekar mellom år 2000 og 2023 i Telemark. Kilde: SSB, tabell 08917.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården