Energisystemet i Telemark

Viktige begreper

Begrepsforståelse er viktig for å danne seg et helhetlig bilde av kraftsituasjonen.

Energisystemet: Det samlede system av produksjon, omforming, lagring, transport og sluttbruk av alle energibærere (som elektrisitet, fossilt drivstoff, varme, hydrogen osv.

Kraftsystemet: En samlebetegnelse for alle de komponentene som til sammen sørger for at kraft (elektrisk energi) produseres og overføres fra for eksempel vannmagasinene, til de ulike kraftstasjonene, gjennom strømnettet og frem til forbruker. (Statnett: Slik fungerer kraftsystemet)

Energi: Beskriver hvor mye strøm som produseres eller forbrukes over en periode. Måles for eksempel i kWh eller MWh.

Effekt: Beskriver hvor raskt strømmen brukes eller produseres. Kunnskap om effekt er viktig for å dimensjonere strømnettet slik at det har høy nok kapasitet, og håndtere etterspørsel i sanntid. Måles i watt (W), kilowatt (kW) eller megawatt (MW).

Det totale energiforbruket kommer fra fossil energi (olje, gass, kull), elektrisk energi (vann-, vind- og solkraft), bioenergi (flis, biogass), fjernvarme og andre energikilder (f. eks. hydrogen). Fra 1990 har energiforbruket i Norge økt med mer enn 30 %, mens andelen elektrisk energi har utgjort halvparten av energiforbruket i alle disse årene. Kilde: Kraftløftet (NHO/LO) Store deler av Norges klimagassutslipp kommer fra det resterende energiforbruket, som i stor grad dekkes av fossil energi. Tiltak for å nå norske klimamål innen 2030 krever 80 % tilgang til elektrisk energi. På denne siden omtales derfor den delen av energisystemet som går på elektrisk energi, også kalt kraftsystemet.

Kraftsystemet i Telemark

Kraftsystemet i Telemark består i grove trekk av produsenter (primært vannkraftverk), et overføringsnett som frakter energien (Statnetts høyspentlinjer), lokale fordelingsnett (drevet av Lede og andre) og forbrukere (industrien, næringslivet og husholdningene).

Telemark er en del av Norge er delt inn i fem kraftsoner; geografiske områder for å styre kraftflyt og balansere produksjon og forbruk. NO2 – Sør-Norge, som kjennetegnes av høy kraftproduksjon fra vannkraft, men også høyt forbruk på grunn av kraftkrevende industri. Fra NO2 går det mellomlandsforbindelser til blant annet Nederland, Tyskland og Storbritannia. Kraftsituasjonen i Telemark påvirkes derfor sterkt av eksport og import av strøm.

Kraftnettet transporterer strøm fra produsenter til forbrukere, og er delt inn i transmisjonsnett, regionalnett og distribusjonsnett (fig. 1). Transmisjonsnettet er ryggraden i kraftsystemet og driftes av Statnett, som har ansvar for å balansere produksjon og forbruk i hele landet. Transmisjonsnettet knytter sammen de ulike kraftsonene i Norge, og inkluderer også utenlandskablene. Regionalnettet, som driftes av Lede AS, er mellomleddet mellom det overordnede transmisjonsnettet og det lokale distribusjonsnettet. Distribusjonsnettet forsyner forbrukerne (husholdninger, industri og tjenesteyting) med strøm, og driftes av ulike nettselskaper.

Figur 1. Transmisjonsnett (rød/blå) og regionalnett (grønn/brun) i Telemark. Klikk her for interaktiv versjon med forklaringer. Kilde: NVE Atlas

Transmisjons- og regionalnett.png

Kraftproduksjon

I dag kommer så godt som all kraftproduksjon i Telemark fra vannkraftverk (rundt 13,5 TWh i året) (fig. 2). Solkraft utgjør en ubetydelig andel av produksjonen i fylket. Det finnes ikke tall på hvor mye solkraft som produseres totalt i Telemark, siden det kun er produksjonen som mates ut på nettet som måles og rapporteres. Dette utgjør 35 GWh fra husholdninger, næring og industri. Hvor mye av solkraften som forbrukes lokalt (f. eks. av husholdninger med solcellepanel på taket) finnes det altså ikke gode tall på.

Per 2025 finnes det ingen vindkraft i fylket. Fred. Olsen Renewables AS, Drangedal kraft og Telemark energis planer om et hybridkraftverk (vind- og solkraft) i Drangedal og Nome ble i september 2024 stemt ned i kommunestyret i Drangedal. Kilde: NRK.no

Figur 2. Midlere produksjon for vannkraftverk i Telemark. Dette er forventet produksjon i et normalår, basert på data fra 1991 til 2020. Nyttig fordi den faktiske produksjonen kan variere mye fra år til år. Kilde: NVE - Vannkraftdatabasen

Fylket har en rekke store vassdrag, høytliggende innsjøer og rundt 130 vannkraftverk Kilde: NVE - Vannkraftdatabase . Vannkraft har i motsetning til andre fornybare energikilder en betydelig reguleringsevne, siden vannet kan lagres i magasiner (som Møsvatn, Songavatnet og Totak) og slippes ut ved behov. Slik kan strømproduksjonen reguleres relativt raskt for å møte svingninger i forbruket.

Man skiller mellom vannkraft med høy, lav eller ingen reguleringsevne. Rundt 80 % av vannkraftverkene i Telemark har høy reguleringsevne, og dermed mulighet til å flytte deler av produksjonen til sesonger eller år med høyere etterspørsel. Dette gir en høy grad av forutsigbarhet i kraftsystemet i fylket.

Skiensvassdraget inneholder de fleste store vannkraftverkene, hvorav de største er Tokke, Vemork og Mår kraftverk.

Finn statistikk om kraftproduksjon i Energidashboardet

Import og eksport av strøm

Dagens kraftoverskudd i Telemark i et normalår er på om lag 8,5 TWh Kilde: NVE - Vannkraftdatabase og SSB - tabell 10314 , der produksjon fra kraftverk med høy reguleringsevne er tilstrekkelig til å dekke forbruket i regionen. Fylket har altså tradisjonelt sett produsert mer enn nok strøm til å dekke eget behov og sende overskudd videre til naboregionene. Strømflyten kan dermed gå begge veier. Når Telemark har kraftoverskudd, eksporteres elektrisitet ut av fylket, mens i perioder med mindre lokal produksjon eller høy etterspørsel kan området importere strøm via det nasjonale nettet. Statnett overvåker og balanserer systemet kontinuerlig slik at produksjon og forbruk alltid er i balanse, og sørger for at frekvensen holdes stabil.