Kapasitetsutfordringer og mange i kø
Til tross for dagens kraftoverskudd står Telemark overfor store utfordringer knyttet til Den maksimale elektriske effekten, ofte målt i MW, som kraftnettet kan overføre trygt og stabilt. i kraftsystemet. Det er mange planer om økt strømforbruk i fylket, drevet av elektrifisering av eksisterende industri og etablering av ny industri. Det har i flere år vært høyt trykk på nettkapasiteten, og omfanget av konsesjonssøknader har langt oversteget tilgjengelig kapasitet. Regionens strømforbruk er derfor i ferd med å øke langt utover det dagens produksjon og nett kan håndtere, og uten tiltak vil Telemark gå fra et kraftoverskudd til kraftunderskudd. Dette kan gå ut over arbeidsplasser, klimaomstilling og konkurransekraft. Foreløpig er det ikke mangel på produsert strøm, men for lav kapasitet i regional- og distribusjonsnettet, som begrenser forbruket.
Ny produksjon eller forbruk av strøm må tilknyttes strømnettet, og statistikk over tilknytningsforespørsler gir en indikasjon på fremtidens kraftsystem. Dagens maksimale strømforbruk i Telemark og Vestfold er omtrent 2000 MW (fig. 1). Statnett har reservert kapasitet for ca. 760 MW nytt forbruk, mens over 2300 MW forbruk er i kapasitetskø. Dette utgjør en økning på 150 % av dagens kapasitet. I tillegg har Statnett også mottatt mindre modne forespørsler tilsvarende 2730 MW.
Det er i første omgang lokale begrensninger i transmisjonsnettet som bestemmer hvor mye Statnett kan gi tilknytning til i området. En markedsanalyse fra Statnett Kilde: Høy forbruksvekst på Østlandet i 2024-nettet (Statnett) fastslår at man kan reservere ytterligere 2000 MW til jevnt industriforbruk på Østlandet der det er driftsmessig forsvarlig, utover det som allerede er reservert. For noen områder, blant annet Grenland, er imidlertid kapasiteten fullt ut tatt i bruk eller reservert til nye aktører de neste årene.
På produksjonssiden er veksten mer moderat i Telemark. Tilknytningssaker for produksjon meldt til Stanett vil kun øke totalt installert effekt med rundt en tredjedel av dagens installerte effekt. Videre er mesteparten av denne kapasiteten kun forespurt, ikke reservert. Kilde: Kraftløftet Vestfold og Telemark (NHO/LO)
Reservasjon og kapasitetskø
Reservasjon: Kunder som søker om kapasitet i strømnettet vurderes med hensyn til dokumentert effektbehov, nødvendige tillatelser, prosjektplan og finansiering. Dersom tiltaket vurderes som modent av Statnett, og det er driftsmessig forsvarlig i eksisterende og/eller planlagt nett, reserveres det kapasitet i strømnettet for tiltaket.
Listen over reservasjoner gir en indikasjon på hvem som kommer til å bli knyttet til strømnettet de kommende årene, hvor mye kapasitet det gjelder, og hva som "fyller opp" kapasiteten i det nye nettet Statnett bygger.
Kapasitetskø: Dersom det ikke er kapasitet i det eksisterende eller planlagte nettet må kunders tilknytningssaker stå i kø for kapasitet som blir tilgjengelig fram i tid. En kapasitetskø oppstår innenfor et nettmessig og geografisk avgrenset område.
Figur 1. Dagens forbruk og tilknytningsforespørsler hos Statnett i Vestfold og Telemark. Kilde: Statnett, Områdeplan Telemark og Vestfold, 2025
Forespørsler om kapasitet fordeler seg ulikt blant ulike forbrukskategorier (fig. 2). Den største delen av etterspørselen kommer fra industrien, etterfulgt av datasentere.
Figur 2. Forbruk og tilknytningsforespørsler hos Statnett i Vestfold og Telemark, fordelt på forbrukskategori. Kilde: Kraftløftet (LO/NHO, 2023-tall)
Finn mer statistikk i Energidashboardet
Det grønne skiftet krever kraft og nett
Det grønne skiftet innebærer en reduksjon av klimagassutslippene gjennom en overgang fra fossile til fornybare energikilder. I takt med det grønne skiftet øker industrien og næringslivets etterspørsel etter elektrisitet, både for å erstatte fossil energi, men også for nye næringsetableringer som datasentre, hydrogenanlegg og karbonfangst (CCS). Alt dette krever store mengder ren kraft, og på landsbasis vil gjennomføring av alle klimatiltakene utløse en økning i kraftetterspørselen på 34 TWh mot 2030 (Miljødirektoratet).
Kraftsituasjonen bremser det grønne skiftet
Usikkerhet rundt krafttilgang og nettkapasitet hindrer nye næringsetableringer, og bidrar også til at tiltak for å redusere klimagassutslipp blir utsatt eller skrinlagt. Yaras amoniakkfabrikk på Herøya, et av landets største CO2-utslippspunkter, har nedskalert sine elektrifiseringsplaner. Det samme gjelder batteriselskapet Vianode, og til sammen har de to selskapene nedskalert planene med over 800 MW. Kilde: Statnetts områdeplan, april 2025
Usikker krafttilgang kan føre til at investorer og bedrifter satser i andre regioner eller land der strøm er mer tilgjengelig, noe som kan føre til at Telemark går glipp av verdifulle arbeidsplasser i fremtidsrettede næringer.
For å sikre nok kraft til klimaomstilling og grønne satsinger i næringslivet, inngikk LO, NHO og regjeringen i 2023 et samarbeid om "Kraftløftet". Kraftløftet skal bidra med kunnskap og innsikt, synliggjøre konsekvensene av ulike veivalg, og fremme forslag til tiltak som gir raskere tilgang på fornybar kraft gjennom økt kraftproduksjon, et bedre strømnett og et krafttak for energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Flaskehalser i strømnettet
Et viktig begrep når man snakker om kapasitetsutfordringene i stømnettet i Vestfold og Telemark er "flaskehalser".
Hovedflyten av strøm i transmisjonsnettet inn og ut av Vestfold og Telemark skjer over såkalte "snitt", dvs. tenkte linjer man benytter for å beregne nettoflyten av strøm inn og ut av området. Hvert snitt har en maksimal kapasitet, og overstiges denne (dvs. alle ledninger er maks utnyttet) kan man litt forenklet si at strømnettet blir "fullt". Det oppstår da flaskehalser som vil påvirke flyt mellom prisområder, og Telemark vil kunne oppleve prisforskjeller drevet av slike nettbegrensninger.
I Statnetts områdeplan for Vestfold og Telemark opererer man med fire delområder: Grenland, Vest-Telemark, Vestfold og Flesaker. For Telemarks del spiller Flesaker-snittet ved Drammen en nøkkelrolle som prisområdegrense mellom Sørvest-Norge (NO2) og Sørøst-Norge (NO1) (fig. 3). Snittet benyttes til å overvåke og styre hvor mye kraft som flyter østover inn mot Oslo-området eller sørover mot Sørlandet.
Figur 3. Snittene i transmisjonsnettet på Sørøst-landet. Kilde: Høy forbruksvekst på Østlandet i 2024-nettet (Statnett)
I dagens nett er Flesakersnittet hovedflaskehalsen mellom Sør- og Østlandet. Historisk har flyten over Flesakersnittet gått østover inn mot Oslo-området, med høyere overføring på vinterstid når det er kaldt og forbruket er høyt. Om sommeren er flyten som regel høyest fra øst mot vest fordi forbruket på østlandet er lavere og uregulerbar produksjon (vind og sol) gir kraftflyt ut av østlandsområdet.
Med økt forbruk fra industri, datasentre og hydrogen-/ammoniakkproduksjon i Grenland vil hovedflaskehalsen flytte seg fra Flesakersnittet til Grenlandssnittet. Kilde: Statnetts markedsanalyse 2024 og statistikk om tilknytningssaker
Kraftnettet fornyes og oppgraderes
Én ting er å skaffe nok energi (MWh), en annen er å få strømmen frem dit den trengs i øyeblikket (effekt, MW).
Kapasiteten i strømnettet, altså hvor mye effekt som kan overføres mellom forskjellige punkter i nettet, påvirkes hovedsakelig (og litt forenklet) av ledningenes tverrsnitt, materiale og spenningsnivå, og kapasiteten til transformatorstasjonene. Geografisk spredning er også viktig for å sikre en robust, fleksibel og effektiv strømforsyning.
Deler av transmisjonsnettet i Telemark og Vestfold er allerede høyt belastet, og i dag opplever Statnett at enkelte linjer tidvis går "fulle". Det oppstår "flaskehalser" (se forrige avsnitt) som kan påvirke strømpriser og flyt mellom prisområder.
Det er gjort store investeringer i transmisjonsnettet i Vestfold og Telemark de siste årene, men deler av nettet er fortsatt aldrende eller ugunstig utformet. Kilde: Kraftløftet Vestfold og Telemark (LO/NHO) I områdeplanen for regionen for 2025 beskriver Statnett en trinnvis plan for utvikling av strømnettet. Dette innebærer blant annet erstatning av gamle 300 kV-ledninger med nye 420 kV-ledninger, nye eller oppdaterte trafostasjoner, videre utbygging av transmisjons- og regionalnettet, og ytterligere nettutredninger. Kilde: Statnetts områdeplan for Vestfold og Telemark, 2025
Det er i dag flere planer for effektutvidelser i eksisterende vannkraftverk, for eksempel ved å forsterke turbiner eller utnytte mer av vannet. Vest-Telemark står for det meste av vannkraftproduksjonen, og når nettet her samtidig oppgraderes til 420 kV vil man kunne hente ut enda flere MW fra vannressursene. Dette er blant annet viktig for å dekke forbrukstopper om vinteren.
Det er en økende interesse for etablering av pumpekraft i de store, regulerbare vassdragene. Dette innebærer å pumpe vann opp i magasiner når det er overskudd av kraft, og så slippe det ned igjen for å produsere strøm når det er behov. Dette fungerer på mange måter som enorme batterier i kraftsystemet.
Konkrete planer for utbedring av strømnettet
Myndighetene godkjente i 2024 en ny 420 kV høyspentlinje fra Sørlandet til Grenland. Denne nye “motorveien” i strømnettet vil fjerne noen flaskehalser mellom prisområdene NO2 og NO1 og gi rom for mer kraftflyt begge veier.
Bamble transformatorstasjon utvides for å kunne forsyne mer forbruk i Grenland.
Ny transformatorstasjon i Porsgrunn vil gi mer kapasitet.
I Vest-Telemark oppgraderes gamle 300 kV linjer og stasjoner til 420 kV standard. Dette legger til rette for at også flere kraftverk kan bygges ut eller oppgraderes i området uten å sprenge kapasiteten.
Kilder:
Områdeplan for Vestfold og Telemark, 2025 (Statnett)
Kraftløftet Vestfold og Telemark (LO/NHO)
Vanskelige valg og lokal motstand
Mens nasjonale klimamål presser på for utbygging av vind-, sol- og småkraftverk for å redusere utslipp og sikre trygg strømforsyning, møter slike tiltak ofte sterk lokal motstand. Mange kommuner og innbyggere frykter tap av urørt natur, redusert biologisk mangfold og estetiske inngrep i kulturlandskapet. Flere steder har politikerne sagt nei til prosjekter – som Drangedals kommunestyre som avviste Brunane–Luberg hybridvindpark etter omfattende protester. Samtidig erkjenner også lokale folkevalgte at mangel på ny kraft kan bremse grønn industri og svekke arbeidsplasser, og noen har tatt til orde for kompromisser: strengere miljøkrav, justerte plasseringer eller kompensasjonsordninger for berørte grunneiere. Dilemmaet illustrerer konflikten mellom det nasjonale behovet for "mer av alt – raskere" i kraftsektoren og lokalsamfunnets krav om vern av natur- og landskapsverdier, en spenning som både politikere og utbyggere må navigere for å finne løsningene som gagner både klima, økonomi og natur.
Foto ingressbilde: Getty Images / Ingunn B. Haslekaas