Et rikt og mangfoldig ressursgrunnlag er et av de viktigste fortrinnene i Telemark. Regionen har verdifullt landbruksareal, og naturressursene langs kysten og i fjellheimen utgjør et vesentlig grunnlag for friluftsliv og utvikling av reiselivet. Store skogressurser kombinert med husdyrgjødsel og matavfall gir et godt utgangspunkt for sirkulær økonomi gjennom bioenergisatsing. De rike vann- og mineralressursene i regionen kan anvendes til produksjon av miljøvennlig energi og i industriproduksjon. Samtidig må alle disse ressursene forvaltes på en bærekraftig måte for framtidige generasjoner.
Moderat økologisk tilstand langs kysten
I Regional vannforvaltningsplan Vestfold og Telemark vannregion 2022-2027 er det satt mål om at alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Telemark, minst skal opprettholde eller oppnå god kjemisk og økologisk tilstand.
I Telemark registreres vannkvaliteten ved nesten 1800 vannforekomster som ligger helt eller delvis innenfor fylkesgrensen. I Telemark er den Økologisk tilstand er en vurdering av om forholdene i naturen er god. Det vil si om den fungerer godt slik at biologiske mangfold og naturens goder (økosystemtjenester) bevares for framtidige generasjoner. Grensen mellom god og moderat økologisk tilstand har fått mest fokus, da den regnes som en grense på bærekraftig bruk av vannressurser. (SNL) god eller svært god i 86 % av elvevannet (blant 1340 målepunkter) og 88 % i innsjøene (374 målepunkter). Langs kysten holder 55 % moderat kvalitet eller dårligere (50 målepunkter) (fig. 1).
Alle store og små vassdrag på Østlandet renner ut i Oslofjorden. Samtidig får Oslofjorden en avrenning fra den svenske vestkysten. Den største tilførselen av ferskvann til Skagerrak kommer fra Østersjøen. Sammen med kyststrømmer fra Danmark og vind påvirker dette Oslofjorden og også kyststrekningen langs Telemark. Dette fordrer samarbeid mellom flere land. Økt fokus og kryssende interesser for bruk av havrommet fordrer et større planfaglig fokus på Oslofjorden. Regjeringen har derfor igangsatt et arbeid med en helhetlig plan for Oslofjorden. Kilde: Miljødirektoratet - Helhetlig plan for Oslofjorden Her er Telemark fylkeskommune involvert blant annet gjennom sin rolle som vannregionmyndighet, hvis oppgave er å utarbeide en vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram.
Fylkets skoger er en verdifull ressurs
Telemark har store skogressurser av både økonomisk, økologisk og miljømessig verdi. Et bærekraftig skogbruk er nødvendig for å ivareta biologisk mangfold og bidra til å redusere klimaendringene. Skogene er kilder til fornybar energi og et stadig bredere spekter av produkter. Kilde: Veikart for grønn konkurransekraft for skog- og trenæringen En økt utnytting av skogene vil bidra til en overgang til bioøkonomien, der skogressursene i økende grad er med på å erstatte fossile ressurser med biologiske og dermed redusere klimagassutslippene. Skogen er en viktig del av kabonsyklusen, og i 2015 (nyeste tall) tok skogen i Vestfold og Telemark opp 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Et bærekraftig skogbruk forutsetter at avgangen av skogvirke ikke overstiger nettotilveksten over tid. Vestfold og Telemark sto i 2023 for 10 % av landets skogplanting Kilde: SSB, tabell 03522. og 10 % av avvirkingen Kilde: SSB, tabell 03795. . Videre finnes halvparten av alle truede arter i Norge, og en rekke truede naturtyper, i skogen. I Telemark ligger seks av de 22 vernede skogsområdene i Norge som er viktige for et stort antall truede arter.
Færre elg og flere hjort
Forvaltning av vilt er viktig i både et økologisk, økonomisk og miljømessig perspektiv; viltmat er for eksempel kortreist og miljøvennlig. I Telemark har det årlige uttaket av elg falt jevnt siden årtusenskiftet, noe som blant annet skyldes en ønsket og målrettet bestandsreduksjon. Dette resulterer i at det er færre dyr å høste av, men fører samtidig til en mer bærekraftig bestand. I 2023 ble det felt 1494 elg i Telemark (fig. 2). Kilde: SSB, tabell 03432
Hjortebestanden er i sterk utvikling i regionen. Hjorten har forutsetningen på sin side med tanke på klima og beitetilgang, og bestandene har svært god kondisjon og produksjon. Samtidig har jegerstanden kanskje større fokus på hjortejakt, fremfor «bifangst» i forbindelse med elgjakta (slik det var tidligere). Resultatet er i alle fall at det felles flere og flere dyr. Den foreløpige toppnoteringen i antall felte hjort kom i 2023, da det ble felt 1047 hjort (fig. 2). Kilde: SSB, tabell 03434 I tillegg felles det et betydelig antall småvilt.
Figur 2. Antall felte elg og hjort i Telemark fra 1986 til i dag. Kilde: SSB, tabell 03432 og tabell 03434.
Høstingsbasert friluftsliv er også viktig i et reiselivs- og næringsperspektiv. For Norge er årlig forbruk (overnatting, utstyr, mat, jaktleie) for jakt på små- og storvilt beregnet til omtrent 2 milliarder kroner. I Telemark er førstehåndsverdien for felte elg og hjort, dvs. verdien for grunneierne, årlig på flere titalls millioner kroner. Lokaløkonomisk verdiskaping i områder der selve jakten foregår er derfor betydelig, særlig i distriktene med store utmarksområder.
Telemark har også mange og viktige vann og vassdrag, både for økosystemer, rekreasjon og næringsutvikling. Telemark har tre elver hvor strekninger er lakseførende - Kragerøvassdraget som går fra Kragerø til Tokke, Herrevassdraget og Skiensvassdraget. I Skiensvassdraget ble det i 2023 fanget 1502 kg laks. Kilde: SSB, tabell 08991.
Store mineralressurser i Fensfeltet
Fensfeltet i Nome i Telemark rommer store forekomster av sjeldne jordartsmetaller. Mineralressurser er en forutsetning for produksjon av miljøteknologi og høyteknologi. Bedre areal-og ressursutnyttelse, reduksjon av avfall, i tillegg til mer miljøvennlig og effektiv teknologi for å redusere klimaavtrykk vil bidra til en mer bærekraftig mineralnæring. De færreste mineralske råstoffer forsvinner etter bruk, og det ligger store miljøgevinster i å tilrettelegge for resirkulering av slike stoffer. Kilde: NGU
Foto ingressbilde: iStock / Getty Images Plus