Kulturarven i fylket er kilde til historisk kunnskap om fortiden, men har også et stort formidlings-, opplevelses- og verdiskapingspotensial som både frivillighet, kulturinstitusjoner, næringslivs- og reiselivsaktører kan nyttiggjøre seg av.
Telemark har den største konsentrasjonen av profane middelalderbygg i landet, og er kjent for sin rike kulturarv fra jordbruket med blant annet rosemalte bur, loft og stuer. Én av Norges åtte middelalderbyer, Skien, ligger i fylket, sammen med to stavkirker og en rekke middelalderkirker i sten. Fylket har også en viktig industriell kulturarv med stor tidsdybde, fra jernproduksjon i folkevandringstid og middelalder, via århundrer med brynestensproduksjon, gruvedrift og tømmerhandel til det 20. århundrets vannkraftutbygging og kunstgjødselproduksjon. Rjukan-Notodden Industriarv står på Unescos verdensarvliste og representerer kulturarven fra den andre industrielle revolusjon globalt. Telemarkskanalen med sine sluser forteller om ingeniørkunst og vannveienes avgjørende rolle for fylket.
Kulturminner og kulturmiljøer
I kulturminnedatabasen Askeladden er det registrert 10 993 automatisk fredede kulturminner i Telemark. I tillegg er det registrert 759 kulturminner som er vedtaks- eller forskriftsfredet etter kulturminneloven. Fylket har også en rekke verneverdige bygg og anlegg, vernede fartøy og kulturmildjøer som er av nasjonal interesse. Mange av kulturminnene og kulturmiljøene er tilrettelagt med informasjonstavler og annet formidlingsmateriell.
Kulturmiljø er et felles gode og en samfunnsressurs som kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. De er en kilde til engasjement, kunnskap og opplevelse og er grunnlag for verdiskaping som både kulturinstitusjoner, næringslivs- og reiselivsaktører benytter seg av. Når eldre bygninger bevares og gjenbrukes, reduseres klimagassutslipp.
Klimaendringer gjør at vi står i fare for at kulturminner og kulturmiljø blir skadet eller går tapt. Kraftig nedbør og økte problemer med overvann, flom, skred og stormflo vil få betydning for kulturminner og kulturmiljøer i Telemark. Samtidig betyr økte temperaturer en raskere gjengroing av kulturlandskapet i fylket. Høyere temperaturer og luftfuktighet gir større risiko for skader fra sopp, råte og insekter, og perioder med tørke øker risikoen for skogbranner som også kan true kulturminner.
Arkeologi
Hvert år gjøres det arkeologiske registreringer i Telemark i forbindelse med utbyggingsprosjekter eller som ledd i forskningsarbeid. Figuren under viser utviklingen i timeverk de siste årene.
Figur 1. Utvikling i timeverk for arkeologiske registreringer i Telemark fra 2020 til 2022. Kilde: Seksjon for Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune
Metallsøkefunn
Kulturhistorisk museum merker et betydelig oppsving blant innleverte metallsøkerfunn. I skrivende stund (01.09.2023) overstiger mengden 2500 funn årlig. Kilde: forskning.no.
Metallsøk som hobby har vokst enormt de siste årene. Metallsøkere kan finne historiske gjenstander som tilhører staten. Disse er innleveringspliktige og utløser finnerlønn. Det gjelder alle gjenstander eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650.
Vikingveien
Vikingveien er ikke en fysisk vei, men et formidlings- og reiselivskonsept som strekker seg fra Hardangervidda i Telemark til kysten i Vestfold. Vikingveien dekker 24 lokaliteter, hvorav 11 ligger i Telemark. På sikt kan flere lokaliteter komme til. Av de 24 lokalitetene er 12 rene turmål og 12 er eller kan bli arenaer. Et turmål er et kulturminne eller kulturmiljø, for eksempel en gravhaug eller et gravfelt, mens en arena er et sted med helårs eller sesongbasert drift. Fylkeskommunen, forskjellige kulturaktører og frivillige lag og foreninger i Vestfold og Telemark samarbeider om å utvikle Vikingveien. Målet er at formidlings- og reiselivskonseptet skal bli europeisk kulturrute (Viking Cultural Route).
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården