Hvert fjerde år holdes det valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Dette valget holdes i september, og legges til et år midt mellom to stortingsvalg. Det forrige stortingsvalget i Norge var i 2025, og det neste er i 2029. Det betyr at det neste valget for kommunestyrer og fylkesting er i september 2027.
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting i Norge.
Når du stemmer til kommunestyrevalget kan du samtidig stemme til fylkestingsvalget. Da velger du én stemmeseddel til kommunestyrevalget og én til fylkestingsvalget. Stemmesedlene er en liste for et politisk parti, med navn på de personene som er på valg for det aktuelle partiet.
Ved fylkestings- og kommunestyrevalg får partiene inn representanter ut fra hvor mange stemmer de får. Dette er fordi vi i Norge har et representativt demokrati, hvor befolkningen velger hvem som skal representere dem.
Hvor mange representanter hvert parti får inn fordeles altså etter hvor mange stemmer partiene får i hvert valg. Dette kalles forholdstallsvalg. Denne fordelingen gjøres etter en matematisk metode som kalles for St. Laugës modifiserte metode. Mer om hvordan hvordan representanter velges og fordeles finner du på Valgdirektoratets nettsider.
Spørsmål og svar om kommune- og fylkestingsvalg
Hvem har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg?
Alle norske statsborgere som fyller 18 år senest innen utgangen av valgåret har stemmerett. I tillegg har statsborgere fra Sverige, Island, Danmark og Finland har stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.
Alle som skal stemme må være innført i manntallet i en kommune. Manntallet er en oversikt over stemmeberettigede personer i kommunen. Velgerne føres inn i manntallet i den kommunen der de var registrert med bostedsadresse den 30. juni i valgåret. Personer som har vært bosatt utenfor landet i mer enn 10 år sammenhengende, må søke om innføring i manntallet i den kommunen vedkommende sist var registrert som bosatt.
Hvordan foregår forhåndsstemming?
Selv om selve valgdagen ikke er før i september valgåret, er det mulig å avgi forhåndstemme innenriks fra 10. August frem til siste fredag før valgdagen. En forhåndsstemme er en stemme som blir avgitt ved et valg eller votering før valget eller voteringen offisielt har startet. Dette er mulig både i stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg i Norge.
Kommunene har ansvaret for å ta imot forhåndsstemmer innenriks, og det er valgstyret i kommunen som bestemmer hvilke lokaler det skal være mulig å levere sin forhåndsstemme i.
Du kan forhåndstemme i hvilken som helst kommune i landet. Du trenger altså ikke å stemme i den kommunen du er manntallsført i, fordi stemmer som mottas i en annen kommune enn der velgeren bor, sendes videre til riktig kommune.
Stemmegivingen foregår vanligvis på denne måten:
- Når velgeren ankommer lokalet blir vedkommende tatt imot av en valgmedarbeider som gir informasjon om hvordan stemmingen foregår og viser velgeren til et stemmeavluke. I stemmeavluket skal velgeren være alene. Dette er fordi vi i Norge har hemmelig valg, som betyr at velgeren avgir stemme uten at andre vet hva velgeren stemte.
- Inne i avluket velger velgeren stemmeseddelen til det partiet eller den listen vedkommende ønsker å stemme på, og gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen.
- Velgeren bretter så sammen stemmeseddelen slik at ingen ser hva som står på den, før velgeren får ut av stemmeavluket.
- Velgeren leverer så stemmeseddelen til to valgmedarbeidere. Velgeren må nå vise frem legitimasjon, slik at valgmedarbeideren kan kontrollere at velgereren er oppført i manntallet, og at det ikke er registert at velgeren har stemt tidligere.
- Valgmedarbeideren stempler så stemmeseddelen, og velgeren legger selv stemmeseddelen i valgurnen.
- Når stemmeseddelen er lagt i urnen krysser valgmedarbeideren av i manntallet for å registere at velgeren har stemt.
Kommunen er også forpliktet til å ta imot forhåndsstemmer ved helse- og sosialinstitusjoner. Velgere som av ulike dokumenterte årsaker ikke har mulighet til å komme seg til et valglokale, kan kontakte kommunen for å få stemme der de er. Dette kalles for ambulerende stemming, og foregår ved at to valgmedarbeidere fra kommunen kommer til deg for å ta imot stemmen din.
Hva er tidligstemme?
Velgere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å stemme i den ordinære forhåndsvalgsperioden eller på selve valgdagen, kan ta kontakt med kommunen for å avgi det som kalles for en tidligstemme. Perioden for å avgi tidligstemme starter 1. Juli i valgåret og varer frem til den ordinære forhåndsstemmeperioden starter 10. August.
Det som skiller en tidligstemme fra en forhåndsstemmer er i hovedsak at det ikke er krav om to valgmedarbeidere til å ta imot stemmen, og at stemmeseddelen legges i en konvolutt.
I denne perioden er det ikke sikkert at alle stemmesedlene for de ulike partiene/listene er klare eller ferdig trykket. Velgeren må da benytte en partistemmeseddel. Dette er en stemmeseddel som inneholder navn på de registerte politiske partiene. Denne er felles for hele landet. Velgeren stemmer da ved å sette kryss ved det partiet/listen vedkommende ønsker å stemme på. Partistemmeseddelen inneholder ikke navn på kandidatene som stiller til valg, og det er derfor ikke mulig å gi personstemmer.
Hvordan foregår stemmingen på valgdagen?
På selve valgdagen kan velgerne kun stemme i den kommunen der de er ført inn i manntallet. Det betyr den kommunen der de er folkeregistert som bosatt siden senest 30. juni i valgåret.
Dersom en er usikker på hvor en er manntallsført, fremgår dette av valgkortet som sendes ut til alle som har stemmerett i Norge.
I hver kommune opprettes et valgstyre som blant annet avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Valgstyret avgjør også hvor mange valglokaler det skal være. Videre skal valgstyret kunngjøre for velgerne når og hvor stemmegivingen foregår på valgdagen.
Valglokalene har ikke lov til å holde åpent lengre enn til klokken 21 på valgdagen. Kommunene kan også bestemme at det skal holdes valg søndagen før den offisielle valgdagen.
Det er et stemmestyre i hvert valglokale som har ansvaret for gjennomføringen av valget i det aktuelle valglokalet.
Stemmegivingen foregår vanligvis på denne måten:
- Når velgeren ankommer lokalet blir han/hun tatt imot av en valgmedarbeider som gir informasjon om hvordan stemmingen foregår og viser velgeren til et stemmeavluke. I stemmeavluket skal velgeren være alene. Dette er fordi vi i Norge har hemmelig valg, som betyr at velgeren avgir stemme uten at andre vet hva velgeren stemte.
- Inne i avluket velger velgeren stemmeseddelen til det partiet eller den listen vedkommende ønsker å stemme på, og gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen.
- Velgeren bretter så sammen stemmeseddelen slik at ingen ser hva som står på den, før velgeren får ut av stemmeavluket.
- Velgeren leverer så stemmeseddelen til to valgmedarbeidere. Velgeren må nå vise frem legitimasjon, slik at valgmedarbeideren kan kontrollere at velgereren er oppført i manntallet, og at det ikke er registert at velgeren har stemt tidligere.
- Valgmedarbeideren stempler så stemmeseddelen og velgeren legger selv stemmeseddelen i valgurnen.
- Når stemmeseddelen er lagt i urnen krysser valgmedarbeideren av i manntallet for å registere at velgeren har stemt.
Det er valglovens ordensregler som skal overholdes i valglokalene for å sikre at valget gjennomføres på en trygg og verdig måte. Valgloven sier blant annet at det er forbudt å drive valgkampaktivitet i valglokalet og/eller andre steder som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet. Stemmestyrets leder eller nestleder kan, om det er nødvendig, vise bort personer som opptrer i strid med reglene i valgloven.
Kan man stemme fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen?
Også velgere som ikke oppholder seg i Norge kan stemme ved valget. Disse velgerne har dog bare mulighet til å levere forhåndsstemme. Forhåndsstemmegivingen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen starter 1. Juli i valgåret.
På Svalbard er det sysselmesteren som bestemmer om stemmegivingen skal avsluttes tidligere enn siste fredag før valget.
Stemmer fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen må sendes til rett kommune. Veøger har selv ansvar for at stemmen når fram til valgstyret i kommunen de er manntallsført i innen kl. 17 dagen etter valgdagen.
Velgere som skal stemme fra utlandet, skal som hovedregel stemme ved en norsk utenriksstasjon eller annet sted hvor departementet har oppnevnt stemmemottakere. I forkant av hvert valg vil du finne informasjon om hvor man kan stemme i utlandet på valg.no.
Ved spesielle tilfeller kan velgeren også stemme via brevpost. Dette kan du lese mer om her.
Hvem kan stille til valg?
Alle som har stemmerett ved valget, og som er folkeregistrert som bosatt i kommunen/fylkeskommunen på valgdagen, er i utgangspunktet valgbare.
For å kunne velges, må man være oppført på en liste. Både registrerte politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valg. For å stille til valg må det lages et listeforslag. Listeforslaget skal inneholde navnet på de kandidater som stiller til valg for partiet/gruppen. Listeforslaget danner utgangspunktet for det som blir partiets/gruppens stemmeseddel. Listeforslag til kommunestyrevalget skal godkjennes av valgstyret i kommunen, mens listeforslag til fylkestingsvalget godkjennes av fylkesvalgstyret. Listeforslag skal være kommet inn til kommunen eller fylkeskommunen senest 31. mars i valgåret.
Det er likevel noen som ikke kan velges. Dette gjelder statsforvalter og assisterende statsforvalter, kommunedirektøren og dennes stedfortreder, samt kommunalsjefer, etatssjefer eller ledere på tilsvarende nivå i kommunen eller fylkeskommunen. Man kan heller ikke velges hvis man er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, ansvarlig for regnskapsfunksjonen eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.
Hvilke endringer kan man gjøre på stemmeseddelen?
I tillegg til å velge mellom ulike partier og lister, kan velgerne ved kommunestyre- og fylkestingsvalg påvirke hvilke av kandidatene som blir valgt gjennom å gi personstemme til kandidatene som står oppført på listen. Dette gjøres litt ulikt i kommunestyre- og fylkestingsvalg.
Ved kommunestyrevalg kan velgerne gi personstemmer til så mange kandidater de vil. Dette gjøres ved å sette et kryss i ruten ved siden av navnet til kandidaten(e) velgeren ønsker å gi personstemme til. Å gi en kandidat en personstemme øker sjansen for at kandidaten blir valgt. Det er også mulig å legge til kandidater fra andre lister. Dette kalles gjerne for "slengere", og innebærer at velgeren skriver navnet til kandidaten eller kandidatene fra andre lister i et eget felt på stemmeseddelen. Når en velger gjør dette, overføres et tilsvarende antall listestemmer til den eller de andre listene den eller de kandidatene står på fra den listen velgeren stemmer på.
Ved fylkestingsvalg kan også velgeren gi personstemmer til så mange kandidater vedkommende selv ønsker. Dette gjøres på samme måte som i kommunestyrevalget, ved å sette kryss ved siden av navnet til kandidaten(e) velgeren ønsker å stemme på. Det er derimot ikke mulig å gi personstemmer til kandidater på andre lister ved fylkestingsvalg.
Kan jeg klage på valget?
Alle som har stemmerett i Norge kan klage på forhold i forbindelse med forberedelsen av valget i det fylket eller kommunen de er manntallsført i. I prinsippet kan det klages på alle typer forhold, så lenge forholdene på en eller annen måte er knyttet til er knyttet tilt forberedelsene og gjennomføringen av valget. Klagen må fremmes innen sju dager etter valgdagen.
Klage på valgoppgjøret ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret er godkjent i kommunestyret/fylkestinget.
Fra og med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027, er det riksvalgsstyret som er klageinstans ved kommunestyre og fylkestingsvalg. Frem til 2023 er det departementet som var klageinnstans, men etter nye regler vedtatt av Stortinget er ikke dette lenger tilfellet. Vedtak i klagesaker er endelige og kan ikke overprøves av domstolene.
Hva er rollen til fylkesvalgstyret?
Fylkesvalgstyret har ansvar for å følge opp fylkeskommunens ansvar knyttet til gjennomføringen av valg. Fylkesvalgstyre velges av fylkestinget.
I forbindelse med fylkestingsvalg har fylkesvalgstyret ansvar for å motta og behandle listeforslag til fylkestingsvalg, endelig opptelling av stemmer til fylkestingsvalget, valgoppgjør og klagebehandling.
Ved fylkestingsvalg og stortingsvalg er det fylkesvalgstyret som registerer endringene velgerne har gjort på stemmesedlene. Når de har talt opp stemmene, sender valgstyrene i kommunene stemmesedlene til fylkesvalgstyret, som har ansvar for å foreta valgoppgjøret samlet for alle kommunene i fylket. Fylkesvalgstyret kontrollerer valgstyrenes opptelling, hvilket betyr at stemmesedlene må telles opp enda en gang. Dersom noen valgstyrer har gjort feil ved opptellingen eller i forbindelse med godkjenning eller forkasting av stemmer, skal fylkesvalgstyret rette feilen.