Kraftlinje 16 og 17, fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I på Rjukan, er fredet som en del av fredningen av Rjukan næringspark. Dette er første gang kraftlinjer er fredet etter kulturminneloven i Norge.
Fredningen omfatter ni master med fundamenter, et 1418 meter langt luftstrekk med seks tråder og en jordingskabel, samt porselensisolatorer og stativ med mottak av kraft på Ovnshuset.
Kraftoverføring - linjer i landskapet
Kraftlinje 16 og 17 er fra 1928-1929, og ble bygget i forbindelse med omleggingen til ammoniakkmetoden (Haber-Bosch-metoden) for produksjon av kunstgjødsel. Det var da behov for ytterligere strømtilførsel. Linjene var i bruk helt fram til 2011 da de ble erstattet med kraftlinjer i bakken.
Kraftlinje 16 og 17 er linjer i landskapet som viser hvordan elektrisk kraft ble overført til fordelingsstasjonen og fabrikkanlegget. Fordelingsstasjonen i Ovnshuset fordelte strømmen videre til produksjonslokalene i anlegget.
Videre er de blant de eldste stående kraftlinjene i Norge. Hele strekket er bevart og det er gjort få endringer. De øvrige linjene på Notodden og Rjukan, fra denne perioden, er revet.
Del av kulturarven
Kulturminner fredes for å bevare og sikre et tverrsnitt av vår kulturarv. Kulturminner kan være alt fra helleristninger, gravhauger, stavkirker, loft og stabbur til arkitektur, konstruksjoner og kulturmiljøer fra vår egen tid.
Ifølge kulturminneloven er kulturminner:
«alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.»
Fredning av industrihistorie bidrar til å utfylle dagens fredningsliste og til å gjøre listen mer representativ. Disse kulturminnene er også historiefortellende elementer som forteller om utviklingen av det norske samfunnet og gir nye perspektiver på historien. Kraftlinjer, kraftstasjoner, jernbanelinjer og trafostasjoner er først viet oppmerksomhet som kulturminner de seneste år.
Industrihistorie
Vårt fylke har hatt stor betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Industriutbyggingen på Notodden og Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet er en viktig del av norsk historie. Den andre industrielle revolusjon, hvor en brukte elektrisk kraft for industriproduksjon, bidro til å forandre Norge og til å skape et moderne velferdssamfunn. Vestfold og Telemark fylkeskommune mener at tekniske og industrielle kulturminner også er verdt å ta vare på.