Det er usikkert når steinkirken på Kapitelberget ble bygd, men det er sannsynlig at den ble satt opp på 1100-tallet. Den ble trolig bygd av noen tilknyttet den mektige Dagsætten på Bratsberg og mulige byggherrer kan ha vært Dag Eilivson eller hans sønn Gregorius Dagsson. Dagsætten sto også trolig for etableringen av Gimsøy nonnekloster.
Bygd i romansk stil
Kirken har hatt en krypt, det vil si et rom under alterrommet i kirken hvor man oppbevarte relikvier. Det er kjent bare fire slike kirker fra norsk middelalder, de andre tre er Stavanger domkirke, Munkeliv klosterkirke og kirkeruinen i Søndregate i Trondheim.
Kirken på Kapitelberget ble plassert på en høyde i terrenget slik at den var godt synlig i landskapet. Kirken ble bygd i romansk stil, en stilperiode som var vanlig fram til begynnelsen av 1200-tallet i Norge. Romansk stil kjenner vi igjen på runde buer i vinduer, dører og portaler, små vindusåpninger, samt tykke, massive murer.
Opprinnelig ble kirken sannsynligvis bygd som høgendeskirke, det vil si en privatkirke for en velstående og mektig familie. Å bygge en slik kirke krevde makt, kontakter og god økonomi. Det er ikke funnet rester etter noen kirkegård omkring kirken, og det er derfor usikkert om kirken har fungert som en vanlig sognekirke. Vi kan likevel slå fast at kirken har hatt en spesiell funksjon, både på grunn av krypten og kirkens beliggenhet.
Ruin i 1576
Vi vet ikke når eller hvorfor man sluttet å bruke kryptkirken. Kirken omtales imidlertid som en ruin så tidlig som i 1576, noe som kan tyde på at kirken gikk ut av bruk allerede i middelalderen. I 1783 ble kirkeruinene gjenoppdaget. Kirken ble restaurert under arkitekt Gerhard Fisher på 1930-tallet.
Hvordan har kirken sett ut?
Vi vet ikke nøyaktig hvordan kirken så ut da den var ferdig bygd, men murene gir en del informasjon om utformingen.
Prøv vår 3D-modell av kirkeruinen for å studere detaljene i utformingen: