Siljuhaugen kultursti

Siljuhaugen ligger i et område med mange kulturminner og arkeologiske funn, blant annet Siljan middelalderkirke.

I 2015 ble det etablert en kultursti i området, med nye formidlingskilt. Kulturstien ble etablert etter stor innsats fra Siljan historielag med Lars Vaagland i spissen, i samarbeid med Telemark fylkeskommune og Siljan kommune.

Siljuhaugen

Siljuhaugen er et gravminne fra jernalderen med monumentale dimensjoner. Store gravminner av denne typen er de eldste synlige monumentene vi har i Norge, og de har stor nasjonal verdi.

Siljuhaugen er en del av et gravfelt med fire mindre gravhauger. Å bli gravlagt i haug var forbeholdt de øvre lag i samfunnet, og de døde som ble lagt her kom trolig fra en mektig gård som har ligget her i jernalderen.

Siljuhaugen ser ut til å være etablert først ettersom de mindre haugene ligger rundt storhaugen. Arkeologene antar at Siljuhaugen kan være en gravmarkering fra yngre romertid (ca. 200-400 e.Kr.). Det er ikke funnet noe gravutstyr i sentrum av haugen, men det er funnet to sekundære graver som ble anlagt i haugen en stund etter at den ble bygd.

Gravfeltet er lokalisert på et morenerygg med god sikt ut mot vassdraget. Mange store gravminner fra denne tiden er anlagt slik at de er godt synlige langs ferdselsveier til lands eller vanns, og må ha signalisert et tydelig budskap til forbireisende.

Møteplass gjennom mange tusen år

I landskapet rundt Siljuhaugen skjuler det seg en rekke andre kulturspor som utgjør brikkene i et stort historisk puslespill. Gjennom arkeologiske registreringer er det blant annet funnet spor etter et eldre bosetningsområde like sør for middelalderkirken. Skjult under bakken ligger det kokegroper og stolpehull med dateringer tilbake til bronsealder.

La oss se nærmere på kokegropene. Kokegroper er nedgravde bål som hovedsakelig ble brukt til å tilberede mat. Det er en utbredt tolkning at kokegroper ble brukt til tilberede større måltider, ettersom de er mer krevende å lage enn ett vanlig bål.

Store ansamlinger av kokegroper er derfor tolket å være rester etter matlaging i forbindelse med større samlinger. Dette kan ha vært spesielle fester og drikkelag hvor måltidet har vært en sentral del av for eksempel alliansebygging eller andre kultiske og politiske handlinger.

Kokegropene blir med ett mer spennende når man setter dem i sammenheng med matlaging i forbindelse med slike samlinger. Disse har hatt en viktig rolle i eldre jernalder, hvor nettverk- og alliansebygging var viktig for å opprettholde orden i samfunnet.

Siljan middelalderkirke

Siljan kirke er en langkirke fra middelalder. Kirken ble reist på slutten av 1100-tallet, og har vært i sammenhengende bruk siden den ble bygd. Den er fortsatt en sognekirke og en viktig møteplass for bygda.

Østdelen av kirken er bygget i stein og er Siljans eldste stående byggverk. I middelalderen var treverk det vanligste byggematerialet i Norge. En høyreist steinbygning av denne typen må derfor ha vært et sterkt signalbygg i bygda.

Bygningen har intakt kor, samt tre originale vegger fra middelalderen. Kirken er også besmykket med sjeldne skipstegninger fra 1400-tallet.

Plasseringen av middelalderkirken er ikke tilfeldig, den ligger på en av de eldste og største gårdene i bygda. Gravfeltet med Siljuhaugen, samt de andre funnene i området, viser at dette har vært et sentralt sted langt tilbake i tid. Middelalderkirken reflekterer en form for kontinuitet i områdets sosiale og religiøse betydning, selv om samfunnet endret seg.

Prestegården

Prestegården ved Siljan kirke ble bygget som prestebolig i 1856. I andre etasje var det møte- og festsal, og dette ble også bygdas o­ffentlige møteplass. Formannskapet og kommunestyret hadde sine møter her fram til kommunehuset kom i 1956.

Det ble satt opp ny driftsbygning i reisverk i 1900, et imponerende pionerbygg som reflekterer et ekspansivt landbruk som fant sted utover på 1900-tallet. Drift med melkekuer ble avsluttet i 1984 og gården ble nedlagt som eget bruk i 2000.