Et godt opplæringstilbud er avgjørende for at barn og unge skal sikres en trygg og sunn oppvekst som kvalifiserer til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.
Telemark er blant de fylkene hvor høyest andel av befolkningen står utenfor arbeid og utdanning.
Sikre trygge og gode overganger
Målet med konferansen var å invitere til en inspirerende møteplass, for dem som jobber med å sikre trygge og gode overganger mellom grunnskole og videregående opplæring. Kommunalsjefer for oppvekst, rektorer fra grunnskole og videregående skole og andre som jobber med overgangsarbeid mellom utdanningsinstitusjonene deltok. Alle 17 kommunene i Telemark var representert.
Skal vi lykkes med samfunnsoppdraget må vi koordinere denne innsatsen maksimalt og få med alle på laget.
Mål om økt gjennomføring
Ifølge Kunnskap om Telemark viser den nyeste statistikken at 83,7 % av elevene i Telemark har fullført og bestått videregående opplæring innen fem til seks år.
Figur 1. Andel som har fullført og bestått innen fem/seks år etter oppstart. 2007-kullet - 2017-kullet. Telemark og hele landet. Kilde: SSB, tabell 12971.
«Et av de mest underkommuniserte tallene vi har er at gjennomføringen har økt fra 70,7 % i 2006-kullet til 83,7 % i 2017-kullet. Det er en formidabel økning på 13 prosentpoeng, men vi skal enda opp 6 prosentpoeng. Fullføringsreformens ambisjon er nettopp at statistikken skal vise 90 % innen 2030.»
- Helge Galdal, fylkessjef utdanning
Historisk sett har det vært en stor satsning på videregående skole de siste årene, både på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.
Inspirasjon fra Danmark
Gro Emmertsen Lund er lærer, forsker og forfatter av boka «Fra fravær til fellesskap – hva kan skolen gjøre?». Boka beskriver hvordan man kan jobbe systematisk for å jobbe med inkluderende felleskap i skolen. På konferansen delte hun raust av sine erfaringer, egen og andres forsking og fortalte praksisnære historier.
Lund la vekt på at det er ingen signifikant sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og skolefrafall. Forskning viser at det sjeldent er én årsak til at et barn reagerer med skolefravær eller skolevegring. Det er ofte en kompleks kombinasjon. Lund var tydelig på at man trenger en helt annen måte å jobbe på. Skolefravær oppdages for seint, og det kartlegges i stor grad på en ustrukturert måte. Det er behov for en annen tenkning for hvordan vi ivaretar elevenes behov og utfordringer.
«Vi må snu tenkningen fra individ-, problem-, feil og mangelfokusert tenkning til relasjons,- styrke og mulighetsfokusert tenking»
- Gro Emmertsen Lund
Hun stilte spørsmålene: Hva skal til for at barnet har lyst til å være på skolen? Hvilke pedagogiske metoder brukes? Og hva vet vi om de skolefraværende elevene? Dette er viktige spørsmål å drøfte når skolene jobber med relasjons- og kulturarbeid.
«Hvis vi møter barna på deres premisser, så kan de vokse!»
- Gro Emmertsen Lund
Samarbeidet – sett fra et kommuneperspektiv
Robert Rognli, kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, fikk anledningen til å vurdere samarbeidet fra et kommuneperspektiv.
«I Skien står 12 % av unge mellom 15 og 29 år utenfor utdanning, arbeid eller annen kvalifisering. Det er åpenbart tragisk for den enkelte unge som står på utsiden, og dette har vi heller ikke råd til som samfunn. Denne utfordringen står vi sammen i, alle sammen»
- Robert Rognli, kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune
Rognli understreket at han synes initiativet er kjempegodt. og at den riggen som fylkeskommunen legger, er en utfordring de har lyst til å være med på.
Det er viktig, og tidspunktet er godt i forhold til det kommunene jobber med, med å knytte inkluderingsoppdraget og fullføringsgraden, sa han.