Det er 85 000 sysselsatte i Telemark i 2022. Det tilsvarer 57 % av befolkningen over 15 år. Kilde: SSB, tabell 13563. Dette er lavest i landet sammen med Østfold. I tillegg er 1,0 % av befolkningen over 15 år i Telemark registrert arbeidsledige. Til sammen utgjør dette arbeidsstyrken i fylket.
Figur 1 viser arbeidsmarkedsstatusen til befolkningen i hele landet, fylket og kommunene. Til høyre i figuren kommer alle de som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidsstyrken. Den vanligste grunnen til ikke å være i arbeid eller søke arbeid er alder. 21,4 % av befolkningen i Telemark over 15 år er alderspensjonister eller har gått av med AFP. Bare Innlandet har en høyere andel alderspensjonister enn Telemark.
8,9 % av befolkningen i Telemark mottar uføretrygd eller AAP. Det er en ganske høy andel som ikke er i arbeidsstyrken av helserelaterte årsaker. Andelen varierer fra 5,5 % i Oslo til 10,3 % i Østfold.
I tillegg er en del av befolkningen i utdanning (6,0 %) og på arbeidsmarkedstiltak (1,3 %). Resten (4,3 %) mottar andre støtteordninger (som kontantstøtte, sosialhjelp og enslig forsørgerstønad) eller er ikke registrert i noen av de andre gruppene og blir da enten underholdt av andre eller lever på det de måtte ha av oppsparte midler.
Figur 1. Arbeidsmarkedstilknytning i landet, Telemark og kommunene i Telemark 2022. Kilde: SSB, tabell 13563.
Alderssammensetning kan forklare noe av variasjonen i arbeidsmarkedstilknytning mellom fylkene, men Telemark har en relativt lav andel sysselsatte i de fleste aldersgruppene (fig. 2).
Samlet sett er 64 % i aldersgruppen 15-74 år i Telemark sysselsatt. Dette er fem prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet som er 69 %. Østfold, Vestfold og Agder har tilsvarende utfordringer med relativt lav sysselsetting.
Figur 2. Sysselsettingsandel i ulike aldergrupper i Telemark og landet, 2023. Kilde: SSB, tabell 07459 og 07984.
Figur 3 viser at sysselsettingsandelen i de mindre kommunene i fylket generelt er høyere, og som regel over landsgjennomsnittet. I de mer folkerike kommunene er sysselsettingsandelen lav, og dette bidrar til at fylket har en lav samlet sysselsettingsandel. Legg likevel merke til at dette gjelder befolkningen i arbeidsfør alder (15 – 74 år). I mange av de mindre sentrale kommunene er det en høy og økende andel eldre som ikke fanges opp i denne statistikken. Les mer om alderssammensetning her.
Figur 3. Sysselsettingsandel (15-74 år) i kommunene 2023, 15 - 74 år. Kilde: SSB, tabell 06445.
Arbeidsplasser
I 2023 hadde 78 320 personer arbeidsplass i Telemark, 60 % i privat sektor og 40 % i offentlig sektor. Andelen arbeidsplasser i privat sektor er fem prosentpoeng lavere i Telemark sammenliknet med landet som hehet. Både Troms, Finnmark, Nordland og Innlandet har en lavere andel arbeidsplasser i privat sektor enn Telemark.
Telemark har hatt en relativ beskjeden vekst i antall arbeidsplasser de siste årene. Siden 2016 har antallet private arbeidsplasser i fylket vokst med 4,3 %, langt lavere enn i landet som helhet der veksten har vært på 9,3 %. I perioden før, fra 2010 til 2015 var det en nedgang i antallet arbeidsplasser i fylket. I offentlig sektor har fylket hatt en tilsvarende arbeidsplassvekst, med 4 % vekst siden 2016 mot 8 % i landet som helhet. Kilde: SSB, tabell 13472. Velg sysselsatte etter arbeidssted.
Figur 4 viser fordelingen mellom offentlige og private arbeidsplasser i kommunene i fylket. Det er flest arbeidsplasser i Skien med 26 643 og færrest i Fyresdal med 521 arbeidsplasser i 2023.
Figur 4. Antall sysselsatte i offentlig og privat sektor i Telemark eller per kommune i Telemark 2016-2023. Kilde: SSB, tabell 13472
Arbeidsplasser i ulike næringer
Figur 5 viser at helse- og sosialtjenester er landets og fylkets klart største næring. Det er i tillegg en av fem næringsområder hvor Telemark har en høyere andel av sine arbeidsplasser enn landet som helhet. Hver fjerde sysselsatte med arbeidsplass i fylket arbeider innen helse- og sosialtjenestene. Det er en betydelig større andel av arbeidsstyrken enn i landet som helhet som har 21 % sysselsatt i denne næringen. Industri er likevel den næringen som er sterkest overrepresentert i antall arbeidsplasser. Hele 10,7 % av arbeidsplassene finnes innen industri i Telemark, mot 7,6 % i hele landet. Fylket har også relativt mange arbeidsplasser i varehandelen og i bygge- og anleggsbransjen. I de fleste andre næringer har Telemark en lavere andel av arbeidsplassene enn landsgjennomsnittet. Spesielt har vi færre arbeidsplasser innenfor IKT, finansiering og forsikring og teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift og bergverksdrift.
Figur 5. Andel av sysselsatte i ulike næringer i Telemark og hele landet 2023. Kilde: SSB, tabell 13470.
Figur 6 viser at næringssammensetningen varierer fra kommune til kommune. Helse- og sosialtjenester er en viktig næring i alle kommuner, selv om mange av arbeidsplassene er knyttet til sykehusene. Det er en del store industribedrifter konsentrert i Grenland, men vi har industri i mange kommuner i fylket. I typiske hyttekommuner som Vinje, Tinn og Kragerø er mange sysselsatt innen varehandel og hotell- og restaurantbransjen.
Figur 6. Ansatte i ulike næringer i Telemark eller valgt kommune, 2016 - 2023. Kilde: SSB, tabell 13470.
Arbeidsledighet
De siste 15 årene har Telemark hatt noe høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. I februar 2024 var 2,5 % av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, mot 2,1 % i landet som helhet.
Ledigheten var høyest i Hjartdal, Skien, Porsgrunn, Notodden og Midt-Telemark. Ledigheten er lavest i kommuner i Vest-Telemark (fig. 7).
Figur 7. Andel helt arbeidsledige i kommunene i Telemark, februar 2024. Kilde: NAV.
Det er relativt lav sysselsetting og høy arbeidsledighet blant unge og innvandrere i fylket. Dette må sees i lys av andre utviklingstrekk. For det første forsterkes dette av at det er lav utskiftning av arbeidsstyrken i Telemark. Fra 2000 til 2019 hadde Telemark den største økningene i gjennomsnittsalder blant sysselsatte i landet. Fra 2000 til 2019 økte den med 3 år. For landet som helhet var økningen på 2,1 år. Kilde: SSB, tabell 09106. For det andre er det økt konkurranse om jobber som særlig er aktuelle for utsatte grupper (ungdom, innvandrere med kort botid og personer lav utdannelse). Relativt stabilt høyt frafall fra videregående opplæring, særlig i yrkesfag, gjør at mange mangler grunnkompetanse som trengs for å holde fotfeste i arbeidslivet, samtidig som det blir stadig færre jobber der det stilles lave krav til utdannelse.
Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården