En viktig del av folkehelsearbeidet er å bedre befolkningens helsetilstand. Det er mange faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse og trivsel, og kunnskap om disse er viktig for å gi et overordnet bilde av folkehelseutfordringene.
Egenvurdert helse
I Folkehelseundersøkelsen 2021 svarte 70 % av deltakerne fra Telemark at de vurderer sin egen helse som god eller svært god. Andelen som opplever at de har god eller svært god helse øker med utdanningsnivå (fig. 1) og alder. I Ungdata-undersøkelsen svarer 66 % av ungdomsskoleelevene og 61 % av elevene i videregående opplæring i fylket at de er fornøyde med egen helse. På alle klassetrinn svarer gutter i større grad enn jenter at de er fornøyde med helsen sin. Kilde: Ung i Telemark, 2024.
Figur 1. Andel i Telemark som vurderer egen helse som god eller svært god, fordelt etter utdanningsnivå. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Se kommunevise resultater fra Folkehelseundersøkelsen 2021
Sosial ulikhet i forventet levealder
Indikatoren «forventet levealder» beskriver hvor lenge en person som blir født i dag, i gjennomsnitt er forventet å leve, forutsatt at denne personen lever hele sitt liv under de dødelighetsforholdene som gjelder i dag. ved fødsel har økt betydelig over mange år, og forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn har også blitt redusert. I Telemark var forventet levealder ved fødselen 84 år for kvinner og 80,6 år for menn i perioden 2018 – 2024. Kilde: Folkehelsestatistikk Forventet levealder er høyere blant de med høy utdanning enn med de med lavere utdanning (fig. 2). I alle utdanningsgrupper har levealderen økt over tid. Økningen har likevel vært litt lavere for de med lavere utdanning, noe som bidrar til at de sosiale forskjellene i levealder har økt over tid.
Figur 2. Forventet levealder i Telemark ved alder 30 år fordelt på utdanningsnivå. Syvårige gjennomsnitt fra 1990 til 2024. Kilde: Folkehelsestatistikk
Dødelighet
Den vanligste dødsårsaken forårsaket av sykdom er kreft, etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. Kilde: Dødsårsaksregisteret Dødeligheten som følge av sykdommer har sunket de siste 30 årene, og skyldes i stor grad en reduksjon i dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer. Telemark har tilnærmet fulgt de nasjonale trendene. Raten for død etter sykdom er noe høyere i Telemark enn i resten av landet (fig. 3). I 2024 hadde Telemark 782 dødsfall per 100 000 innbyggere grunnet sykdom, mot 730 av 100 000 i landet som helhet.
Trenden for voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) de siste 30 årene viser også en nedgang i antall årlige dødsfall fram til pandemien, men har deretter økt noe i Telemark. I 2024 var den årlige raten 62 per 100 000 innbyggere i Telemark, mot 53 av 100 000 i landet som helhet (fig. 3).
Figur 3. Dødsfall som følge av sykdom, og voldsomme dødsfall, i perioden 2002–2024. Kilde: Dødsårsaksregisteret
Årsakene til den synkende trenden i dødsfall av sykdom er mange og sammensatte. I hovedsak er de ikke tilfeldige, og finnes både i og utenfor helsevesenet. Den nedgående trenden for voldsomme dødsfall er ikke like markert som for sykdommer. Flere av disse dødsfallene ses ofte på som mulige å unngå, men krever systematisk skade- og ulykkesforebyggende arbeid.
Psykiske plager og lidelser
De fleste som bor i Norge trives og har god psykisk helse. Samtidig er psykiske lidelser en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer. Psykiske plager henger ofte sammen med andre utfordringer som rusmisbruk, sykefravær, frafall i videregående opplæring, annen fysisk sykdom og lav sosioøkonomisk status.
I Folkehelseundersøkelsen 2021 svarte 83 % av innbyggerne i Telemark at de er fornøyde med livet. Hvor fornøyd man er, øker med alder (fig. 4) og utdanningsnivå for begge kjønn. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021
Figur 4. Fornøydhet med livet, fordelt etter kjønn og utdanningsnivå. Gjennomsnittsscore på en skala fra 0 til 10. Telemark, 2021. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Blant ungdomsskole- og videregåendeelever i Telemark er det også mange som er godt fornøyd med livet. 93 % av guttene og 87 % av jentene på ungdomstrinnet er enig i at «livet mitt er bra», mens 93 % av guttene og 90 % av jentene på videregående har svart det samme. Kilde: Ung i Telemark 2024
Om lag 14 % av den voksne befolkningen i Vestfold og Telemark er ganske plaget av psykiske plager. Andelen som er ganske plaget psykisk synker tydelig med økt utdanningsnivå og alder blant både kvinner og menn (fig. 5). Kvinner sliter i større grad enn menn med psykiske plager, spesielt i den yngste aldersgruppen (18 – 29 år). Kilde: Folkehelseundersøkelsen, 2021 14 % av ungdomsskoleelevene og 20 % av videregåendeelevene i fylket opplever også mange psykiske plager. Kilde: Ung i Telemark 2024 ?
Figur 5. Psykiske plager, fordelt etter kjønn og utdanningsnivå. 2021. Tall kun tilgjengelig for Vestfold og Telemark samlet. HSCL-5 er et mål på psykiske plager, og jo høyere tall, jo høyere grad av plager. Kilde: Folkehelseundersøkelsen 2021.
Selvmord
Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre i nær omgangskrets, og for samfunnet for øvrig. I Telemark har i snitt 27 personer tatt livet av seg hvert år de siste ti årene. Dersom man regner ti etterlatte per selvmord, vil 270 nye etterlatte bli berørt hvert år. I 2024 lå Telemark i midten blant fylkene på selvmordsstatistikken, med 14,8 selvmord per 100 000 innbygger i fylket. Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI Totalt ble det registrert 26 selvmord, en nedgang fra 33 året før. Det er flere menn enn kvinner som begår selvmord, både nasjonalt og i fylket. Denne trenden gjør seg gjeldende på tvers av fylker, og har holdt seg stabil over tid.
Muskel- og skjelettsykdommer
Muskel- og skjelettplager utgjør en stor sykdomsbyrde i Norge og er en viktig årsak til redusert helse og nedsatt livskvalitet. Blant voksne i yrkesaktiv alder er muskel- og skjelettlidelser den vanligste årsaken til sykefravær og uføretrygd samlet sett. Smertetilstander i rygg og nakke er også den viktigste årsaken til ikke-dødelig helsetap og samlet sykdomsbyrde i Norge.
I Norge henvender i gjennomsnitt 320 personer per 1000 innbygger seg til primærhelsetjenesten på grunn av muskel- og skjelettplager og -diagnoser hvert år. Telemark ligger rett over landsgjennomsnittet med 323 personer per 1000 innbygger.
I Telemark varierer antallet henvendelser stort blant kommunene, fra 277 per 1000 innbygger i Hjartdal til 361 per 1000 innbygger i Siljan (fig. 6).
Figur 6. Antall personer per 1000 innbygger med henvendelse til primærhelsetjenesten hvert år grunnet muskel- og skjelettplager og -diagnoser. Alder 0 – 74 år, Telemark, 2024. Kilde: Folkehelsestatistikk.
Antallet henvendelser er høyere kvinner enn for menn, selv når svangerskapsrelaterte plager og sykdommer ikke er med i regnestykket.
Mange av sykdommene knyttet til muskel- og skjelettsystemet henger tett sammen med sittestillende levevaner og delvis overvekt. Overvekt har i flere år vært et økende problem og mange i dagens samfunn har sittestillende arbeid.
Ingressfoto: Aleksander Walmann Åsgården