Lavinntekt og barnefattigdom
Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død.
Figur 1. Andel som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av kommunal medianinntekt over en treårsperiode (vedvarende lavinntekt). Alle aldre. Kilde: Helsedirektoratet
Økonomiske levekår i oppveksten påvirker barns helse, trivsel, læring og muligheter gjennom hele livsløpet. Barnefattigdom handler ikke bare om lav inntekt, men også om begrenset tilgang til ressurser, aktiviteter og sosiale arenaer.
Andelen barn i Telemark som lever i husholdninger med vedvarende lave inntekter er betydelig høyere enn i landet som helhet. Figur 2 viser andelen 0 – 17 år som bor i husholdninger med vedvarende inntekt (over en treårs-periode) under 60 % av kommunens medianinntekt, beregnet etter EU-skala.
I fylket som helhet har denne andelen økt fra 7 % i 2004-2006 til en topp på 14 % i 2017-2019, før det nå har gått ned til 12 % i 2021-2023. I landet som helhet økte det fra 7 % til 12 % i samme tidsperiode, før det gikk ned til 10 % i 2021-2023.
Figur 2. Andel barn og unge 0 – 17 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt etter kommunale grenser for lavinntekt, 2021-2023. Kilde: Helsedirektoratet
Inntektsulikhet
Ulikhet i inntekter er en viktig bakenforliggende påvirkningsfaktor til de sosiale helseforskjellene som finnes i både Telemark og i resten av landet. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt.
Figur 3 viser forholdet mellom inntekten til de personene som befinner seg på 90-prosentilen (de 10 % med høyest inntekt) og de som befinner seg på 10-prosentilen (de 10 % med lavest inntekt). Jo høyere tall, desto større ulikhet. Et forhold på 2 betyr for eksempel at de 10 % rikeste har dobbelt så høy inntekt som de 10 % fattigste.
Figur 3. Inntektsulikhet målt som forholdet P90/P10 (de 10 % med høyest inntekt og de 10 % med lavest inntekt). Kilde: Helsedirektoratet
Gjeld
Høy gjeld kan skape usikkerhet knyttet til økonomi, særlig ved renteøkninger, arbeidsledighet eller inntektsbortfall. Økonomiske bekymringer er forbundet med økt risiko for stress, angst, søvnproblemer og psykiske helseutfordringer.
I 2023 bodde 14 % av innbyggerne i Telemark i husholdninger med høy gjeldsgrad, definert som samlet gjeld på over tre ganger samlet inntekt for husholdningen (fig. 4). Andel med høy gjeldsgrad er lavere i Telemark enn i landet som helhet.
Figur 4. Andel av befolkningen som bor i husholdninger som har høy gjeldsgrad, definert som samlet gjeld på over tre ganger samlet inntekt for husholdningen (før skatt). Kilde: Helsedirektoratet
Foto ingressbilde: unsplash.com