Kompetansebehov

Det mangler 500 personer i helse- og sosialtjenestene, samt 150 i bygg- og anleggsbransjen i Telemark. NAVs bedriftsundersøkelse for 2024 viser at det fortsatt er et stort behov for sysselsatte på tvers av næringer, selvom behovet er lavere enn de siste årene.
En lege i hvit frakk snakker med to sykepleiere i blå trøyer i en sykehuskorridor.

På kort sikt kan vi lese kompetansebehovene ut fra vekst i sysselsetting i ulike yrkesgrupper og fra arbeidsgivernes rapporterte behov for kompetanse i bedriftsundersøkelsen. NAV gjennomfører bedriftsundersøkelsen årlig, og analyserer resultatene for ulike næringer og yrker fordelt på fylkene. 

Kompetansebehov på lengre sikt er styrt av langsiktige internasjonale og nasjonale utviklingstrekk.

Fylkeskommunene har laget et felles indikatorsett for måling og sammenlikning av kompetanse mellom fylkene. Indikatorsettet dekker temaene arbeidstyrke, arbeidsmarked, tilgang på formell kompetanse, behov for mer etter- og videreutdanning og svak tilknytning til arbeidslivet. 

Finn regionale kompetanseindikatorer her

Fortsatt stor mangel på arbeidskraft

NAVs stramhetsindikatorer er utviklet på bakgrunn av bedriftsundersøkelsen.  Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.  Den sier hvor mange ytterligere ansatte per 100 sysselsatt virksomhetene ønsker som de ikke har klart å rekruttere fordi de ikke fikk søkere med rett kompetanse.

I Telemark var stramhetsindikatoren i 2024 1,8 (fig. 1). Altså for hver 100 sysselsatt i fylket, er det behov for ytterligere 1,8 sysselsatte. Det er rundt 84 500 sysselsatt i fylket, og indikatoren betyr derfor at det mangler omtrent 1450 sysselsatte som bedriftene ikke klarte å rekruttere i 2024. Stramhetsindikatoren for hele landet var 1,5. 

Etter pandemien ble det en kraftig tilstramming i arbeidsmarkedet, og det ble stadig vanskeligere å rekruttere rett kompetanse. Fra 2023 til 2024 ble  mangelen på arbeidskraft imidlertid redusert i nesten alle fylker, og er nå på nivå med gjennomsnittet de 10 siste årene. 

Figur 1. Utvikling i stramhetsindikatoren for Telemark og Norge, 2015-2024 (tall for Vestfold og Telemark samlet fra 2019-2023). Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV.

Størst mangel innen helse- og sosialtjenester

Bedriftsundersøkelsen viser også estimert mangel på arbeidskraft i ulike næringer og yrker i fylket (fig. 2 og fig. 3). Det mangler klart flest sysselsatte innen helse- og sosialtjenester. Også bygge- og anleggsnæringen, varehandelen, samt eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting mangler mange sysselsatte. Dette er store og viktige næringer både i landet og i Telemark. 

Figur 2. Mangel på arbeidskraft i utvalgte næringer i Telemark 2024. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV 2024.

Figur 3. Mangel på arbeidskraft i utvalgte yrker i Telemark 2024. Kilde: Bedriftsundersøkelsen, NAV 2024.

Helse- og sosialtjenester sysselsetter ca. én av fem på landsbasis og nær én av fire i Telemark, samtidig som det er den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft. Innen denne næringen er det en estimert mangel på 490 personer. Helsefagarbeidere, sykepleiere, andre helseyrker, legespesialister, vernepleiere og psykologer topper listen over mangelyrker. Helse- og sosialtjenester er også en næring hvor det er utfordrende å rekruttere i Telemark: 41 % av bedriftene svarer at de ikke har fått ansatt noen, eller ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter de siste tre månedene. 

Stigende rente, svak kronekurs, bred prisstigning og høy inflasjon er faktorer som påvirker konjunktursensitive bransjer som bygge- og anleggsvirksomhet. Dette gjenspeiles her hvor næringen har en beskjeden optimisme.

Kompetansebehov på lengre sikt

Kompetansebehovene på lengre sikt er styrt av den generelle samfunnsutviklingen. Kompetansebehovsutvalget har pekt på flere drivere for kompetansebehovet framover.

Demografiske endringer

Aldringen av befolkningen fører til en stadig økende etterspørsel etter helse-og omsorgstjenester, som vil føre til et økende press i arbeidsmarkedet.

SSB har beregnet at det nasjonale behovet for årsverk i helse- og omsorgstjenester vil være 33 % høyere i 2035 sammenlignet med nivået i 2017, og dobbelt så stort i 2060.Kilde: SSB-rapport (2019): Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060    I Telemark (opptaksområdet til Sykehuset Telemark HF) anslår SSB at behovet vil være 27 % høyere i 2035 enn det var i 2017.Kilde: SSB-rapport (2019): Regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017-2035

Dette tilsvarer behov for en økning på nesten 3000 årsverk i helse- og omsorgtjenestene i Telemark. Andelen av personer i alderen 20-66 år som vil jobbe i helse-og omsorgsektoren vil øke fra 10 % i 2017 til 13 % i 2035.

Det økte behovet er størst i kommunale omsorgstjenester, der det vil være behov for litt over 2000 nye årsverk fra 2017 til 2035. I den kommunale helsetjenesten forventes en økt etterspørsel på i overkant av 100 nye årsverk, mens spesialisthelsetjenesten får resten på rundt 800 flere årsverk. Den framskrevne veksten i bemanningsbehovet i helse- og omsorgstjenester fra 2017 til 2035 skyldes nesten utelukkende veksten i antall eldre.

Det grønne skiftet

Alle land forplikter seg til i økende grad å kutte sine CO2-utslipp for å redusere de negative effektene av menneskeskapte klimaendringer. Samfunnet må gjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag.

Det er usikkert hvilke effekter det vil ha på samlet jobbskaping i Norge, men for enkelte næringer vil det grønne skiftet ha store implikasjoner. OECD og Cedefop Kilde: OECD - Greener skills and Jobs (2014) slo fast i 2014 at alle arbeidstakere vil bli berørt av det grønne skiftet, om enn i ulik grad. I næringer med moderat justering vil det fortsatt være nødvendig med endringer for å holde tritt med nye krav og forventninger til bærekraftige produkter og tjenester. Utdanningsinstitusjoner vil måtte tilby ny kompetanse, blant annet til næringer som oppstår som følge av det grønne skiftet. Noen næringer vil bli nedskalert som følge av det grønne skiftet, og sysselsatte i disse næringene vil trenge opplæring og kompetanseheving som setter dem i stand til å jobbe i andre næringer.

De strengere kravene til produkter og tjenester vil favorisere virksomheter som klarer å utvikle nye metoder og produkter som erstatter tidligere utslipp. Kompetansebehovsutvalget oppsummerer næringenes innmeldte behov for kompetanse i møtet med det grønne skiftet slik: «Felles for næringene er at de signaliserer kompetansebehov innen teknologi og realfag på alle nivåer. De trenger fagarbeidere, teknologer, naturvitere og forskere.»

Telemark er et fylke med mye industri og et stort utslipp av CO2 per innbygger som konsekvens. Dette gir fylket en stor utfordring, men også muligheter. Etableringen av karbonfangstanlegg i Brevik viser både hvordan utslippene fra industrien er store, men også at utvikling, utprøving og implementering av ny teknologi med globalt nedslagsfelt er en mulig næringsvei.

Digitalisering

Teknologiske endringer innebærer at mange jobber blir borte, andre jobber endrer innhold og nye jobbmuligheter oppstår. Kunstig intelligens, nye produksjonsmåter og digitalisering øker produktiviteten og gjør oss i stand til å løse nye oppgaver som tidligere har krevet spesialisert kunnskap. Samtidig er teknologien ikke bare et hjelpemiddel, men også et produkt og arbeidsområde i seg selv.

Yrker endrer også innhold som følge av digitalisering og automatisering. Salgsyrker, kontoryrker, jordbruk og skogbruk, bygg- og anlegg og industriyrker er blant yrkene som effektiviseres ved hjelp av digitale selvhjelpsløsninger, roboter og ferdigmoduler. Kilde: NOU 2020: 2

Undervisning, barne- og ungdomsarbeid og akademiske næringer er blant næringene med få yrkesgrupper som er utsatt automatisering. Også helse, pleie og omsorg har liten grad av automatiseringsrisiko i denne analysen.

Gjennomgangen viser at tradisjonelle mannsyrker står overfor en større automatiseringsrisiko enn yrker som i dag har stort innslag av kvinner.

Les mer om langsiktige kompetansebehov i rapporten Kompetanse i Vestfold og Telemark.

Foto ingressbilde: Aleksander Walmann Åsgården

Kjersti Norgård Aase

Rådgiver statistikk og analyse

kjersti.aase@telemarkfylke.no

414 53 673

Even Sannes Riiser

Rådgiver statistikk og analyse

even.sannes.riiser@telemarkfylke.no

98083312

Kjappe fakta

12 % av virksomhetene i Telemark opplevde at de ikke klarte å rekruttere ønsket kompetanse i 2024. 8 % har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de i utgangspunktet ønsket. 

Rekrutteringsproblemene er størst innen helse- og sosialtjeneste, industri og overnattings- og serveringsvirksomhet.

Mangel på arbeidskraft har gått betydelig ned fra rekordåret i 2022. Det estimeres at bedriftene i Telemark har en mangel på 1450 personer. Næringene med størst mangel på arbeidskraft er helse- og sosialtjeneste, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel.