-
Artikkelsamling
-
Klimaendringene påvirker kulturminner
For å få en god forvaltning av kulturminner, er det viktig med vurdering av risiko og sårbarhet. Klimaendringene øker risikoen for skade og tap. Ved å gjennomføre systematiske risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) med vekt på klimarelaterte påkjenninger kan beslutninger om tiltak tas på et mer informert, objektivt og strategisk grunnlag.
-
Arkeologiåret 2020
Gjennom året utfører arkeologene våre en rekke undersøkelser. Kulturminneloven krever at i forkant av all bygg- og anleggsvirksomhet som oppføring av hus, hytter, vei, jernbane, fiberkabel, vann- og avløp og mye annet, må det vurderes om tiltaket kan komme i berøring med det man kaller automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner eldre enn 1537. Dette betyr ikke at vi drar ut på absolutt alle saker, bare der vi tror vi kan gjøre nye, spennende funn. Her er et utvalg av sakene vi behandlet i Vestfold og Telemark i året 2020.
-
Funn fra metallsøk
Metalldetektorer kom i bruk på 1990-tallet og mengden innleverte funn hos kulturarv eksploderte i 2014-2015. Ti års erfaringer med miljøene og vurdering av funnbildet, gjør nå at vi i større grad kan si noe om funnene.
-
Bygdeborgen på Rugtvedtkollen
På Rugtvedtkollen på Klyve i Skien kommune ligger en bygdeborg fra jernalderen. I dag er det bare noen rester av murene igjen.
-
Slangesølje fra Heddal
Denne sølja er en av mange bevarte søljer fra 1800-tallet i Norge, og som mange andre har den gått i arv i samme familie i over 100 år. Den kalles for slangesølje, og kjennetegnes ved at den har de karakteristiske buede formene rundt midten av sølja.
-
Vannstoffen - Hydrogenfabrikken på Vemork
Tungtvannsaksjonen på Rjukan er den største og mest kjente sabotasjeaksjonen som ble utført i Norge under 2. verdenskrig.
-
Fredningsarbeid
Freding er det sterkaste juridiske verkemiddelet i kulturminneforvaltninga og skal brukast for å sikre langsiktig vern av kulturminne av nasjonal verdi.
-
Gravrøysene på Hvitsteinåsen
Ved Hvitsteintjern i Skien ligger flere gravminner. Gravrøysene er typiske for bronsealderen og forteller om liv og kultur i Telemark for 3000 år siden.
-
Myrfunn på Kjos
På 1980-tallet ble det funnet noen gjenstander av tre på gården Kjos i Seljord kommune. Gjenstandene ble funnet under drenering av ei myr. De ble lagt på låven, og glemt.
-
Bandakkanalen
På midten av 1800-tallet var Norge preget av gryende industrialisering og økonomisk vekst. Behovet for bedre kommunikasjonssystemer ble viktig for å utnytte naturressursene og annen varebefordring.
-
Tinfos kulturmiljø
Tinfos kulturmiljø er representativt for industrialiseringen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Utgangspunktet for industristedet var Tinnelva, som ga tilgang til vannkraft og ble brukt til fløting av tømmer. Anlegget ble fredet i 2014.
-
Admini Notodden
Admini ble bygget som representasjonsanlegg for Hydro på Notodden. Her ble internasjonale finansaktører og samarbeidsparter mottatt. Med sine referanser til både norsk embedsmannsarkitektur og eksklusiv italiensk villaarkitektur demonstrerer anlegget Sam Eydes økonomiske og kulturelle kapital. Admini ble fredet i 2015.
-
Fjøset og Fjøsgårdene på Rjukan
Anlegget bidrar til å illustrere og dokumentere Rjukans plass i norgeshistorien som en industriby reist fra grunnen av. Det er et viktig kulturminne av nasjonal verdi, og ble fredet i 2015.
-
Krossobanen
Krossobanen fra 1928 er en gondolbane som ble initiert av Sam Eyde som et velferdstiltak for å bringe arbeiderbefolkningen opp i sola i vinterhalvåret og generelt lette adgangen til høyfjellet. Hydro presenterte banen som en gave til befolkningen. Billettprisen var billig, slik at alle skulle ha råd. Anlegget ble fredet i 2015.
-
Hydros eldste kalksteinsbrudd
I juli 2015 kom Rjukan-Notodden Industriarv inn på Unescos prestisjefylte verdensarvliste. Over store deler av Telemark er det historier og kulturminner som kan knyttes til verdensarven og Hydros industrieventyr på Notodden og Rjukan. Kalksteinsbruddene ved kysten er et eksempel.
-
Vemork gamle kraftverk
Vemork var verdens største kraftstasjon da den sto ferdig i 1911, og gjennomføringen av anlegget hadde vært et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner.
-
Sud-Åbø i Hjartdal
Det helhetlige gårdsmiljøet ved Sud-Åbø i Hjartdal er fredet.
-
Kraftlinje 16 og 17 på Rjukan
Kraftledninger kan også være kulturminner. Kraftlinje 16 og 17 på Rjukan er et eksempel på kraftoverføringens kulturminner.
-
Vrangfossdammen
Vrangfossdammen ligger side om side med Vrangfoss sluser, og er den høyeste murdammen i Norge. Etableringen av de to anleggene på slutten av 1800-tallet som del av utbyggingen av Bandakkanalen var av stor betydning for tømmerfløtinga og fremkommeligheten i Skiensvassdraget.
-
Bronseøksa fra Sauherad
På 1990 tallet ble det gjort et spennende funn i en åker på Nesodden i Sauherad kommune. Det gårdbrukeren fant viste seg å være en øks som var laget av bronse, en såkalt celt. Den ble ikke levert til kulturarv før i 2014. Da viste det seg hvor sjeldne slike funn egentlig er i fylket.
-
Jernindustri på Skoje i Sauland
Dei siste åra har lokale entusiastar funne svært mange kolgroper ved Skoje-gardane i Sauland i Hjartal kommune. Funna er overraskande og kan truleg setjast i samanheng med ein småskala jernindustri ved gardane.
-
Kryptkirken på Kapitelberget i Skien
Kirkeruinen på Kapitelberget i Skien er en av bare fire kjente kryptkirker fra middelalderen i Norge.
-
Isproduksjon i Bamble
Isproduksjon var en svært viktig næring i kystnære strøk i Telemark på sent 1800- og tidlig 1900-tall.
-
Siljuhaugen kultursti
Siljuhaugen er et monumentalt gravminne fra jernalderen som ligger ved Siljan kirke i Siljan kommune.
-
Ulefos drivhus - Norges eldste.
En stor engelsk have omkranser Ulefos Hovedgaard i Nome. Litt bortgjemt mellom trærne i denne haven ligger en liten hemmelighet: Norges eldste bevarte drivhus.
-
Hauen transformatorstasjon
Midt mellom Porsgrunn og Skien finner vi den høyreiste Hauen transformatorstasjon. Tusenvis av biler kjører forbi bygget hver dag, men det er nok ikke like mange som tenker over at det er et betydningsfullt kulturminne for fremveksten av industrien i Grenland som ligger langs vegen ved Menstadbrua.
-
Kvammen
Kvammen er en gammel fjellgård i Åmotsdal. i Seljord kommune På tunet omringet av kulturlandskapet ligger ei lita stue, som den siste tiden har vært under restaurering.
-
Kullproduksjon i Nissedal i jern- og middelalder
Sommeren 2014 ble til sammen nærmere femti kullgroper funnet innenfor et begrenset areal i utmarka på henholdsvis Sandnesodden og Bakkebufjellet. Mengden kullgroper vitner om en mer intensiv kullproduksjon i området enn vi tidligere var klar over. Kullgropene forteller indirekte en mye større historie om jernfremstilling og samfunn i Nissedal i yngre jern- og middelalder.
-
Gardsanlegget på Gauksland
I 2013 vart det teke ut ei kolprøve på Gauksland i Vinje. Dagsettinga av prøven syner at ein byrja med jordbruk der for allereie 1 500 år sidan.
-
Kullmila ved Stupåsen
Kullmila ved Vold ble brent en gang mellom 1450 og 1640. Den er den eldste som er datert i Telemark.
-
Kulturlandskapet i Nordbygdi
Nordbygdi i Hjartdal er eit kulturlandskap av nasjonal verdi. Landskapsrommet, byggeskikken og det økologiske mangfaldet knytt til tradisjonell drift gjer Nordbygdi til eit ein viktig formidlar om norsk landbrukshistorie. God skjøtsel av slike landskap er av avgjerande tyding for at kunnskapskjelda ikkje skal tørke ut.
-
Bø Prestegård
Prestegårdene har sammen med kirkene vært viktige institusjoner og møtesteder i lokalsamfunn rundt om i landet. De bærer derfor ofte på en rik historie og har stor fortellende og identitetsskapende verdi for stedet der de ligger. Bø prestegård er et eksempel.
-
Et fangstanlegg i Hjartdalsfjella
Dypt inne i Hjartdalsfjella, i Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde, ligger et relativt nylig oppdaget fangstanlegg for rein.
-
En skiferpilspiss fra Arabygdi – spor etter jakt i yngre steinalder
Under en gåtur på stranden i vestenden av Totak, fant Liv Anne Reinsviki våren 2015 en pilspiss av skifer fra yngre steinalder.
-
Lerstang gjennom 4000 år.
På østsiden av Eidangerfjorden ligger Brønnstadbukta. Med våren i anmarsj er det mange som ser frem til late sommerdager her. Det mange ikke vet er at et steinkast fra stranda ligger noen av de flotteste kulturminnene i Porsgrunn.
-
PM5
PM5 er fredet og er et av fylkets viktige teknisk-industrielle kulturminner. Bygningen er en av de få bevarte bygg etter bybrannen i Skien sentrum i 1886. Bygningen ligger på Smieøya mellom Hjellevannet og Bryggevannet, godt synlig ved innfarten til Skien sentrum, og forteller om fylkets og landets tidlige industrihistorie.
-
Rikstelefonlinjen Kristiania - Bergen
De siste linjestrekkene etter rikstelefonlinjen mellom Kristiania og Bergen står i Notodden og Hjartdal. Linjestrekkene teller 120 stolper og er den eldste bevarte linjekursen i Norge.
-
Nes middelalderkirke i Midt-Telemark
Den rikt dekorerte Nes kirke i Sauherad er en av Telemarks ni bevarte steinkirker fra middelalderen. Kirken har Norges mest komplette romutsmykning fra middelalderen.
-
Middelalderbyen Skien
I middelalderen var det bare åtte byer i Norge, og en av dem var Skien. Skien er derfor en av Norges eldste byer og har en lang og spennende historie.
-
Det var en gang for 11000 år siden...
En solfylt dag, høsten 2015 gjorde arkeologene på E18-prosjektet et oppsiktsvekkende funn ved Kokkersvold, nær Langangen i Porsgrunn kommune. På en liten berghylle, nesten 128 meter over havet, ble det påvist en liten boplass fra den aller tidligste delen av steinalderen.
-
Skeisteinen
Skeisteinen står på Molandsmoen i Fyresdal, ganske tett inntil riksveien. Den er en knapp meter høy, og synes til tider nesten ikke over busker og lyng. Steinen har runeinskripsjon fra 1100-tallet.
-
Bergkunst
Helleristninger er blant våre eldste kulturminner. I Telemark har vi mange, og de er spredt fra nord til sør. På denne siden presenterer vi noen av dem i 3D, lenker til andre artikler om bergkunst finner du under.
-
Den tause bergkunsten
På gården Skjelbreid i Lårdal ble det i 2006 funnet fem skipsfigurer hugget inn på en stor flyttblokk.
-
Bergkunst i Skien
Gjerpensdalen i Skien har en av Norges største tetthet av helleristninger fra bronsealderen. Det er en rikdom av motiver som knapt finnes andre steder i landet.
-
Stua fra Busnes
Busnesstugo fra Austre Busnes i Gransherad, er automatisk fredet og står i dag på Heddal bygdetun.
-
Hovestua
Hovestua fra Lisleherad er en av mange bygninger som gjennom de siste hundre årene er flyttet til et museum i Norge.
-
Bortgjemte skatter i Sannidal kirke
Under gulvet i Sannidal kirke i Kragerø skjuler det seg veggplanker fra en gammel stavkirke. De har dekor fra både middelalderen og 1600-tallet, og har hittil vært en godt bevart hemmelighet, kun sett av noen få. En dendrokronologisk undersøkelse viser at treet plankene kommer fra ble hogd mellom 1280 og 1300.
-
Fyrtårnene på Jomfruland
Fønikerne er noen av de første vi kjenner til som brukte fyrlys til å navigere etter, den gang i form av varder. I dag navigeres det blant annet etter fyrtårn og to av disse fyrtårnene står på øya Jomfruland, utenfor Kragerø.
-
Stangnes fiskerhjem
Stangnes ligger ytterst i havgapet på Portørhalvøya i Kragerø, mellom svaberg, kratt og små jordstykker. På tross av gjengrodd kulturlandskap og noe hyttebebyggelse er det fortsatt mulig å lese sporene etter jordstykkene, fjøset og beddingen for tjæring av båter på svaberg i fjæra.
-
Helleren på Håøya
På den vakre Håøya i Porsgrunnsskjærgården ligger en bratt bergformasjon med overheng. Innunder overhenget, eller helleren, fant man sommeren 1940 restene av en ca. 5000 år gammel boplass. Helleren og dens plassering gikk imidlertid litt i glemmeboka – helt til den nylig ble «gjenoppdaget» - i følge med en anekdote fra 2. verdenskrig.
-
Helleristninger på Venstøp
Gjennom arkeologiske registreringer har arkeologene i fylkeskommunen funnet hittil ukjente helleristninger!
-
Tollboden i Kragerø
Tollboden i Kragerø er et verdifullt og helhetlig tollstedsanlegg fra første halvdel av 1800-tallet. Anlegget er fredet.
-
Arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn
Arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Norsk maritimt museum og fylkeskommunen har samarbeidet i et treårig prosjekt på Møsvatn. Prosjektet har tittelen «Fra myr til marked» og har fokus på jernutvinningen som foregikk her i stor skala.
-
Helleristningene i Gjerpensdalen
Gjerpensdalen i Skien har en av Norges største tetthet av helleristninger fra bronsealderen. Det er en rikdom av motiver som knapt finnes andre steder i landet.
-
Kommunenes kulturminner
Her finner du kort informasjon om kulturminner og kulturmiljøer i de enkelte kommunene i Telemark.
-
Bygninger, anlegg og fartøy
Her finner du informasjon om vår saksbehandling av ulike typer kulturminner. Bruk søkefeltet dersom du vil vite noe om et navngitt sted.
-
Hvor gammelt er huset?
Stil og detaljer forteller om alder. Det er et spennende detektivarbeid å søke etter svaret.