Skoleruta
2024/2025
| Sum | Skoledager for elever | 190 |
| Måned | Merknad | Skoledager |
|---|---|---|
| August | Skolestart mandag 19. august | 10 |
| September | 21 | |
| Oktober | Høstferie uke 41 (f.o.m. mandag 7. oktober t.o.m. fredag 11. oktober) | 18 |
| November | 21 | |
| Desember | Siste skoledag før jul fredag 20. desember | 15 |
| Januar | Første skoledag etter nyttår mandag 6. januar | 20 |
| Februar | Vinterferie uke 8 (f.o.m. mandag 17. februar t.o.m. fredag 21. februar) | 15 |
| Mars | 21 | |
| April | Påskeferie f.o.m. mandag 14. april t.o.m. mandag 21. april | 16 |
| Mai |
Offentlig fridag torsdag 1. mai |
|
| Juni |
Offentlig fridag 2. pinsedag 9. juni |
|
2025/2026
| Sum | Skoledager for elever | 190 |
| Måned | Merknad | Skoledager |
|---|---|---|
| August | Skolestart mandag 18. august | 10 |
| September | 22 | |
| Oktober | Høstferie uke 41 (f.o.m. mandag 6. oktober t.o.m. fredag 10. oktober) | 18 |
| November | 20 | |
| Desember | Siste skoledag før jul fredag 19. desember | 15 |
| Januar | Første skoledag etter nyttår mandag 5. januar | 20 |
| Februar | Vinterferie uke 8 (f.o.m. mandag 16. februar t.o.m. fredag 20. februar) | 15 |
| Mars | Påskeferie f.o.m. mandag 30. mars | 20 |
| April | Påskeferie t.o.m. mandag 6. april (2. påskedag) | 18 |
| Mai |
Offentlig fridag fredag 1. mai |
17 |
| Juni |
Siste skoledag fredag 19. juni | 15 |
2026/2027
| Sum | Skoledager for elever | 190 |
| Måned | Merknad | Skoledager |
|---|---|---|
| August | Skolestart mandag 17. august | 11 |
| September | 22 | |
| Oktober | Høstferie uke 41 (f.o.m. mandag 5. oktober t.o.m. fredag 9. oktober) | 17 |
| November | 21 | |
| Desember | Siste skoledag før jul fredag 18. desember | 14 |
| Januar | Første skoledag etter nyttår tirsdag 5. januar | 19 |
| Februar | Vinterferie uke 8 (f.o.m. mandag 22. februar t.o.m. fredag 26. februar) | 15 |
| Mars | Påskeferie f.o.m. mandag 22. mars t.o.m. mandag 29. mars | 17 |
| April | 22 | |
| Mai |
Offentlig fridag Kristi himmelfartsdag, torsdag 6.mai |
18 |
| Juni |
Siste skoledag fredag 18. juni | 14 |
Reglement
Skoleregler
Hensikten med skoleregler er å gi elevene et trygt og godt læringsmiljø med tydelige rammer som fremmer god orden og atferd. Det skal bidra til at de utvikler kunnskap, holdninger og ferdigheter til å kunne mestre livene sine.
Skoleregler for videregående skoler i Telemark regulerer elevenes rettigheter og plikter som ikke er fastsatt i annet regelverk.
Oversettelser
Rutine for bruk av kamera i digital undervisning
Klikk her for rutine for bruk av kamera i digital undervisning
Fraværshåndtering
Dokumentet for fraværshåndtering beskriver regelverk og håndtering av fravær i de videregående skolene i Telemark. I tillegg er formålet med reglementet å:
- Motivere deg til jevn innsats
- Forhindre skulk
- Bidra til likebehandling av fravær, samt forutsigbarhet og trygghet
- Bidra til at du mestrer livet
- Forberede deg på regler som gjelder i arbeidslivet
Les mer om fraværsreglene i videregående skole på Udir.no.
Fusk og plagiat
Reglene for fusk og plagiat er knyttet til bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven, ordensreglementet for de videregående skolene, samt Utdanningsdirektoratets veiledninger for sensorer om kildebruk.
Hva regnes som fusk og plagiat?
Fusk er for eksempel å bruke ulovlige hjelpemidler, samarbeide/kommunisere med andre uten lov, eller å presentere andres arbeid som sitt eget.
Plagiat er når deler av besvarelsen er direkte avskrift eller lettere omskrivinger av andres tekster eller egne tekster fra tidligere innleveringer – uten kildereferanser og uten at teksten er markert som sitat. For å unngå plagiering er det viktig at eleven lærer seg riktig kildebruk.
Det er ingen tvil om at kunstig intelligens (AI) er på full fart inn i skolene våre, og AI vil kunne være et nyttig verktøy mht. elevenes læring. Bruk av AI kan være med på å hjelpe elevene til å løse problemer, gi ny kunnskap, reflektere og å lære av egne erfaringer. Slik sett kan bruk av AI være positivt og nyttig. Dersom eleven derimot tar i bruk AI, og presenterer det som sitt eget, er det å regne som fusk/plagiat.
Reaksjoner ved fusk og plagiat
Fusk og plagiat kan få store konsekvenser og er et alvorlig brudd på skolens ordensreglement. Reaksjoner vil avhenge av alvorlighetsgrad og om det er første gang eller gjentagelse. Vurdering av prøve/arbeid/innlevering og reaksjoner gjøres rede for i tabellen.
Fusk og plagiat kan medføre IV i halvårsvurdering og standpunktkarakter i fag, forskrift til opplæringsloven § 3-3.
Ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser, kan fusk føre til nedsatt karakter i atferd ved standpunkt. Dette kommer frem av ordensreglementet, «Ordensregler for elever, § 4-3». I slike tilfeller skal skolen fatte et enkeltvedtak i rimelig tid etter regelbruddet. Eleven og foresatte (elever under 18 år) skal forhåndsvarsles om vedtaket, og eleven skal få anledning til å forklare seg muntlig. Varsel etter forskrift til opplæringsloven § 3-8 er ikke nødvendig, da elever som får nedsatt standpunktkarakter i atferd som følge av grove enkelthendelser, ikke har anledning til å forbedre karakteren sin.
For elever som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med eksamen, gjelder forskrift til opplæringsloven § 3-34 om annullering av eksamen. Det innebærer at eleven også mister standpunktkarakteren i samme fag. Dette kan føre til at eleven ikke får førstegangsvitnemål.
Presiseringene skal gjøre det mer forutsigbart for elever og lærere.
Reaksjoner ved fusk, plagiering og dårlig kildebruk.docx
PC i skolen
PC er et nødvendig verktøy for deg som er elev ved en videregående skole i Telemark. Det er ikke mulig å bruke egen, privat PC eller nettbrett i undervisningen, så alle elever leier bærbar PC av fylkeskommunen.
Her finner du det du trenger å vite om PC i skolen:
Slik kommer du i gang med
skole-PCen din Leie av elev-PC og
lån av lærebøker Lån av elev-PC
og lærebøker
Skoleskyss
Les om søking og vilkår for skoleskyss
Støtte fra Lånekassen
Alle elever kan få utstyrsstipend, noen kan få bostipend og noen kan få grunnstipend.
Annen støtte fra lånekassen
Du kan også ha rett til:
- lån til skolepenger
- reisestipend
- forsørgerstipend hvis du har barn
- lån hvis du er 18 år og ikke bor sammen med foreldrene dine. Les mer på lanekassen.no/lanforelever
Slik søker du
Søk om stipend på lanekassen.no eller via vigo.no. Du bruker søknaden for videregående opplæring.
Når du søker, sjekker Lånekassen automatisk om du har rett til andre stipend også. Du får svar på søknaden på Dine sider.
Søknadsskjemaer for elever
Les om hvilke søknadsskjemaer som kan være aktuelle for deg som elev
Vitnemål, kompetansebevis og fag/svennebrev
Du bør alltid prøve å finne dokumentene dine før du ber om å få en kopi. Husk at dersom du har fullført norsk videregående skole i år 2000 eller senere, har du også et elektronisk vitnemål. Dette blir lagret i Nasjonal vitnemålsdatabase.
Elever og privatister har rett til å få et duplikat av vitnemål eller kompetansebevis dersom det originale går tapt. Du skal ikke betale for duplikat av vitnemål eller kompetansebevis.
Hva er forskjellen på et vitnemål og et kompetansebevis?
- Et vitnemål er dokumentasjon på et fullført og bestått videregående opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse.
- Et kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev.
På Udir.no kan du lese mer om dokumentasjon i videregående opplæring.
Hvordan bestille kopi av vitnemål (elev)?
Hvis du trenger kopi av vitnemål eller kompetansebevis (som er laget før 2019) du har fått som elev må du bestille en kopi fra IKA Kongsberg. Ta kontakt med skolen du har gått på om det gjelder dokumentasjon som er laget etter 2019.
Hvordan bestille kopi av kompetansebevis (privatist)?
Hvis du har mistet kompetansebeviset ditt med eksamensresultater fra privatisteksamen kan du bestille et nytt.
Trenger du oppdatert vitnemål eller kompetansebevis med privatistkarakterer påført?
- Dersom du aldri har fått vitnemål fra en skole, og trenger kompetansebevis med fag du har tatt som privatist, bestiller du kompetansebevis
- Dersom du har et vitnemål fra før av, men ønsker å oppdatere vitnemålet med privatistkarakterer påført, bestiller du nytt vitnemål. Bestillingen blir sendt til skolen du går eller har gått på
- Dersom du har bestilt kompetansebevis må du selv laste opp dette til Samordna opptak
- Dersom du har bestilt nytt vitnemål med privatistkarakterer påført, overføres dette automatisk til Samordna opptak
Bestilling av dokumentasjon etter vårsemesteret
- Resultater fra våreksamen: hvis du trenger kompetansebeviset før fristen til Samordna opptak er utløpt (1. juli) må du bestille senest 20. juni
- Dersom du ønsker nytt vitnemål med karakterer fra 2008 eller eldre, må du ta kontakt med skolen som skal lage nytt vitnemål til deg innen utgangen av mai
Trenger du vitnemål på et annet språk enn norsk?
Elever eller tidligere elever som trenger vitnemål på engelsk kan kontakte skolen de går eller har gått på for engelsk kopi.
Elever med behov for oversettelse til andre språk enn engelsk, må selv kontakte en godkjent translatør. Godkjente translatører finner du ved å søke på for eksempel Google.no eller Gulesider.no.
Eksempler på godkjente oversettelsesbyråer:
- Tolketjenesten i Grenland
- NORICOM
- Translatørportalen for Statsautoriserte translatørers forening (STF)
Hvordan bestille kopi av fag-/svenne-/ og kompetansebrev?
Ønsker du å bestille nytt fagbrev, svennebrev eller kompetansebrfev finner du mer informasjon om dette på nettsidene til fagopplæring; Har du mistet fag-/svenne-/eller kompetansebrev?
Rett til undervisning og vurdering
Som elev i ordinær videregående opplæring har du rett til fulltidsopplæring i tre år, og et fjerde opplæringsår hvis du gjør et omvalg. Retten innebærer opplæring i fellesfag og programfag som fører fram til vitnemål eller læretid i bedrift. Hovedregelen er at en kun kan være elev en gang i hvert fag. Det betyr at om du ikke er fornøyd med sluttkarakteren i et fag, har du ikke rett til å ta faget om igjen. Hvor mange timer opplæring det er i hvert fag er fastsatt sentralt.
Rett til underveisvurdering
Alle elever har rett til tilrettelagt opplæring og til underveisvurdering som gir informasjon til deg om
- hva du skal lære i fagene,
- hva du mestrer og får til i fagene,
- hvordan du kan bedre din kompetanse, og
- hvordan du ligger an i faget
Underveisvurderinga skal være en integrert del av undervisninga og kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurderinga kan være med eller uten karakter. Det er læreren som bestemmer om det gis karakter i underveisvurderinga. Som elev har du rett til å medvirke i opplæringa i fag. Det betyr at læreren skal ha en dialog med klassen om hvordan undervisninga og underveisvurderinga skal skje. Underveisvurderinga skal være variert og være knyttet til kompetansemålene i det enkelte fag. Du skal delta i vurdering av egen kompetanse underveis i opplæringsløpet og få mulighet til å reflektere over egen læring og utvikling i fagene.
Du har ikke klagerett på underveisvurdering, kun sluttvurdering. Det betyr at du kan klage på standpunktvurdering og på eksamensvurdering. Les mer om hva du kan klage på her.
Alle har rett til skriftlig halvårsvurdering og til en halvårlig samtale om faglig og sosial utvikling.
Rett til varsel
Dersom du står i fare for ikke å ha vurderingsgrunnlag (IV) til halvårsvurdering eller standpunktvurdering, for eksempel på grunn av høyt fravær, har du rett til skriftlig varsel. Etter at varselet er gitt skal du ha reell mulighet til å kunne få karakter i faget. Det innebærer imidlertid at du ikke må ha mer fravær og at du utfører de arbeidsoppgavene/vurderingssituasjonene som faglæreren pålegger deg for å ha vurderingsgrunnlag.
Plikter
Som elev har du rett til medvirkning, undervisning og vurdering, men du har også plikter. For å ha utbytte av opplæringa må du møte til undervisning, være forberedt til timene, være aktiv i læringsaktiviteter og vurderingssituasjoner – og reflektere rundt om du har gode strategier for å øke din kompetanse i fagene. Om du strever med å lære i ett eller flere fag, må du ta kontakt med faglærer eller en rådgiver for å sjekke ut om du trenger særskilte tilrettelegginger.
Du plikter å følge ordensreglementet og å forsøke å være en god medelev for andre elever i klassen og på skolen.
Gratis videregående opplæring
Læremidler
Læremidler stilles til rådighet for deg i skoleåret. Utlån skjer hovedsakelig ved skolestart. Frist for innlevering er siste skoledag slik den står i skoleruta, men alt materiell skal likevel leveres ved ev avbrutt skolegang. Du skal få alle nødvendige trykte og digitale læremidler av skolen. For eksempel vil det si at du skal få tilgang på PC, lærebøker, artikler som brukes i undervisningen og kalkulator dersom det er nødvendig med andre funksjoner enn du har tilgang til digitalt. I tillegg skal skolen ha tilgang på nødvendig utstyr. Dette gjelder også om du har krav på spesialundervisning. Forbruksmateriell som kladdebøker og skrivesaker må du kjøpe selv.
Er du elev og har ungdomsrett, får du utstyrsstipend fra Lånekassen. Stipendet skal bidra til å dekke utgiftene som fylkeskommunen kan pålegge deg. Det kan for eksempel være bærbar PC og nødvendig klær og utstyr.
Les mer om ordningen med elev-PC her
Er du lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat, har du ikke rett til å få dekket læremidler fra fylkeskommunen. Du får heller ikke utstyrsstipend, men kan ha rett til lån og andre stipend.
Erstatningskrav
Skolen sender erstatningskrav umiddelbart ved skoleslutt/avbrutt skolegang dersom lærebøker og annet materiell er skadet eller ikke blir levert innen fristen.
Skoleturer
Turer som er en del av opplæringen og foregår i skolens regi skal være gratis. Slike turer kjennetegnes ved en eller flere av disse punktene:
- turen er en del av opplæringen etter læreplanene for fag
- lærere er med på turen og mottar lønn
- det er utarbeidet regler for turen, med f.eks. sanksjoner for hjemsendelse
- skolen er ansvarlig dersom det oppstår uhell
- turen fremgår av skolens virksomhetsplan/årsplan
- elever som ikke er med på turen har et organisert opplæringstilbud
Listen er ikke uttømmende. Dersom et eller flere av momentene er til stede, kan turen ansees som en del av opplæringen og skal være gratis. Skolen er ansvarlig for organisering og gjennomføring av turen.
Finansiering av skoleturer
- Skolen må ha inndekning for turen i eget budsjett
- Skolen kan ikke ta initiativ til aktiviteter som krever finansiering av elever/foresatte
- Skolen bør undersøke mulighetene for å bruke eksterne midler og planlegge ut fra rammene slike midler gir.
- I samråd med elevene kan skolen legge til rette for at overskudd fra ungdomsbedrifter kan brukes til skoletur.
- Skolen kan ta imot gaver for å finansiere turer/reiser, men må sikre at gavene er frivillige og anonyme. Foresatte som gir gave må gjøre det uten å føle press til å gi, og det skal ikke være synlig hvem som ikke gir gaver.
- Foresatte/elever kan velge å arrangere dugnader, kakesalg, loppemarkeder o.l. i stedet for å gi gaver til skolen, men også her må deltakelsen være frivillig.
- Utgifter til mat og drikke dekkes ikke av skolen, og kan derfor pålegges elevene. Utgiftene skal ikke overstige kostnadene elevene normalt har til dette.
- Hvis en tur delvis er lagt til skoletiden og delvis til fridager, kan skolen velge å ta betalt for den delen som foregår på fridager. Det må være et reelt alternativ å delta kun på skoledager.
Avlysing av skoleturer pga. force majeure
Dersom planlagte skoleturer blir avlyst pga. force majeure, det vil si ekstraordinære hendelser som er utenfor skolens kontroll, håndteres dugnadspenger/gaver slik:
- Dugnadspenger som er samlet inn for å dekke kostnader for skoleturen kan betales tilbake til den/de som har overført dugnadspengene til skolen, dersom disse ber om det. I samråd med elevene kan dugnadspenger alternativt brukes til en hyggelig tilstelning eller evt. gi pengene til et veldedig formål.
- Dersom det i forkant at skoleturen er samlet inn matpenger, skal disse betales tilbake til den enkelte elev.
- Gaver skal være gitt anonymt og kan derfor ikke spores til den enkelte elev/foresatt. Tilbakebetaling kan likevel gjøres til de som ber om dette, dersom gaven og størrelsen på denne kan dokumenteres.
Valg av et annet fremmedspråk enn det skolen tilbyr opplæring i
Alle elever har rett til å velge et annet fremmedspråk enn det skolen tilbyr opplæring i. Velger du å ta et annet fremmedspråk, f.eks ditt morsmål, må du være privatist i faget. Det betyr at du ikke har rett til opplæring i språket. Å lære et språk på egenhånd er vanskelig, men det kan gå om du allerede har god kjenneskap til språket eller tar privatundervisning. Alle elever som tar studieforberedende utdanningsprogram må ha karakter i fremmedspråk. Om du ikke består eksamen i fremmedspråk, mister du retten til førstegangsvitnemål.
Gjennomføring av fremmedspråk
Dersom du velger et annet fremmedspråk enn det skolen tilbyr opplæring i, må du melde deg opp til både skriftlig og muntlig privatisteksamen. Sjekk ut om det arrangeres eksamen i dette språket. Snakk med skolen din om hvilket fag og nivå du må melde deg opp i.
Hva gjør du hvis du ønsker å ta eksamen i morsmålet ditt eller et annet språk som skolen ikke tilbyr?
- Ta kontakt med administrasjonen på skolen din
- Registrer i digitalt skjema hvilket fremmedspråk du skal ta privatisteksamen i, slik at skolen får dokumentert dette
- Meld deg opp til eksamen i Privatistportalen i oppmeldingsperioden (1.-15.september)
- Du skal ikke betale eksamensavgiften dersom du har gjort avtale med skolen din. Eksamenskontoret vil ettergi eksamensavgiften for elever som har avtale med skolen sin.
- Du vil se eksamenssted og eksamensdato ca. 1. november når du logger deg inn i Privatistportalen
Det kan hende at muntlig eksamen i fremmedspråk blir avholdt i et annet fylke. Da må du dekke reisekostnadene selv.
Hvilke fremmedspråk kan du ta eksamen i?
Du finner en oversikt over hvilke fremmedspråk du kan ta som privatist på Udir.no.
Når må du melde deg opp til eksamen?
Dersom du velger å ta privatisteksamenen i høstsemesteret, dekker skolen din eksamensavgiften første gang du melder deg opp. Om du velger å ta eksamen i vårsemesteret, eller stryker/ikke møter og må ta ny eksamen, må du betale det selv.
Frist for å melde seg opp til privatisteksamen:
• Høsteksamen, frist 15. september (oppmeldingsportalen åpner 1. september)