Back to school - stay at school
Tiltakets målgruppe
Ungdom som står i fare for, eller har falt ut av skole
Tiltakseiere
NAV Midt-Telemark og Nome
Hovedmålsetning
Målsettingen for tiltaket er å fremme inkludering av unge gjennom å forebygge og hindre frafall av elever i videregående skole, i tillegg til å motivere de som faktisk har falt ut til å ta opp fag, lose dem gjennom privatistløpet og holde motivasjonen oppe underveis.
Beskrivelse av tiltaket
Vi vil gjennom tiltaket gi flere ungdom muligheter, bryte sosial arv, gi mestringsfølelse, motivasjon og styrket selvbilde slik at de selv kan leve et liv inkludert i arbeidslivet, være selvhjulpne og gjennom dette også bryte den sosiale arven de eventuelt bringer videre til sine egne barn.
Prosjektet har to delprosjekteter:
- Stay at school-målgruppen er elever som står i fare for å falle ut av videregående skole. Her jobber vi med elevene der de er, møter dem på skolen og er lett tilgjengelige for samtaler.
- Back to school–målgruppen er elever som allerede har falt ut av skolen og som trenger hjelp både til å mestre, men også til å holde motivasjonen oppe. De trenger samtaler underveis, både med en som kan faget, men også kan vise empati, forståelse og motivere for videre innsats slik at den unge privatisten klarer å fullføre eksamen.
Utdypende informasjon
Vi startet prosjektet med å forsøke å få ungdommer tilbake til skolen, og gjennom privatistordningen. I videreføringen har vi fått til et tettere samarbeid med skolene og Oppfølgingstjenesten slik at vi kommer tidligere inn når ungdommene begynner å streve på skolen. Et godt samarbeid med lærerne gjør at gjør at vi fanger opp elever tidlig og har en stor verktøykasse som kan benyttes raskt. Dette gjør at vi får til gode tiltak før noen fraværsdager har utviklet seg til utenforskap og skolevegring. En av fordelene ved at ressursen også hører til Nav er at det er kort vei til andre tiltak dersom vi ikke skulle lykkes i første fase. Vi har sett at vi fungerer bedre sammen enn hver for oss, og at det er en av hovedfaktorene for at vi lykkes så godt.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Start dialogen og samarbeidet med skolene og oppfølgingstjenesten. Rådgivere og elevtjenester er et godt sted å begynne, og kjennskap til hva Nav kan bidra med er avgjørende for at vi får beskjed om elever som har utfordringer så tidlig som mulig.
Les sluttrapporten til Back to school - stay at school
Kontaktperson: Tore Presterud Astad, tore.presterud.astad@nav.no, 915 21 241
Frafall og skreddersydd retur til ny deltakelse
Tiltakets målgruppe
Unge i pågående skoleavbruddssituasjoner
Tiltakseier
Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Hovedmålsetning
Frafall og skreddersøm. Vi vil utvikle individuelt tilpassede veier til ny deltakelse for unge som har avbrutt eller er i ferd med å avbryte sin skoledeltakelse.
Beskrivelse av tiltaket
Nyere forskning viser at flere og flere unge fullfører videregående opplæring på normert tid. Utviklingen er svært positiv, men skaper samtidig – og som konsekvens av dette – økende fare for langvarig utenforskap for de som likevel ikke fullfører. For når nesten alle fullfører risikerer de som ikke gjør det å bli stående mer isolert enn noen gang. Vi må kanskje flytte fokuset fra gruppen til individet: Hvordan kan vi lage individuelt tilpassede returløp til ny samfunnsdeltakelse?
Utdypende informasjon
I tiltaket har vi gjennomført to pilotrunder på VG1 teknologi- og industrifag på Nome videregående skole avdeling Lunde. I disse rundene samarbeidet verkstedslærere, lærere i fellesfagene matte og naturfag, med unge voksne som har stått utenfor skole og utdanning, elever med lav måloppnåelse i matematikk og forskere fra USN. Disse innledende rundene var avgjørende for å lære om elevenes skoleerfaringer, og for elever og lærere til å møtes i en ny romlig setting som åpner for andre undervisnings- og vurderingsformer. Dette var opptakten til gjennomføring av et fullt skoleår hvor elever på tiende trinn ved Nome tiårige skole gjennomfører arbeidslivsfag kombinert med matteundervisning og vurdering, på snekkerverksted på Nome videregående. To mattelærere, fra Lunde 10-årige og fra Nome videregående, underviser ungdomsskoleelevene sammen. Elevene er rekruttert til å delta på bakgrunn av lav måloppnåelse i matematikk og ønske om å gå yrkesfaglig retning på videregående skole. I tillegg til mer matteundervisning, og at denne foregår i en ny ramme, får elevene et tidlig møte med videregående skole. De fleste elevene har søkt seg til denne skolen for VG1 til høsten.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Egenrapportering av elever og lærere. Elever som deltok i piloteringen, ble vurdert til ståkarakter i matematikk etter observasjoner i verksted.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
For å gjøre lignende tiltak trengs lærerressurser som ser potensiale i, og har tid til, å undervise og vurdere teoretiske fag i en praktisk ramme. Den praktiske rammen som er brukt her er verksted, men den kan også være skolekjøkken, sløydsal eller andre rom som inviterer til praktisk arbeid.
Veien videre
Veien videre er å utvikle permanente undervisnings- og vurderingsformer hvor fellesfagene også foregår i en praktisk ramme. Ved Nome videregående skole er begrepet «skreddersøm» etablert som arbeidsform, som hvordan vi planlegger støtte i alle fellesfag. Vi har testet «+Team» og «Skreddersøm», og har landet på at «Skreddersøm» treffer best. Lærer som har «Skreddersøm» får en gitt prosent undervisningstid som ikke er timeplanlagt, som benyttes mot utvalgte elever i andre praktiske undervisningssituasjoner hvor en annen lærer har alle elevene. Dette er i de fleste tilfeller programfag, som elevene allerede mestrer godt.
På ungdomsskolene må vi se etter to ting. Det ene er praktiske arenaer (verksteder). Det andre er lærere med praktiske ferdigheter. Den ideelle modellen vi har testet i prosjektet er den beste, men den krever finansiering. Her utfordrer vi NAV på tidlig innsats for å forebygge utenforskap, hvor frikjøp av lærer og tilgang på verksteder anses som den beste modellen videre. For våre kommuner må dette løses på fire ungdomskoler knyttet opp mot to avdelinger av videregående skoler. Dette er løftet opp i eksisterende nettverk som Partnerskapsnettverket (NAV, Midt-Telemark og Nome kommune, Bø vgs, og Nome vgs) og i Overgangsforum (oppvekstsjefer, rektorer, fylkeskommune, PPT, rådgivere) for regionen med ønske om at vi skal få på plass en varig løsning.
Les sluttrapporten til Frafall og skreddersydd retur til ny deltakelse
Kontaktpersoner
- Arne Grave, arne.grave@telemarkfylke.no, 911 32 085
- Trine S. Ask, trine.s.ask@usn.no, 454 25 771/35 57 53 14
- Geir H. Moshuus, geir.moshuus@usn.no, 400 44 410
Kraftkollektivet - empatiske voksne og robust ungdom
Tiltakets målgruppe
Hovedmålgruppe er elever ved Bø videregående skole, i tillegg til ansatte og foresatte ved skolen
Tiltakseiere
Kraftkollektivet, Ung Arena og Bø videregående skole
Hovedmålsetning
Utvikle en modell for strukturert samhandling mellom Ung Arena og Bø videregående skole for å stimulere til økt inkludering i ungdomsgruppa.
Beskrivelse av tiltaket
Ta i bruk kompetansen fra Ung Arena og bruke denne i skolens tverrfaglige arbeid, men samtidig ta i bruk kompetansen ved Bø videregående skole i aktiviteter i regi av Ung Arena.
- Det utvikles en modell for samhandling som kan driftes videre etter prosjektperioden
- Utvikle en rutine for trinnvis definert innsats ved bekymringsfulle signaler fra ungdom
- Sammen med ungdommen utvikle, planlegge, gjennomføre og evaluere pro-sosiale aktiviteter som fremmer inkludering
- Sette inkludering på dagsordenen gjennom skolering av skolens ansatte og foreldre/foresatte
Utdypende informasjon
Styringsgruppa til Kraftkollektivet har fra første dag iverksatt tiltakene i sammenheng med allerede eksisterende prosjekter, for at det vi driver med skal inngå i en helhet og ha en lang tidshorisont, slik at vi kan bygge empati og robusthet. Vi har vært bevisste på å tenke universelt; at vi har et språk som tydeliggjør verdier og som kan ha virkekraft på flere arenaer i de fleste sammenhenger og rolleutforminger.
Fra dag én har vi fokusert å finne tiltak som også er mulige å drifte etter tilskuddsperioden. Vi har jobbet intensivt med de tre områdene aktivitet, kompetanse og system, der vi har erfart at disse tre elementene utfyller og forsterker hverandre. Det har vært gjennomgående viktig å evaluere alle tiltak i prosjektet, for å kunne ta beslutninger om hvilke tiltak som skal videreføres, videreutvikles eller ev. avvikles.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Egenevalueringer har bestått av:
- Kvantitative data via papir og/eller forms (anonymisert)
- Kvalitative data fra ulike grupper som trinnvise elevråd, elevråd, TPO+, styringsgruppa, klassevis (ikke anonymisert)
Disse dataene utgjør grunnlaget for evalueringsresultatene vi presenterer.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
- Sett tematikken inkludering på dagsorden, med fokus på kompetanse.
- Sett sammen en bredt sammensatt styringsgruppe, med beslutningsmyndighet
- Tenk langsiktig og strategisk, mange repetisjoner
- Jobb parallelt med alle involverte grupper
- Lag et system for å skape inkludering gjennom hele året
Les sluttrapporten til Kraftkollektivet - empatiske voksne og robust ungdom
Kontaktpersoner
- Trond Garborg, Ung Arena, 992 06 742
- Runar Elvestad, Bø videregående skole, 995 59 669
Læringsmiljøteamet (LMT)
Tiltakets målgruppe
Barnehagar og skular i Vinje og Vest-Telemark vidaregåande skule
Tiltakseier
Vinje kommune
Hovedmålsetning
Å førebyggje utanforskap ved å jobbe for at alle barn og unge i Vinje kjenner at dei høyrer til, og opplever å vere ein verdifull del av fellesskapa i barnehagen, på SFO og på skulen. Dette skal føre til inkludering.
Å bidra til at barn og unge i Vinje blir trygge, slik at dei kan ta ein aktiv rolle i kanpen mot utanforskap og for innanforskap.
Beskrivelse av tiltaket
Læringsmiljøteamet er eit tverrfagleg rettleiingsteam som skal støtte barnehagane og skulane i Vinje, og Vest-Telemark vidaregåande skule, i arbeidet med å sikre at barna har eit trygt og godt barnehage- og skulemiljø.
Teamet skal både bidra i det førebyggande arbeidet til barnehagane og skulane og gje støtte i enkeltsaker. Teamet består av representantar frå barnehage, skulefritidsordning, grunnskule, vgs og skulehelsetenesta.
Vinje kommune har inngått eit samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Dei skal bidra i prosessen med å etablere og kvalifisere dette teamet. På den måten ynskjer me å sikre at Læringsmiljøteamet får spisskompetanse på det å fremje trygge og gode barnehage- og skulemiljø, førebyggje og handtere mistrivnad, utanforskap, mobbing og andre krenkingar.
Utdypende informasjon
Vinje kommune oppretta Læringsmiljøteamet med ei prosjektleirstilling og fem prosjektmedarbeidar frå barnehage, grunnskule, VGS og Helse. Dette har vore ressursteamet som skular og barnehagar har kunne lene seg på og spele ball med i vanskelege læringsmiljøsaker. Undervegsvurderingar og endringar i arbeidsstokken har ført til at me har endra prosjektgruppa til dagens rigg med fire faste medlem i teamet i litt større stillingar. Kommunalsjef oppvekst har teke over prosjektleiing og koordinering. Kompetansehevingstiltak direkte på teamet og så vidare ut i personal- og foreldregrupper har vore ein berefaktor i prosjektet. Teamet har bygd opp ei verktøykasse med tiltak som dei og verksemdene har brukt i sitt arbeid. Mykje av arbeidet har teke utgangspunkt i pedagogisk analyse og kartlegging av no-situasjon, ynskt situasjon, aktørkart og oppretthaldande faktorar. Det har vore låg terskel for kontakt mot LMT for både leiarar, tilsette og foreldre. Det har heile tida vore eit sterkt fokus på å dele beste praksis for å sikre breiare læring på fleire stader. Tiltak eller delar av tiltak som fungerer må ein kunne bruke andre stader med visse justeringar. LMT har formidla dette regelmessig i felles leiarmøte for Vinje oppvekst som involverer alle barnehage- og skuleleiarar i kommunen.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Eigenvurdering har vore gjennomført undervegs med refleksjon med bruk av Gjort-lurt-lært-skjema og evalueringskrysset som er eit skjema Vinje kommune nyttar. Spørsmåla Kva fungerer bra, Kva kan bli betre, Kvifor og Korleis er sentrale i refleksjonen. Det har også vore bruk av spørjeskjema og digitale Menti-undersøkingar ut mot brukarar for verifisering.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Set av tid, samkøyr, gje rom for felles kompetanseheving og legg til rette for refleksjon og undervegsvurdering. Toppleiing i ulike fagområde må involverast, og brei forankring og informasjon må planleggast og gjennomførast for å sikre legitimitet. Utan legitimitet vil teamet kunne hamne i skvis på grunn av profesjonskamp og manglande psykologisk tryggleik.
Les sluttrapporten til Læringsmiljøteamet (LMT)
Kontaktperson: Anders Sandvik, 954 07 593
Mestringsprosjektet
Tiltakets målgruppe
Elever, lærere og ledelsen på ungdomsskolene vi samarbeider med
Tiltakseier
Nome videregående skole
Hovedmålsetning
Nome videregående skole vil være en skole som bidrar til kompetanseheving innen dysleksivennlig undervisning, matematikkvansker og godt læringsmiljø. Vi ønsker å styrke overgangen for elevene fra ungdomsskolen til videregående opplæring ved å samarbeide med andre skoler og aktører om kompetanseheving, tidlig innsats, inkludering og oppfølging innen lese- og skrivevansker, dysleksi og matematikkvansker.
Beskrivelse av tiltaket
Nome videregående skole vil være en skole som bidrar til kompetanseheving og samarbeid innen dysleksivennlig undervisning, spesifikke matematikkvansker og godt læringsmiljø. Forskning (Nordahl m.fl. 2018) viser at det er størst frafall av elever med lave karakterer fra grunnskolen. Derfor er det viktig at lærere bidrar til at elevene holder motet oppe, styrker selvtilliten til å møte det ukjente og det krevende i læringsarbeidet (Skoglund, Åmot 2019). I en samfunnskontekst handler det om å bli anerkjent på lik linje med andre og forebygge utenforskap.
Delmålene i prosjektet har vært å utvikle et godt samarbeidsforum mellom Nome videregående skole (som fylkeskommunal skole) og de 6 kommunale skolene som er med i prosjektet, PPT og Nav for å bedre overgangen til videregående opplæring. Mestringsprosjektet har bidratt til kompetanseheving innen fagområdet for ansatte på samarbeidsskolene og på egen skole. Vi har utarbeidet nye rutiner for oppfølging av elever som har dysleksi, lese- og skrivevansker og matematikkvansker. Nome videregående har siden høsten 2020 jobbet med dysleksivennlig undervisning, kompetansehevning og lagd en dysleksiveileder og matematikkveileder for Nome vgs. Vi har samarbeidet med Dysleksi Norge for å bli en Dysleksivennlig skole. Dette arbeidet er en del av skolens strategiplan og satsingsområdet. Våren 2025 ble Nome videregående godkjent som Dysleksivennlig skole. Desember 2025 ble Flatdal skole (en av de 6 kommunale skolene i prosjektet) godkjent som dysleksivennlig.
Læringsmiljøet for elevene er avgjørende når undervisning skal planlegges og gjennomføres. Læringsmiljøet vil påvirke hvordan personer yter innsats og vurderer seg selv på positive måter.
Vi ser at arbeidet som har blitt gjort innen dysleksivennlig undervisning og inkludering på Nome videregående skole er svært nyttig. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra ansatte, foreldre og andre aktører i forhold til elevenes opplæring, utvikling og mestring. Derfor ønsker vi å bli en skole som tar initiativet til å samarbeide med grunnskoler for å fremme inkludering og samarbeid på dette området. Vi mener dette tiltaket vil kunne forebygge frafallet i skolen og styrke overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring. Vi ønsker å være en skole som andre instanser kan henvende seg til innen dette fagområdet.
Egenevaluering
Samarbeidsskolene har evaluert Mestringsprosjektet og delt sine erfaringer på en samling som ble gjennomført på Nome vgs. 20.januar 2026. Prosjektleder har hatt god dialog med samarbeidsskolene og ledelsen på Nome videregående og evaluert undervegs i prosjektperioden. Politiker og fylkeskommunal ledelse deltok på evalueringssamlingen. Elevstemmen har blitt vektlagt ved at to elever som har dysleksi har delt sine erfaringer.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
I en skolehverdag vil økonomien være avhengig av elevtall, politiske beslutninger og endringer i rammebetingelser. Det er positivt med øremerkede prosjektmidler for å jobbe med kompetanseheving når økonomien endrer seg hvert år. Nome videregående har bidratt med økonomiske midler til de 6 kommunale skolene i prosjektet, slik at skolene kan frigjøre tid til kompetanseheving, inkluderende tiltak og samarbeid. Prosjektleder har hatt jevnlige teams-møter og samlinger med ledelsen og spesialpedagoger på samarbeidsskolene.
Forankring av Mestringsprosjektet politisk og gjennom media (TA, Varden og Kanalen) har skapt oppmerksomhet og engasjement rundt prosjektet. Det har ført til at andre skoler har tatt kontakt med Nome videregående for å høre hvordan vi jobber. Det har bidratt til samarbeid og erfaringsdeling (også utenfor Telemark og Norge).
Om skoler skal jobbe for å forebygge utenforskap og frafall, er det helt avgjørende med kompetanse innen inkluderende læringsmiljø, dysleksivennlig undervisning, digitale hjelpemiddel og matematikkvansker. I tillegg må ledelsen ved skolene se viktigheten av å prioritere samarbeid og kompetanseheving. For å få prosjekt til å vare må det implementeres i skolens strategiplan og rutiner. Nome videregående skole er nå en dysleksivennlig skole, det krever at vi fortsetter å jobbe med inkluderende tiltak også etter prosjektperioden.
Les sluttrapporten til Mestringsprosjektet
Kontaktperson: Hanne Staver Slettemeås, hanne.slettemeaas@telemarkfylke.no, 975 43 705
NomeModellen for lese- og skrivevansker
Tiltakets målgruppe
Lærlinger, opplæringskontorer og bedrifter
Tiltakseier
Nome videregående skole
Hovedmålsetning
Utvikle en bedre samarbeidsmodell for opplæringskontorer, bedrifter og videregående skoler for å ivareta lærlinger med lese- og skrivevansker.
Beskrivelse av tiltaket
På yrkesfaglige videregående skoler opplever vi hvert år å ha elever med en form for lese- eller skrivevanske i hver eneste klasse. Disse elevene går over i lærlingtid hos bedrifter og vi ønsker å bedre overgangen mellom aktørene som samarbeider om utdanningsløpet. Lese- og skrivevanskene er en følge av at vi oppfatter og bruker ord på en annen måte enn mange andre, og dermed skaper vanskelige forhold for innlæring.
Opplæringskontorer og bedrifter har varierende grad av kunnskap om lese og skrivevansker, og elever med lese- og skrivevansker, som går over i lærekontrakter har behov som er viktige at vi imøtekommer på en god måte.
Ved å utvikle ett samarbeid om lese- og skrivevansker mellom ungdomsskoler, videregående skoler og bedrifter/opplæringskontorer vil vi styrke opplæring av elever/lærlinger med lese- og skrivevansker gjennom hele utdanningsløpet.
Ett godt samarbeid mellom skolene, opplæringskontorene og bedriftene vil sikre at vi øker kompetanse og forståelse for lese- og skrivevansker generelt, men også forbedrer opplæringen og utdanningsløpet for elever og lærlinger med lese- og skrivevansker. Ett etablert samarbeid vil føre til at elevene opplever at deres behov blir ivaretatt på en helhetlig måte gjennom hele sin utdanning.
Utdypende informasjon
Hovedpunktene i prosjektplanen har vært; opplæring av nøkkelpersonell i opplæringskontorer og bedrifter, erfaringsdeling om overganger, endringer i arbeidspraksis og støttemateriell, evaluering med lærlinger og nye møter med erfaringsdeling.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Evaluering har vært gjort på to måter, den ene har vært fortløpende evaluering av opplæring og erfaringsdeling der deltagerne selv har evaluert og prosjektledelse har evaluert subjektivt arbeidsformen (opplevd nytteverdi). Den andre har vært med intervjuer og spørreskjema til lærlinger ved tre stadier i opplæringen, der de selv har svart på hvordan de opplevde egen opplæring før, under og etter gjennomførte endringer.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Det viktigste er å få temaet frem på agendaen, finn nøkkelpersoner og legge til rette for at diskusjonen løftes frem. Det trengs en gruppe med personer på tvers av utdanningsløpet som kan og vil ta ansvar for samarbeid. Start med å se på overgangene for elever/lærlinger, og snakk med alle partene som elever/lærlinger opplever er ansvarlige i løpet av hele utdanningsløpet sitt.
Les sluttrapporten til NomeModellen for lese- og skrivevansker
Kontaktperson: Sindre Gulbrandsen, sindre.gulbrandsen@telemarkfylke.no, 954 21 661
Ressursteam - sammen om å sikre en trygg overgang
Tiltakets målgruppe
Elever fra mellomtrinnet, ungdomsskole og vg1
Tiltakseier
Siljan kommune
Hovedmålsetning
Å styrke overgangene fra barneskole til ungdomsskole og fra grunnskole til videregående opplæring for de sårbare elevene.
Beskrivelse av tiltaket
Styrke overgangene fra barneskole til ungdomsskole og fra grunnskole til videregående opplæring for de sårbare elevene, ved å øke miljøterapeutstillingene i barneskolen og ungdomsskolen. På barneskolen skal vi følge opp sårbare elever og deres foresatte enda tettere og mer systematisk. Vi vil også trygge overgangen til ungdomsskolen ved at kjente voksne fra barneskolen følger disse eleven den første tiden.
Gjennom samskapende prosesser skal vi utvikle nye og bærekraftige tiltak som sikrer sårbare elever en trygg overgang fra grunnskole til videregående skole, ved at ressurspersonen på ungdomsskolen følger de spesielt sårbare elevene over til videregående skole og gjennom vg1.
Etablere tverrfaglige strukturer for nettverksbygging og samarbeid mellom kommunen og fylkeskommune, Rbup og frivillighet rundt det forebyggende arbeidet mot frafall i skole. Vi skal inngå et tett samarbeid med Rbup for veiledning og kompetansehevning, samt videreføre og forsterke samarbeidet med OT.
Sammen med frivilligheten skal vi etablere en mekke-gruppe for ungdom. Denne gruppa skal jobbe med motivasjon og mestring, samt tilby utprøving av praktisk yrkesfag for å ruste ungdom som er usikre på egne ferdigheter. Hensikten er å gi ungdom forhåndskunnskap rettet mot yrkesfag i videregående. Tilbudet vil også kunne gi ungdom som er usikre på veivalg, mulighet til å prøve ut hva praktiske fag innebærer.
Utdypende informasjon
Tiltaket har kombinert relasjonsbygging, praktiske læringsarenaer og tverrfaglig samarbeid for å støtte sårbare elever i overganger mellom skolenivåene. Ressurspersoner på barneskole og ungdomsskole har fulgt elever systematisk gjennom kartlegging, samtaler, forbesøk i nye skoler og tett oppfølging det første semesteret. TEK-gruppa og andre praksisnære gruppeprosjekter har tilbudt mestringsopplevelser, sosial tilhørighet og yrkesrettet læring i trygge rammer. Samarbeidet med frivilligheten har vært sentralt og gitt elevene rollemodeller og faglig støtte innen praktiske fag. Ressursteamet har samlet ansatte fra helse, NAV, skole, PPT og barnevern for å drøfte saker raskt og helhetlig, og ansatte opplever tilbudet som relevant og støttende. Evalueringer viser at prosjektet har ført til tydelig økt mestring, motivasjon og læringsglede hos deltakerne. Det fremkommer også at praktiske arenaer og små grupper har vært spesielt virksomme: de ga rom for konsentrasjon, humor, relasjonsbygging og opplevelser av å «lykkes» på en måte mange ikke gjorde i ordinær undervisning. Flere uttrykker at de er bedre forberedt på valgt utdanningsprogram – flere vurderer yrkesfag som en realistisk og ønsket vei, og de har fått erfaringer som gjør overgangen mindre skremmende og øker sjansen for at de lykkes. Samarbeidet med frivilligheten og tett miljøterapeutisk oppfølging har gitt elevene trygge voksne rollemodeller, og overganger til ungdomsskole og videregående har blitt bedre strukturert, tryggere og mindre belastende for sårbare elever.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Evalueringen bygger på elevintervjuer og samtaler, gruppeledersamtaler, spørreskjemaer, fraværsdata, loggnotater, observasjoner, referater og samtaler i ressursteam og styringsgruppe. Data er analysert av prosjektleder og medarbeidere og drøftet tverrfaglig i styringsgruppen.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Tydelig forankring, stabile ressurspersoner, gode relasjoner i tjenestene og tett samarbeid med frivilligheten. Praktiske aktiviteter med fokus på mestring og sosialt samhold, systematikk i overgangsarbeid og jevn tverrfaglig dialog er nøkkelfaktorer for å lykkes.
Les sluttrapporten til Ressursteam - sammen om å sikre en trygg overgang
Kontaktperson: Hege Ekornrød Ulsnes, HegeEkornrod.Ulsnes@skole.siljan.no, 416 90 156
Rocket-Man
Tiltakets målgruppe
Kommuner, frivillige lag og foreninger, ungdomsskoler og videregående skoler
Tiltakseier
Eidanger idrettslag
Hovedmålsetning
Tilrettelegge for oppstart av inkluderende arenaer for å skape tilhørighet, trygghet og mestring gjennom aktivitet.
Beskrivelse av tiltaket
Eidanger IL har utviklet flere prosjekter med søkelys på inkludering organisert i et idrettslag. Rocket-Man er ett av disse tiltakene. Rocket-Man skal forebygge at unge mennesker havner utenfor, får vanskeligheter med rus eller på annen måte får en vanskelig ungdomstid.
Det har vært mange forespørsler fra kommuner, skoler og andre organisasjoner som ønsker å jobbe på samme måte.
Gjennom Rocket-Man 4ever ønsker vi å videreutvikle våre vellykkede inkluderingstiltak som er igangsatt via tidligere prosjekt-finansiering. Dette handler om å videreforedle gode erfaringer slik at de kan gå inn i varig, ordinær drift og spres til andre kommuner og lokalmiljøer.
Tiltaket skal:
- Legge til rette for oppstart av Rocket-Man i andre kommuner
- Gjøre prosjektet økonomisk stabilt og sørge for at Rocket-Man er et varig tiltak i ordinær drift
- Arbeide med formidling knyttet til utenforskap og rus på ungdomskoler og videregående skoler i Vestfold og Telemark
Les sluttrapporten til Rocket-Man
Kontaktperson: Thomas Fjeldstad, thomas@rocket-man.no, 404 51 189
Seeds of Empathy
Tiltakets målgruppe
Barnehagebarn på kort sikt, barn og unge i et lengre tidsperspektiv
Tiltakseier
Notodden kommune - oppvekst
Hovedmålsetning
Skape helsefremmende barnehager med innsats på økt sosial, emosjonell, og relasjonskompetanse, for å sikre inkludering
Beskrivelse av tiltaket
I stortingsmeldingen «Tidlig innsats og inkluderende fellesskap», blir det løftet frem hvor viktig det er at barn fra tidlig alder får god kompetanse innen sosial og emosjonell kompetanse. Det er for bedre å kunne nyttiggjøre seg læring, skole og fellesskap. Det er vist til sammenhenger av påvirkningsfaktorer fra tidlige barneår og grad av fullføring på videregående. Notodden kommune ønsker å skape inkluderende og helsefremmende miljø så tidlig som mulig, for å ruste barnet til alle overganger, fra barnehage-barneskole-ungdomskole-videregående-lærling/arbeidsliv. Notodden kommune mener at ved å gi barna flere mestringsstrategier tidlig som blant annet ved å innføre Seeds of empathy, vil det kunne bidra til å møte alle
innsatsområdene.
Seeds of empathy er et empatibyggende program i barnehagen, som gjennom jevnlige besøk av et spedbarn gjennom året skal lære og forstå egne og andres følelser og reaksjonsmønstre. De ansatte i barnehagen skal utdannes i hvordan de skal levere programmet, som har som målsetning å øke:
- Selvbevissthet og evne til å uttrykke følelser
- Selvregulering
- Sosial bevissthet
- Pro sosial oppførsel
I Seeds of empathy er det lagt stor vekt på høytlesning av spesielt utvalgte bøker. Bøkene tar opp 10 tema som blir gjennomgått i løpet av året.
Høytlesning er et viktig element i programmet. Det samsvarer godt med andre satsningsområder i handlingsplan for folkehelse i Notodden kommune også. Høytlesning kan bidra til at barn blir mer glad i litteratur, øke leseforståelse og leseglede. Noe varierende fra år til år, men det kan se ut som noe flere barn i
kommunen scorer lavere på lese- og regneforståelse, enn snittet i landet ellers (SSB).
Økonom og nobelprisvinner James Heckman, (Heckmankurven) forklarer at jo tidligere man investerer i menneskelig kapital, jo mer effektivt og økonomisk er det.
Tiltaket må sees i et langsiktig perspektiv og vil være av primærforebyggende og helsefremmende karakter.
Utdypende informasjon
Arbeidet med Seeds of Empathy er bygget systematisk opp.
- Lesestund: Barna får hver uke presentert én av ti temabøker, fulgt av en aktivitet. To instruktører har lest annenhver uke med sin egen formidlingstilnærming. Lesestundene har skapt gode samtaler og refleksjoner i barnegruppen, og temaene har engasjert barna emosjonelt.
- Familiebesøk: Hver tredje uke har barnehagen fått besøk av et spedbarn med forelder. Barna har fulgt spedbarnets utvikling fra rundt 3 til 10–12 måneder, og observert både utvikling, temperament og relasjon til den voksne. Instruktørene har brukt observasjonene til å knytte spedbarnets uttrykk til barnas egen utvikling og til forståelse for mangfold og ulike reaksjonsmønstre. Åpne spørsmål har hjulpet barna til å reflektere over mestringsstrategier, som hva man kan gjøre når noen gråter, og hva de selv ønsker i slike situasjoner.
Det unike ved å ha et spedbarn i gruppen er de ekte følelsesuttrykkene og avhengigheten av andres tolkning av signaler. Dette fremmer empati, ro og stressreduksjon i barnegruppen. Spedbarnet har skapt kontakt med alle barna uten forutinntatte holdninger.
Faglig utvikling for de ansatte i barnehagen: De som har hatt ansvar for familiebesøkene og lesestundene har fått en grundig opplæring. Hele personalet har deltatt på felles opplæring og fått innsikt i tankesettet bak Seeds of Empathy.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Det er gjennomført systematiske evalueringer på flere nivåer gjennom hele programperioden. Etter hver lesestund og hvert familiebesøk har ansatte fylt ut egenevalueringsskjema i tråd med fastlagt mal. Videre er det gjennomført skriftlige halvårsevalueringer av de barnehageansatte som har gjennomført programmet, etterfulgt av veiledning fra fagmiljøet i Canada.
For å sikre kontinuerlig læring og erfaringsdeling har det blitt gjennomført jevnlige styrersamlinger med fokus på refleksjon og evaluering av praksis. I tillegg har styringsgruppen evaluert programmet om lag fire ganger årlig, noe som har gitt en helhetlig oppfølging og mulighet for justeringer underveis.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Seeds of empathy er et program utviklet i Canada. De krever royalty for å bruke programmet, i tillegg til andre kostnader. Programmet er oversatt til norsk. Canada står for opplæring av personale og veiledning underveis. Hvis andre ønsker å begynne med Seeds of empathy, må de kontakte organisasjonen i Canada: international@rootsofempathy.org
Les mer på www.rootsofempathy.org
Les sluttrapporten til Seeds of Empathy
Kontaktperson: Signe Hordvei, signe.hordvei@notodden.kommune.no, 941 86 535
Tilpasset opplæring i språk- og arbeidslivskultur
Tiltakets målgruppe
Minoritetsspråklige lærlinger. Søkere til læreplass med språkutfordringer
Tiltakseier
Opplæringskontoret for offentlig sektor i Telemark. Samarbeidspartner er NAV Bamble
Hovedmålsetning
Øke andelen minoritetsspråklige som består fagprøven, har høy faglig stolthet og tilfredsstiller framtidas krav til fagarbeidere.
Beskrivelse av tiltaket
Vi har i mange år jobbet med norskopplæring av minotitetsspråklige lærlinger. Vi ser at en stadig større andel av søkere til læreplass, spesielt i helsarbeiderfaget, er minoritetsspråklig. Helse- og omsorgssektoren har et stadig økende behov for fagarbeidere.
Vi ønsker nå å forsøke ut nye metoder, ikke bare "tavleundervisning". Dette handler bl.a. om tettere kontakt med opplæringssted og bruke prøvestasjonen/demonstrasjonsrom aktivt i norskopplæring. Vi ønsker også å bidra til at søkere til læreplass, som oppleves å ha for dårlige norskferdigheter, består nødvendige norsktester og får læreplass og fagbrev. Vi prøver ut målrettet undervisning mot norsktestene kombinert med språkpraksis.
Utdypende informasjon
Den nye opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 2024, gjorde helsearbeiderfaget modulbasert, og i Telemarksmodellen kreves nå B1-nivå før kandidater kan få lærlingplass. Dette har påvirket hvordan prosjektet har blitt gjennomført i praksis. I den siste fasen har arbeidet derfor i stor grad vært rettet mot lærlinger som allerede har kontrakt, mens kandidater uten kontrakt først må oppnå nødvendig språknivå. De vil få tilbud om norskopplæring gjennom fylkeskommunen før de kan gå videre i løpet.
Undervisningen har hatt et tydelig fokus på muntlig trening, faguttrykk og praktiske situasjoner fra deltakernes arbeidshverdag. Denne tilnærmingen har gjort det lettere for deltakerne å knytte språklæring til konkrete arbeidsoppgaver. Norsklæreren har lang erfaring med minoritetsspråklige, og bruk av ulike læringsarenaer utenfor klasserommet har bidratt til økt trygghet og mestring.
For å styrke språkutviklingen ytterligere er KLAR-appen tatt i bruk som et supplement til undervisningen. OKOS sin digitale kompetansebok har vært et sentralt verktøy gjennom hele perioden og oppleves som en god støtte for både lærere og deltakere. I tillegg har OKOS sin prøvestasjon i helsearbeiderfaget fungert som en viktig undervisnings- og øvingsarena. Deltakerne har også fått styrket kunnskap om norsk arbeidsliv, i tråd med læreplanen for Vg3.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Jevnlige møter med prosjektaktørene, systematiske tilbakemeldinger fra deltakere og kommuner, samt resultater fra norsktester, antall lærlingplasser og fagprøver danner grunnlaget for den egenvurderingen vi har utarbeidet.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Avklare behov, etablere samarbeid og knytte til seg fagpersoner ved behov, samtidig som man bruker kompetansen internt. Tiltaket bør ses som en investering som gir flere mulighet til utdanning, styrker veien inn i arbeidslivet og bidrar til å forebygge utenforskap.
Les sluttrapporten til Tilpasset opplæring i språk- og arbeidslivskultur
Kontaktperson: Torill Gulløy, 481 19 831
Trygg ungdom FROG online
Tiltakets målgruppe
Ungdom
Tiltakseier
Lyk-z & døtre as
Hovedmålsetning
Digital førstelinjetjeneste, basert på den anerkjente lyk-z metoden, til flest mulig ungdom for å gi mulighet til relevant hjelp uten ventetid.
Beskrivelse av tiltaket
Den digitale førstelinjetjenesten, som blir basert på den anerkjente lyk-z metoden FROG, har som mål å nå ut til flest mulig ungdom for å gi mulighet til relevant hjelp uten ventetid.
Den digitale plattformen vil representere noe helt nytt og unikt i markedet ved sin spillemessige innretning til identitetsutvikling. Her snakker vi emosjonell innovasjon. Det handler om å trene opp måter å oppfatte, identifisere, forstå, og håndtere følelser på. Ved å gjennomføre et tilpasset innovasjonsløft kan ungdommen bl.a. bedre håndtere press, samarbeide, lytte, åpne opp for tilbakemeldinger, ta flere gjennomtenkte avgjørelser og tilpasse seg.
Den digitale plattformen vil via et åpent spill og en quiz kunne gi verdifulle smakebiter som kartlegger og synliggjør hva den enkelte har behov for av videre veiledning for å nå bestemte mål. Spillet vil komme med alternativer til hvor de kan henvende seg og sette dem i direkte kontakt med aktuell veileder i Norge.
Den digitale førstelinjetjenesten vil være en naturlig forlengelse av det lyk-z allerede leverer i dag, og ta oss mange skritt inn i den digitale framtiden. Dette vil også gjøre det mulig for lyk-z å ekspandere og dekke behovet vi møter i langt større grad enn vi klarer per i dag.
Vi har tro på at samlet sett vil det nye tiltaket føre til radikale skifter der ungdommene selv finner, tar initiativ til, og bruker løsningene.
Utdypende informasjon
Arbeidet har i stor grad handlet om å styrke både innholdet og funksjonaliteten i plattformen, samtidig som vi har lagt til rette for videre oppskalering. Plattformen er oppgradert og videreutviklet fortløpende i tett samarbeid med systemarkitekt, slik at feil rettes raskt og funksjonaliteten stadig forbedres. Dette har bidratt til at plattformen allerede er i aktiv bruk og har nådd rundt 150 nye brukere i 2024–2025.
En viktig del av arbeidet har vært å videreutvikle brukeropplevelsen rundt livsmestringsprogrammet FROG. Gjennom refleksjonsoppgaver utvikler deltakerne et personlig «livskart», et dokument som synliggjør visjon, identitet, kvaliteter og verdier. Oppgraderinger i plattformen har styrket dette arbeidet, og både trenere og deltakere fremhever livskartet som det mest verdifulle resultatet.
For å sikre kvalitet og skalering av metoden har vi produsert en rekke demovideoer av øvelser og faglig innhold. Dette er gjort ved å bruke egne FROG-instruktører og metodeutviklere, i samarbeid med lokal filmprodusent og profesjonelle fagressurser på foto og video. De første modulene er allerede ferdig produsert for raskt å kunne tas i bruk av nye partnere og lisenstakere.
Parallelt har vi utviklet opplæringsprosedyrer for nye leverandører, og startet arbeid med AI-muligheter og styrket kommunikasjon og nettverk mot brukere og partnere.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Prosjektgruppen laget to brukerundersøkelser, samlet svar og analyserte. Fokus var på livskartets brukervennlighet og synliggjøring av endringer.
Vi vet dette fordi vi gjennomførte to brukerundersøkelser – én for trenere og én for ungdom. Ungdom svarte på undersøkelsen ved fysisk oppmøte. Trenerne fikk undersøkelsen tilsendt på e-post. Resultatene vi oppgir i evalueringen er derfor basert på svarene og tilbakemeldingene fra disse undersøkelsene, med hovedvekt på kvalitative vurderinger fra brukerne av plattformen.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Tydelig metodebeskrivelse, standardiserte opplæringsløp og tilgang til ferdig utviklet innhold (videoer og øvelser). I tillegg kreves en brukervennlig plattform, tett oppfølging av nye aktører, og kvalitetssikring gjennom løpende evaluering og støtte.
Les sluttrapporten til Trygg ungdom - FROG online
Kontaktperson: Vera Lykseth, 920 30 322
Tverrfaglig samarbeid etter SE/IPS metode i lostjenester rettet mot ungdom
Tiltakets målgruppe
Barn og unge i alderen 12-30 år som står i fare for eller har falt ut av skoleløp eller står utenfor arbeidslivet
Tiltakseier
Bamble kommune, Frisk Bris
Hovedmålsetning
Implementere og forankre IPS-metodikk (Individuell jobbstøtte) for å hjelpe barn og unge til å delta i det ordinære skole- og arbeidslivet.
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket består i å implementere og forankre IPS metodikk (Individuelt jobbstøtte) for å hjelpe alle barn og unge som står i fare for eller har falt ut av skoleløp til å delta i det ordinære skole- og arbeidsliv.
IPS er en evidensbasert metode som er prøvd ut på voksne med moderate til alvorlige psykiske helseplager for inkludering i det ordinære arbeidslivet. Flere forskningsmiljøer har ytret ønske om å sette denne metoden i system for skoleungdom for å hjelpe flere til å fullføre skolegang for med det å få bedre forutsetninger for innpass i arbeidslivet. Bamble kommune har prøvd ut metoden i mindre målestokk gjennom skolelos-prosjektet og kan vise til gode resultater. For å kunne implementere og forankre metoden på tvers av hele organisasjonen, må IPS tilbudet tilbys alle barn og unge som står i fare for eller har falt ut av et skoleløp eller arbeidslivet. IPS metodikken som er tilpasset skoleelever baserer seg på følgende prinsipper:
- Målet er ordinær skole/utdanning
- Deltakelse på bakgrunn av eget ønske
- Oppfølging skal være integrert del av annen oppfølging rundt eleven (behandling, PPT m.m)
- Studiespesialisering skjer ut fra elevens interesser og ferdigheter
- Individuelt tilpasset økonomisk rådgivning mellom trygd/skole (eldre ungdom)
- Karriereveiledning starter med en gang en elev får tilbud om modellen
- Systematisk kjennskap til skolemuligheter i distriktet og relasjonsbygging med nøkkelpersoner for å styrke elevens muligheter til å gjennomføre et utdanningsløp
- Oppfølgingen er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset
Selve målsetningen i prosjektet er å forankre tiltaket i enhetene Velferd (helse) og Oppvekst (skole) for å sikre at tjenestene knyttet til helse, skolegjennomføring og arbeid er koordinert og samkjørt, og baserer seg på evidensbasert metodikk. Gjennom å forankre metoden vil det bidra til å skape en metodisk rød tråd i jobben som gjøres for at flest mulig unge skal lykkes med å delta i det ordinære skole- og arbeidsliv.
Les sluttrapporten til Tverrfaglig samarbeid etter SE/IPS metode i lostjenester rettet mot ungdom
Kontaktperson: Henning Bergeland, 415 88 695
Ung Framtid - Psykisk helse og familiestøtte
Tiltakets målgruppe
Barn og unge i alderen 0-20 år
Tiltakseier
Kragerø kommune
Hovedmålsetning
Forebyggende tjenester er organisert på en måte som bidrar til at flere barn og unge fullfører skoleløpet.
Beskrivelse av tiltaket
Tiltaket skal tenke nytt rundt hvordan tjenester innenfor
forebyggende arbeid for barn og unge i kommunen gis. Det legges i tiltaket opp til bred involvering av barn og unge, både for å kartlegge dagens tjenester i form av tilgjengelighet og om de er i tråd med barn og unges behov, men også for å gi innspill til hvordan tjenestene fremover skal være mest mulig i tråd med barn og unges behov.
I løpet av prosjektperioden skal forslag til ny organisering av forebyggende tjenester til barn og unge piloteres.
Tiltaket skal jobbe på tvers av kommunalområdene, og skal samarbeide tett med NAV, og Kragerø videregående skole. Det vil også være aktuelt å trekke inn frivilligheten i samarbeidet.
For å sikre systematikk og retning i arbeidet skal KS Veikart for
tjenesteinnovasjon brukes.
Utdypende informasjon
- Innsiktsarbeid: For å identifisere lokalt utfordringsbilde knyttet til skolefrafall og utenforskap, ble det gjennomført et omfattende innsiktsarbeid. I dette arbeidet har vi gjennomført både kvalitative og kvantitative undersøkelser med barn, unge og familier, ansatte, frivillighet og andre relevante aktører. Aktivitetene vi har gjennomført har vært både spørreundersøkelser, dybdeintervjuer, dialogmøter og workshops. Funnene ble oppsummert i en egen rapport, og sett i sammenheng med forskning og eksisterende kunnskap.
- Idéutvikling: Da utfordringsbildet var klart, satte vi i gang med idéutvikling. Vi startet med idemyldring for å få frem en rekke muligheter, før vi gjorde viktige prioriteringer med utgangspunkt i tenkt gevinst og økonomiske rammer. Dette ble gjort i samarbeid med både ansatte, ungdommer og foresatte. Denne prosessen ledet frem til forslaget om å etablere “Familieteamet” (første arbeidstittel).
- Utprøving og videreutvikling: Gjennom 2025 prøvde vi ut enkelte tiltak, som temakvelder og foreldregruppe for foresatte med barn med alvorlig skolefravær. Parallelt med dette jobbet arbeidsgruppa med å videreutvikle tilbudet, gjennom erfaringsdeling med andre kommuner, innspill fra ansatte, og evidensbasert kunnskap. Det ble også lagt en plan for nødvendig kompetanseheving for å kunne gjennomføre ønskede tiltak.
- Etablering: I 2026 etablerer vi det vi har valgt å kalle “Psykisk helse og familiestøtte” - et lavterskel psykisk helsetilbud for barn, unge og familier.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Evalueringen er gjort gjennom en variasjon av Forms-undersøkelser, samtaler, intern evaluering i prosjektgruppa og statistikk. Prosjektleder har lagt vekt på tett tilknytning til de ansatte ute i organisasjonen, og har jevnlig vært rundt på besøk. Tett og god dialog har gitt verdifull innsikt underveis.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Vi har stor tro på det å la et grundig innsiktsarbeid med utvidet medvirkning ligge til grunn for utvikling av nye tiltak. Se organisasjonen som helhet, og benytt ressurser og kompetanse på tvers av sektorer for å samle kompetanse inn i evidensbaserte tiltak.
Les sluttrapporten til Ung Framtid - Psykisk helse og familiestøtte
Kontaktperson: Solveig Stige, 959 43 559
Ungt innenforskap
Tiltakets målgruppe
Unge voksne
Tiltakseiere
Seljord folkehøgskole, AiR, Arbeid og helse, USN
Hovedmålsetning
Hovedmålet i prosjektet er å øke opplevelsen av livsmestring hos unge voksne og øke motivasjon for å starte/fullføre læretid, arbeid eller studier. Prosjektet tar sikte på å styrke tilbudet ved Seljord folkehøgskole og UngRehab-tilbudet ved rehabiliteringssenteret AiR.
Beskrivelse av tiltaket
Prosjektgruppa består av Seljord folkehøgskole (SFHS), nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering (NK-ARR) og rehabiliteringssenteret AIR. Både SFHS og AIR har kompetanse og erfaring med å jobbe med unge voksne. Målet med prosjektet er å tilegne seg ny kunnskap om målgruppen, identifisere behov og styrke tjenestene for å fremme ungt innenforskap.
Det er to hovedlinjer i prosjektet:
- Øke kunnskap om individene og gruppa. Kartlegge en rekke faktorer for å identifisere behov i tjenestene. Utvikle kartleggingsverktøy som kan benyttes pedagogisk av lærere og annet personell. Kartleggingen tar sikte på å lære mer om gruppa og ikke minst avdekke hva som skjer med dem etter et år på folkehøgskole eller fire uker på UngRehab-tilbudet på AiR
- Styrke tilbud og tjenestene ut ifra avdekket behov. Et eksempel på dette å utvikle rutiner og protokoller som lærere/andre kan følge for håndtering og forebygging av helseutfordringer. Prosjektet innebærer kompetanseutvekskling mellom aktørene, samt utvikle ny kunnskap om gruppen og utarbeidelse av nytt materiell.
Utdypende informasjon
Vi har brukt tid i prosjektet til å bli kjent med hverandre og organisasjonenes
faglige tilnærminger. Kompetansedeling har vært et vært et sentralt virkemiddel i prosjektperioden, gjennom hospitering av ansatte, faginnlegg og felles
arbeidsverksteder. Dette har satt oss istand til å dra nytte av den tverrfaglige kompetansen og det er noe som vil ha nytteverdi også utover dette prosjektet. Vi har vært nysgjerrige på å få økt kunnskap om målgruppen, og vi har utviklet et eget kartleggingsverktøy. Både utviklingsfasen og resultater fra kartleggingsverktøyet har vært med å forme retningen i utvikling av tilbudene.
Med bakgrunn i dette samarbeidet ønsket vi å utvikle et konkret samtaleverktøy som tar utgangspunkt i de unges egne styrker og ressurser. Mål og temaer ble drøftet gjennom et felles arbeidsverksted med ansatte fra Seljord folkehøgskole og Rehabiliteringssenteret AiR. Vi gjennomførte en pilot hvor vi gjorde en evaluering med de ansatte. Deretter koplet vi på et designbyrå som har bistått med design og konseptualisering. Dette har vært hensiktsmessig for å gjøre samtaleverktøyet attraktivt å bruke. Underveis i prosessen har vi hatt flere innspillsrunder med elever og stipendiater. Vår erfaring er at dette har vært veldig konstruktivt og det er har gjort implementeringen mye lettere.
Informasjon om hvordan egenevalueringen har vært gjennomført
Det har vært evaluering med de ansatte underveis for å kunne bruke videre i utviklingen.
Evaluering av SNAKKES med elevene som det er vist til er gjennomført digitalt og anonymt for å senke terskelen for å få ærlige tilbakemeldinger.
Hva skal til for at andre kan begynne med det vi har gjort?
Kontakte organisasjoner som dere enten er nysgjerrig på eller kjenner til, utover deres egen sektor. Sett av tid til felles arbeidsøkter og kompetansedeling. De beste løsningene finner man i fellesskap. Ta brukermedvirkning på alvor og involver målgruppen tidlig i prosessen slik at de får reell påvirkningsmulighet på hvordan sluttresultatet blir. Det er både veldig nyttig og inspirerende!
Se filmen som er utviklet i forbindelse med utviklingen av Ungt innenforskap.
Les sluttrapporten til Ungt innenforskap
Kontaktperson: Lill-Katrin Nyhus, lill-katrin.nyhus@arbeidoghelse.no, 986 19 987